Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

FORSKJELLER: Tabellen viser andelen av pasienter, med og uten demens, som fikk ulike typer smertestillende fra 2000 til 2011.

FORSKJELLER: Tabellen viser andelen av pasienter, med og uten demens, som fikk ulike typer smertestillende fra 2000 til 2011. Foto: Reidun Sandvik

Nidobling i bruk av opiater på sykehjem

Bruk av all smertestillende, særlig de sterkeste medikamentene, har økt kraftig på ti år.

Annons:

Det viser en kartlegging utført av stipendiat Reidun Sandvik ved Senter for alders- og sykehjemsmedisin (Sefas) ved Universitetet i Bergen. Hun har gjennomgått medisineringen til pasienter ved sykehjem i 14 kommuner i fire perioder; i 2000, 2004, 2009 og 2011.

FORSKEREN: Dette er Reidun Sandviks andre artikkel i sin doktoravhandling, hvor B.S Husebø er veileder.
Foto: Jørgen Barth/UiB.

Resultatene, som nylig er publisert i tidsskriftet Age og Ageing, ble først omtalt av Bergens Tidende. Studien viser at den samlede bruken av smertestillende er økt med 65 prosent fra 2000 til 2011. Bruken av paracetamol er mer enn doblet, mens bruken av de sterkeste medisinene (morfin og andre opiater) er nidoblet i samme periode.

Forskeren tror noe av årsaken kan være at smerteplastrene, som kom på markedet i 2004, har gjort det enklere å gi smertelindring til demente.

Avhengig av demensdiagnose
Sandvik fant forskjeller i medisineringen ut fra om pasienten hadde en demensdiagnose eller ikke. Blant annet er svake opiater mer hyppig forskrevet til dem uten demens.

– Vi ser at hele paletten av smertestillende blir brukt i mindre omfang til dem som har demens. Her kan vi nok forbedre oss, sier Sandvik til Dagens Medisin.

Syv medisiner hver i snitt
Dataene gir ikke svar på om sykehjemspasientene er under- eller overmedisinert. Men studien viste at den gjennomsnittlige sykehjemspasienten i gjennomsnitt fikk syv ulike medisiner i 2011.

– Dette tallet har økt siden 2000. Det kan være riktig behandling for noen, men syv medisiner i gjennomsnitt høyres mye ut. Helsedirektoratet har nylig initiert systematisk legemiddelgjennomgang, og det gjenstår å se om dette har effekt, sier Sandvik.

Bruk av flere medisiner øker risikoen for fall og skader, og Sandvik mener det er behov for bedre kartlegging av hvilke smerter sykehjemspasienter faktisk har.

Undersøkelsen

* I 2000 omfatter kartleggingen 1926 pasienter, i 2004 var antallet 1163, i 2009 var antallet 850 og i 2011 1858 pasienter.

* Andelen som får smertelindring er gått opp fra 34,9 til 57,6 prosent.

* Forskrivningen av paracetamol økte fra 22,7 til 48,4 prosent.

* Bruken av sterke opiater (fentanyl, buprenorphine, morphine, oxycodone) økte fra 1,9 til 17,9 prosent av pasientene.

 Vil ha bedre kartlegging
– Det trengs flere leger og sykepleiere på sykehjemmene, og grunnkompetansen om smerte må opp. De ansatte må bruke kartleggingsverktøy for smerte; ikke bare gi et medikament, men følge opp og undersøke om det virker. Personer som er demente kan ikke selvrapportere, og krever at vi gjør en ekstra innsats for å vurdere om pasienten har smerter eller ikke, sier Sandvik.

Ifølge Sandvik løper demente en større risiko for underbehandling av smerte. Hun understreker at aggresjon, irritabilitet og annen type uønsket atferd kan skyldes at pasienter har smerter.

Tendensen med økende bruk av smertestillende er den samme i våre naboland. Studier viser også at jo eldre man er, jo større er sjansen for at man bruker smertestillende, særlig for kvinner.

Sandvik, R., Selbaek, G., Kirkevold, O., Aarsland, D. & Husebo, B. S. (2016). Analgesic prescribing patterns in Norwegian nursing homes from 2000 to 2011: trend analysis of four data samples. Age and Ageing, 54-60, doi: 10.1093/afv184

Relaterte saker

Kommentarer

  • Hippokrates 15.03.2016 00.00.06

    Veldig bra at man husker på å lindre i større i grad også sykehjem brukerne. Kanskje man velger dette når man ser annen mangel på trøst og behandlingstilbud. Tror det er pas sitt beste at helsepersonell kke lar seg påvirke for mye av smertestillende og opiater sitt "dårlige" rykte.

