Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde
FASTLEGER FORSKRIVER MEST: Cirka 80 prosent av all antibiotika forskrives i primærhelsetjenesten. Her lanserer helseminister Bent Høie handlingsplan mot antibiotikaresistens, med fastlege Ola Sand ved Best Helse Nordstrand i Oslo som engasjert tilhører og medspiller. Foto: Lisbeth Nilsen

Høie med tiltaksplan for å redusere antibiotikabruk

Fem millioner kroner i år og en rekke tiltak mot fastleger og legevaktsleger, spesialisthelsetjenesten, sykehjem, tannhelsetjenesten og befolkningen skal få ned antibiotikabruken i Norge.

Publisert: 2016-01-07 — 13.32 (Oppdatert: 2016-01-07 — 13.49)
Denne artikkelen er over fem år gammel.
SAMSTEMTE: Fastlege Ola Sand (f.v.), Camilla Hansen Steinum, president i Tannlegeforeningen og leder av Allmennlegeforeningen, Petter Brelin, er alle samstemte om innsats for å forskrive mindre antibiotika. Foto: Lisbeth Nilsen

BEST HELSE NORDSTRAND/OSLO: Torsdag formiddag lanserte helseminister Bent Høie nasjonal handlingsplan mot antibiotikaresistens for å bekjempe antibiotikaresistens gjennom å redusere bruken av antibiotika.

Målet er å redusere antibiotikabruken i helsesektoren med 30 prosent innen 2020.

- Antibiotikaresistente bakterier er en av de største utfordringene for folkehelsen, sa Bent Høie på lanseringen av tiltaksplanen.

Handlingsplanen er en oppfølging av den nasjonale strategien mot antibiotikaresistens som regjeringen la fram i juni i fjor.

- Det brukes unødvendig mye antibiotika i dag, og bruken er ikke bærekraftig, heller ikke i Norge – selv om vi er et land som har relativt lavt forbruk av antibiotika enn mange andre land. Jeg er veldig glad for at både Tannlegeforeningen og Legeforeningen er med i dag og er med på laget for å kunne gjennomføre denne handlingsplanen, sa helseministeren.

Les hele planen her.

Viktige tiltak
Dette er noen av tiltakene i handlingsplanen:

 - Fastleger og legevaktsleger skal få tilbud om å delta i grupper med kollegabasert gjennomgang av egen forskrivningspraksis av antibiotika.

 - Fastleger, legevaktsleger og leger på sykehjem skal også få tilbud om individuelle veiledningsbesøk om riktig antibiotikabruk, kalt KUPP. De regionale legemiddelsinformasjonskontorene (RELIS) har i dag et pilotprosjekt i flere kommuner i Midt- og Nord Norge om riktig bruk av antibiotika, og prosjektet skal utvides fram mot 2020.

 - Fastlegenes elektroniske pasientjournal skal utformes slik at legene får hjelp til å ta riktige beslutninger om antibiotika. I løpet av 2017 skal elektronisk pasientjournal kobles mot faglige retningslinjer for antibiotikabruk.

 - Helsedirektoratet skal i løpet av året vurdere informasjonskampanjer mot befolkningen om antibiotikabruk og antibiotikaresistens.

 - Gyldighetstiden for resept for antibiotika skal reduseres. I dag er den på ett år. Målet er å redusere gyldighetstiden i løpet av 2017. Det skal også jobbes for å få pakningstørrelser mer på linje med anbefalt dosering.

 - De regionale helseforetakene vil i i år få i oppdrag å starte innføringen av antibiotikastyringsprogrammer i sykehus som skal redusere bruken av bredspektret antibiotika.

 - Tannlegeforeningen vil opprette en fagkomiteé som skal føre til at faglige retningslinjer for antibiotikabruk blir bedre kjent og implementert i tannhelsetjenesten.

- Jobbe for økt oppslutning om barnevaksinasjonsprogrammet og utrede et vaksinasjonsprogram for voksne.

Fastlegene har tro på planen
- Vi er glad for at regjeringen nå kommer med en handlingsplan som vi har tro på. Dette peker på mål vi er enige om, som er et ambisiøst mål og som vi har til tross for at vi er ganske gode i Norge. Det å være god betyr ikke at vi ikke kan bli bedre, uttalte fastlege og leder av Allmennlegeforeningen, Petter Brelin.

