Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

FRYKTER FOR REKRUTTERING: Rekrutteringen til sykehus uten akuttkirurgi bekymrer både radiolog Gaute Hagen (t.v.), indremedisiner Hanne Thürmer og anestesilege Oddvar Kvalsvik.

FRYKTER FOR REKRUTTERING: Rekrutteringen til sykehus uten akuttkirurgi bekymrer både radiolog Gaute Hagen (t.v.), indremedisiner Hanne Thürmer og anestesilege Oddvar Kvalsvik. Foto: Øyvind Bosnes Engen

Fagmedisinske foreninger bekymret for følgene av sykehusplanen

Dårligere rekruttering og svekket pasienttilbud. Det er noen av bekymringene til representanter for fagmiljøene dersom sykehus mister akuttkirurgi.

Annons:

I sin helse- og sykehusplan tar helseminister Bent Høie (H) til orde for at små lokalsykehus bør beholde indremedisinsk akuttberedskap, samtidig som akuttkirurgien fjernes. I et scenario som tar for seg sannsynlige følger av denne politikken, mister fem sykehus akuttkirurgisk beredskap.

Ledere for flere av Legeforeningens fagmedisinske foreninger frykter imidlertid at fjerning av akuttkirurgi vil ramme fagmiljø, rekruttering og pasientbehandling. Det kom frem under et møte på Stortinget, der representanter for de fagmedisinske foreningene for indremedisin, kirurgi, anestesiologi, radiologi, geriatri og gynekologi var blitt invitert av SV og Senterpartiet til å uttale seg om sykehusplanen.

– Fagmiljøet forringes
Norsk indremedisinsk forening er bekymret for at akuttkirurgi blir behandlet løsrevet fra sykehuset som helhet, og understreket at indremedisinere, kirurger, anestesileger og leger i utdanning utgjør en samlet akuttfunksjon.

«Når det ikke lenger er akuttkirurgisk vakt, vil mange indremedisinske pasienter heller ikke tas imot lokalt. Antall operasjoner er ikke avgjørende, men antall pasienter som vurderes, stabiliseres, startbehandles og følges opp etter operasjon på større sykehus», heter det i et notat foreningen har skrevet i anledning møtet.

– Utdanningsfunksjonen forsvinner, hvis man mister kirurgene. Det faglige miljøet forringes, og rekrutteringen blir dårligere. Det er selvsagt mulig å holde det gående som lokalmedisinsk senter over tid, men det er ikke det beste, uttalte Hanne Thürmer i Norsk indremedisinsk forening.

Hun mener premissene for sykehusplanen bør utfordres:

– Det står at det nærmest ikke er mulig å beholde akuttkirurgi på lokalsykehus, og at dette kommer til å måtte forsvinne fordi spesialiseringen går så fort. Jeg mener det er fullt mulig å legge relevante kirurgiske oppgaver til lokalsykehus i et samarbeid mellom store og små sykehus.

– Radiologi vil utarmes
Norsk radiologisk forening peker på flere mulige negative følger ved å fjerne akuttkirurgi, blant annet vanskeligere rekruttering av radiologer:

«En vesentlig del av utredningspanoramaet forsvinner hvis de kirurgiske akuttpasientene forsvinner, og man gjenstår med en høy grad av bare planlagte undersøkelser. Derfor vil det være faglig mindre spennende og mindre attraktivt for radiologer å arbeide ved de sykehusene som ikke har kirurgisk virksomhet», heter det i et notat foreningen har skrevet til møtet.

I tillegg peker foreningen på risiko for at sykehusene uten akuttkirurgi vil nedprioriteres når det gjelder standarden på utstyrsparken, at utdanningstilbudet til leger i spesialisering blir begrenset, at komplikasjoner etter radiologiske prosedyrer ikke vil kunne behandles like godt uten kirurg på vakt, og at behovet for akutt radiologi vil øke på indremedisinske pasienter, ettersom man ikke vil risikere å overse kirurgisk diagnose.

– Som konklusjon, vil radiologisk kompetanse utarmes på relativt kort sikt, uttalte leder Gaute Hagen i Norsk radiologisk forening.

– For liten aktivitet
Også nestleder Oddvar Kvalsvik i Norsk anestesiologisk forening frykter at fjerning av akuttkirurgien vil ramme rekrutteringen innen anestesiologi:

– Hoveddelen av vaktarbeid i dag er det som skjer på operasjon og intensiv. Tar man bort den kirurgiske delen av aktiviteten, vil det på veldig mange av lokalsykehusene bli for liten aktivitet til at det er spennende å jobbe der som anestesilege. Det blir en innsnevring av arbeidsoppgaver, som gjør at det blir mindre interessant å jobbe på sykehuset. Det vi er ganske sikre på, er at det vil bli vanskeligere å rekruttere anestesileger til slike sykehus, uttalte Kvalsvik.

Ifølge leder Nils Holand i Norsk geriatrisk forening har eldre pasienter med sammensatte lidelser et spesielt behov for en bred vurdering når de ankommer akuttmottaket:

– Flere har vært inne på at når en pasient kommer i akuttmottak, så finnes det ingen merkelapp som sier «indremedisin» eller «kirurgi». Det gjelder spesielt eldre med sammensatte lidelser. Det kan være noen som kommer inn med en kolsforverring. Men hva var det som utløste denne kolsforverringen? Det kan være et hjerteinfarkt, men det kan også være en blindtarmbetennelse eller en bukhinnebetennelse. Så kirurger har sin plass i vurdering av akutt syke, spesielt når det gjelder de eldre, uttalte Holand.