  • lege 13.03.2016 11.46.23

    Meget gode poenger fra "pst". Jeg tror også at det dreier seg om at eldre mennesker faktisk betraktes som mindre verdifulle enn yngre og har lav status, dvs. tilstandene deres har lav status. Og hvem må stå til ansvar for overmedisinering og redusert livskvalitet hos eldre pga. ressursmangel? Hvis noen "gidder" å registrere noe- kanskje en linje fra tilsynsmyndighetene eller i Riksrevisjonsrapportene- men kommunene kan ustraffet fortsette sin uverdige behandling av eldre. At politikere og administrasjon ikke bryr seg- er ikke uventet- med det grøsser i meg når unnlatelsessyndene begås av helsepersonell- i stedet for at vi i samlet flokk burde protestere mot uverdige forhold og bruddpå menneskerettighetene (som er vist i rapport) ved sykehjem. Hvis alle sa ifra sammen, slapp en å bli varsler- og mobbet og skviset ut av ledelser. Problemet er, at det vil alltid være noen som skal slikke ledelsen opp etter ryggen- for et eller annet gode.

  • pst 11.03.2016 15.17.35

    Økt bruk av smertestillende hos eldre pas kan også være en indikasjon på helsetilbudets kvalitet. I mange tilfeller så skyldes et angivelig behov for smertelindring "primærfaktorer" som er behandlingsbare og påvirkelige på andre måter enn ved medikamentbruk. Dette kan jo være elementære ting som inneklima, støy, fysisk og psykisk naturlig stimuli. Men dette er gjerne tiltak som krever større resurser ut over det enkle som å "gi en pille". Og det ligger jo gjerne i vår natur at ting/problemer skal "angivelig løses" på enklest mulig måte. Kvalitet/etikk er gjerne ikke lenger et diskusjonstema, da man gjerne behandler sekundærproblematikk i stedet for da oftest en del mer resurskrevende primærproblematikk. Så er jo dessverre gjerne helsepersonell programmert på en slik måte at de i for stor grad ser denne pasientgruppens lidelser som normale ut fra deres status (alder) og derfor skal behandles ut fra alder og ikke reelle behov.

  • Tilsynslege 11.03.2016 12.37.47

    Dette avspeiler en utvikling hvor sykehjemspasientene er sykere og i større utstrekning innlegges til korttidsopphold pga fall og i forlengelsen av sykehusopphold. I tillegg økes kompetanse og bemanning slik at pasientene forhåpentligvis får bedre behandling. Selv om det også er overmedisinering av enkelte medikamenter.

  • lege 10.03.2016 13.42.35

    Andre forhold: Det er elendig dekning mht fysioterapi, kiropraktor og ergoterapi: mye lidelse og medisiner med bivirkninger kunne vært spart- i stedet for å dope ned folk når de kommer på sykehjem. Se på den dårlige dekningen av kvalifisert personale innenfor disse yrkene i kommunene- kronisk syke og eldre får faktisk ikke tilgang. De ringer rundt til fysikalske institutter som ikke vil ha "kronikere". Fysioterpeutene vil heller drive "heroisk" innsats for et "medaljehåp" som skal springe maraton

  • Eggen 10.03.2016 12.35.01

    Dette er en stor skamplett på primærhelsetjenesten. Frykten for avhengighet og misbruksproblematikk smitter over til sykehjemmet/hjemmetjenesten og som resultat loppes eldre for funksjonsnivå på grunn av unødvendige smerter og nedsatt funksjon. I mange tilfeller tror jeg pasientene kan være hjemme lengre ved tidlig oppstart av god smertelindring, slik at funksjonsnivå kan opprettholdes. Dette må starte hos sykepleierne og annet pleiepersonell. En manglende smertekompetanse kombinert med en frykt for a og b prepareter er med på å skape denne situasjonen. Jeg har ikke lyst til å måtte kjempe for at min far skal få korrekt smertelindring hvis han har behov for dette.

Nyheter fra startsiden

Fastlegeoppgjøret

– Useriøst av Høie

Brudd i forhandlingene om normaltariffen

KS oppfordrer kommunene til dialog med fastlegene2

Seksuelle minoriteter

WHO friskmelder fetisjister

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!