– Det er på tide å begynne å gjøre noe, ikke bare prate

– Avstanden mellom de politiske ambisjonene om helse og omsorg som et næringspolitisk satsingsområde, og det som skjer i praksis, er for stor, sier Håkon Haugli, leder i Abelia, NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter.

For å håndtere eldrebølgen og økte utgifter må hver tredje nordmann jobbe med helse- og omsorg i 2060, samtidig som skattebyrden kan øke helt opp mot 65 prosent, ifølge Statistisk sentralbyrå og produktivitetskommisjonen. Siden 2010 er tallet på helsebyråkrater doblet, og i fjor passerte utgiftene til pasientskadeerstatning for første gang én milliard kroner.  

– Dette er ikke en bærekraftig utvikling. Norge må ta i bruk ny kunnskap og ny teknologi, som gir den enkelte av oss flere løsninger i hjemmet slik at vi kan ta vare på oss selv, samtidig som helsetjenesten tar i bruk nye verktøy, sier Haugli.

– Ambisjoner, men ikke handling
Næringslivet og politikerne er enige om målet, men Haugli mener det har skjedd alt for lite.

– I flere år har vi opplevd en tydelig politisk ambisjon om et samspill mellom de offentlige helsetjenestene og næringslivet, men vi har sett veldig lite av det. Det har ikke skjedd så mye. Nå er det på tide å begynne å gjøre noe, ikke bare prate, sier Haugli.

Han mener regjeringen fortsatt baserer seg på den «gamle» oppskriften, som er å øke bemanningen og øke kostnadene. Nå trengs det nytenkning i helsesektoren, sier Haugli, som etterlyser en kobling mellom offentlige anskaffelser og innovasjonsvirkemidler.

Fredag inviterte NHO, Legemiddelindustrien og flere andre helseaktører til «næringspolitisk verksted» på Næringslivets hus, der også helseminister Bent Høie (H) deltok. Næringslivet mener Norge har utmerkede muligheter til å gjøre helse til en ny vekstnæring, men sier at ballen ligger hos myndighetene.

Enkeltprosjekt
– Jeg opplever at næringslivet og helsetjenesten er enige om virkelighetsbeskrivelsen og at vi ønsker det samme. Likevel griper ikke tannhjulene godt nok inn i hverandre. Det er vellykkede pilotprosjekt der ute, som likevel ikke blir rullet ut i kommune-Norge, sier Abelia-lederen.

Som et eksempel nevner han brystkreft-køen ved Oslo universitetssykehus som ble fjernet etter hjelp fra et designbyrå.

– Det er tankevekkende når slike prosjekt gjennomføres med åpenbare og veldokumenterte effekter, men likevel blir stående igjen som et enkeltprosjekt. Hvorfor gjøres ikke dette flere steder? spør Haugli.

Skogen Lund: Framgmentert ansvar
Helse- og omsorgsdepartementet styrer ikke alle de offentlige virkemidlene for helsenæringen, og det kreves handling fra en rekke departementer, komiteer, etater og helseforetak i arbeidet for å bygge helsenæringen, påpekte NHO-direktør Kristin Skogen Lund i sitt innlegg.

– Myndighetenes ansvar for næringsutvikling innen helsesektoren, fremstår fragmentert for oss, så vi spør: Hvem i regjeringen har størst eierskap til næringsutviklingen innen helsenæringen? Og hvem har ansvar for å koordinere arbeidet med næringsutviklingen slik at det blir størst mulig effekt av hver krone som myndighetene bruker?

NHO ble ikke overbevist av svarene de fikk.

– Helseminister Bent Høie svarte ikke på oppgaven om hvordan Norge skal utvikle helse som næring. Vi savner konkrete svar på hva Høie mener skal til for å bygge en helsenæring. Høie påpekte at utviklingen av helsenæringen er sentralt satsingsområde i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Men dytter så det koordinerende ansvaret over på næringsministeren, mener fagsjef Helse i Abelia, Tarje Bjørgum.

Dagens Medisin har vært i kontakt med Helse- og omsorgsdepartementet, men statsråden hadde ikke anledning til å kommentere denne saken i dag.