– Må operere mye
Leder Inge Glambæk i Norsk kirurgisk forening legger vekt på at kirurger under utdanning er avhengige av å operere mye, og at små sykehus dermed trenger å få oppgaver fra større sykehus.

– Uten akuttkirurgi vil verken LIS-leger eller turnusleger få noen god utdanning, og de vil ikke komme tilbake til det sykehuset, uttalte Glambæk.

Ifølge Thorbjørn Brook Steen i Norsk gynekologisk forening vil imidlertid fjerning av akuttkirurgisk beredskap i liten grad påvirke det gynekologiske fagmiljøet:

– De fødslene som i dag forventes å være aller vanskeligst – der vi forventer størst blødning eller mest komplisert kirurgi – de vil allerede i dag bli sentralisert til de store sykehusene. Vi trenger ikke nødvendigvis en vakthavende kirurg, men vi trenger en spesialist i radiologi, og vi trenger kirurger med traumekompetanse, uttalte Steen.

Relaterte saker

Kommentarer

  • Lege 15.01.2016 13.05.53

    Til Lege (kommentar 150116 kl 121032): Du har jo rett.Det er i realiteten byråkratene som har makten: pseudodemokrati. Byråkratene er ikke på valg- dessverrre. Hva skal man gjøre med det voksende, mektige byråkratiet som ser ut til å ha som hovedoppgave å ekspandere med stadig økende antall utvalg og systemer- som betaler lønningene deres og sikrer makten deres- og mindre faglighet og etikk? Byråkratiet fremstår som en kreftsvulst fullstendig ute av kontroll. Obama (og en rekke andre) vil løse kreftgåten og vinne kampen mot kreften, men jeg tror kampen for mange pasienter og helsepersonell står mellom skremmende mektige helsemyndigheter på den ene siden- og pasienter og deres hjelpere på den andre.Problemet blir nærmest uløselig føler jeg, når myndighetene har alibier i form av helsepersonell som sitter i sine direktørstillinger i byråkratiet - og har gått over til den andre siden. Gjelder legeetikken når man har byråkratstilling eller er en del av et nøye utvalgt "ekspertgruppe" som skal lage retningslinjer og råd? Hva når råd og retningslinjer fremstår som et bestillingsprodukt; de strider imot klinisk erfaring og virkeligheten og bygger på utvalgte studier- gode eller dårlige- og er blottet for sunn fornuft og hjertelag? Helsevesenet er i en dårlig utvikling hvor byråkratene styrer offentlig helsevesen rett i avgrunnen, tror jeg- med sine sykehusplaner, pakkeforløp for mennesker med psykiske lidelser, rigide retningslinjer som ikke passer enkeltindividet og tungroddhet. Helsevesenet er preget av det verste fra høyre- og venstresiden i politikken: Pasientene har blitt varer- objekter- mangel på solidaritet,tungroddhet og rigiditet. Vennlig hilsen noe pessimistisk kollega.

  • Quest 15.01.2016 12.35.04

    Sykehuset i Nordfjord uttaler at de etter et års tid ikke synes det er noe stort problem med pasienter som er i grenselandet mellom medisin og kirurgi. Jeg kan ikke skjønne det. Min erfaring fra mange år på medisinsk avdeling er at en stor del av de pasientene som er livstruende syke og behandles/reddes i et samarbeid med anestesi og kirurgi. Dessuten kommer det at mye kirurgi er utredning, etterkontroller og poliklinikk. Pasientenes reisevei synes ikke å få tilstrekkelig oppmerksomhet. I mange år har det vært ulike evakueringsveier for akutt abdomen, store traumer, små traumer, nevrokirurgi osv. Dette vil selvfølgelig fortsette og videreutvikles. Dessuten: Hvorfor snakkes det ikke lenger om at fagfolk kan reise mellom sykehus, for å undervise, for variasjon, for oppdatering, for opplæring? Det er virkelig mye en kan gjøre annet enn å kopiere en modell fra (geografisk) lille Danmark.

  • Lege 15.01.2016 12.10.32

    Til lege: Denne triste utviklingen startet for mange år siden, og eskalerte under de rød-grønne som jo hadde absolutt flertall. Erna og Co har videreført dette. Høie hadde alternative tanker i opposisjon, men ble lagt raskt i bakken av byråkratene når han ble minister. Ikke lett å vite hva en skal stemme på?

  • lege 15.01.2016 11.54.15

    Jeg fatter ikke hvordan befolkningen, via demokratiske valg, aksepterer så mye vanvittige beslutninger fra politikerne. Beslutninger som ikke er forankret i faglighet og høyt etikk, men forankret i en tanke om at pasienter er objekter på samlebånd, og at pasienter kan sendes frem og tilbake mileveis mellom sykehus- som en pakke- uavhengig av tilstand, at pasienter kommer med en post-it-lapp i panna hvor det står diagnose, slik at pasientene kan sorteres til rett avdeling, dvs. til rett sykehus. Jeg håper at regjeringspartiene får merke misnøyen ved neste valg.

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!