MOTSTANDER: - Rituell omskjæring har ingen ting med helse å gjøre. Det bør derfor ikke finne sted i det offentlige helsevesen, da dette gir et skinn av at det handler om helse, sier barneombud Anne Lindboe. Foto: Marius Hauge/Barneombudet

– Det er bra at leger protesterer

Barneombud og lege Anne Lindboe er glad for at få offentlige sykehus tilbyr omskjæring.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

– Det er bra at så få sykehus har opprettet et slikt tilbud og at leger fortsetter å protestere mot å utføre dette irreversible rituelle inngrepet som gjøres på små gutter uten samtykkekompetanse, sier barneombud og lege Anne Lindboe.

Hun viser til de oppsiktsvekkende lave tallene av rituelle omskjæringer utført i offentlig regi, som Dagens Medisin omtalte tidligere i dag.

Et drøyt år etter at Stortinget vedtok at rituell omskjæring av guttebarn skal være et tilbud ved offentlige sykehus, er 81 operasjoner utført. Ifølge regjeringen er det behov for 2000 inngrep årlig. Privatklinikker stod for cirka 345 operasjoner i fjor.

Rituell omskjæring

* Rituell omskjæring av guttebarn praktiseres av jøder og muslimer. På verdensbasis blir om lag hvert fjerde guttebarn omskåret. Under inngrepet fjernes forhuden fra penis.* I 2014 vedtok Stortinget at offentlige sykehus fra 1. januar 2015 skulle gi tilbud om omskjæring av gutter.* 65 av 169 stortingsrepresentanter var ikke til stede under avstemmingen.* Loven ble vedtatt til tross for motstand fra det barnemedisinske fagmiljøet.* Bakgrunnen for loven var at flere babyer var blitt alvorlig skadet etter å ha blitt omskåret under utrygge forhold. I 2012 døde en baby av blødninger i Oslo.* Ingen av de største private institusjonene, Aleris og Volvat, tilbyr omskjæring.

Vil ha streng privat regulering
Rituell omskjæring har «ingenting med helse å gjøre» og bør derfor ikke finne sted i det offentlige helsevesenet, mener Lindboe.
– Skal det være et slik tilbud i Norge bør det organiseres og reguleres strengt i det private helsevesen slik at det signaliserer at det ikke har noe med helse å gjøre. Foreldrene bør betale full egenandel.

Barneombudet har oppfordret helsemyndighetene til å få oversikt over komplikasjoner i forbindelse med omskjæring uansett hvor omskjæringen finner sted.

– Vi vet ikke om antall omskjæring har gått ned eller om barna fortsettes å omskjæres i utlandet til tross for at dette har blitt et offentlig tilbud.

– Høie svikter barna
Jenny Klinge, stortingsrepresentant for Senterpartiet, var blant de skarpeste kritikerne til omskjæringsloven.

– Jeg mener at rituell omskjæring bør forbys. Men når Stortinget bestemte at dette skal utføres i det offentlige helsevesenet, må helseministeren sørge for at det blir fulgt opp. Tallene viser at det er stor risiko for at guttene utsettes for større risiko enn nødvendig. Ben6t Høie svikter guttene som ikke får forsvarlig behandling, sier Klinge.

– Sykehusene gjør jobben sin
Sp-politikeren har ikke gitt opp håpet om et forbud mot det hun mener er «mishandling av små gutter».

– Det er viktig at alle på Stortinget som stemte for den nye loven, ser hvordan den virker i praksis og kan ta stilling til om det er bra nok. Hvis formålet med loven var å skåne barn for større risiko, så er det i strid med Stortingets intensjon at tallene for omskjæring i det offentlige er så lave.

Hun mener sykehusene gjør jobben sin når de nedprioriterer rituell omskjæring.

– Hvis Høie virkelig mener at det offentlige helsevesenet skal drive med omskjæring av forsvarsløse barn, må han stå for det og bevilge penger slik at det ikke går på bekostning av syke mennesker, sier Klinge.

Powered by Labrador CMS