Han sier det er viktig for fastlegene å få støtte og veiledning ved forskrivning og tilbakemelding og statistikk på egen forskrivning – og han har tro på effekten av å informere befolkningen om riktig antibiotikabruk.

Pasienter som etterspør
President i Tannlegeforeningen, er enig med Brelin at det er mulig å bli enda flinkere enn i dag.

- Dette er en viktig sak som Tannlegeforeningen har jobbet mye med, også internasjonalt. Vi tror også at vi kan bli bedre, selv om vi mener at vi er ganske gode. Ofte er det pasientene som etterspør antibiotika, og da er det viktig for oss å ha gode faglige retningslinjer, sa Camilla Hansen Steinum i Tannlegeforeningen.

- Jeg tror at de fleste fastlegene er flinke, men vi kan bli bedre til å vente med å skrive ut samt skrive ut mindre bredspektret antibiotika, sa fastlege Ola Sand, som er medisinsk leder ved Best Helse Nordstrand i Oslo, der lanseringen fant sted.

Les også: Dette klarer ikke vi legene alene

Øremerker 5 millioner i år
Helse- og omsorgsdepartementet omdisponerer 5 millioner kroner i budsjettet for 2016 som øremerkes oppfølging av handlingsplanen.

Fire av millionene går til Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP), primært til kollegaveiledning. En halv million går til Helsedirektoratet for opprettelse av en nasjonal styringsgruppe og referansegruppe og et like stort beløp går til RELIS for å gjennomføre pilot om kunnskapsbaserte oppdateringsvisitter (KUPP) på antibiotikabruk.

Behovet for midler til å følge opp tiltakene i 2017-2020 vil bli vurdert i forbindelse med de årlige statsbudsjettene. Allmennlegeforeningen har tidligere uttalt at det trengs cirka 20 millioner for å implementere endringer i primærhelsetjenesten.

- Dette er en god handlingsplan, men om 5 millioner i år er tilstrekkelig, er jeg litt usikker på, sier leder Petter Brelin i Allmennlegeforeningen til Dagens Medisin.



Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem
  • Oddmund Suhrke 09.01.2016 15.42.08

    Informasjon til befolkningen er kanskje det viktigste punktet. De fleste spesialister i allmennmedisin kan dette. Og sikkert også de 1000 nye legene som kommer ut i praksis hvert år. Legevakt er det svake leddet, ettersom ca. 50 % av vaktlegene er tilfeldige vikarer.

  • Sykehuslege 08.01.2016 00.23.02

    Til "Fastlege": Meget bra! Jeg er enig med deg i dine synspunkter. Med vennlig hilsen sykehuslege, medisin.

  • Fastlege 07.01.2016 23.23.30

    Høie kan ikke forvente å få fastlegene med seg på laget uten at handlingsplanens forutsetninger drøftes grundig og med utgangspunkt i gode studier. "1. Det er mulig å forebygge tilstander som krever antibiotikabehandling" Handlignsplanen lister opp vaksinasjon mot influensa og pneumokokker i høyrisikobefolkningen, og revaksiasjon mot kikhoste i hele voksenbefolkningen. Det tilbys allerede influensavaksine og pneumokokkvaksine til utvalgte grupper - men noen av dem vil ofte ikke vaksineres likevel. Kikhoste ser jeg iallfall svært lite av - jeg regner med mange tilfeller går over uten at det søkes legehjelp, eller behandles med hostemedisin alene. Diagnostikken er ikke enkel utenfor epidemier. "2. Det brukes nå antibiotika unødvendig eller på feil måte" Hvordan har man kommet frem til at det første er et utstrakt problem? Og hvordan skal man balansere mellom å gi unødvendig og å ikke gi når det var nødvendig likevel? Det hjelper med erfaring, og retningslinjer. Men synd om flere ender opp med sepsis eller værre når de kunne blitt friske.

  • MK 07.01.2016 19.42.37

    Pasientene bør få god informasjon om riktig antibiotikabruk. Alt for mange drar til fastlege for å få antibiotika ved virusinfeksjoner og forskjølelser fordi de tror det vil hjelpe. Jeg har ikke det store inntrykket av at antibiotika blir brukt i like stor grad i veterinærtjenesten som hos fastlegen. Vær litt obs på en god utredning før valget faller på antibiotika. I matindustrien bør det nok også skje større endringer.

  • Helsepersonell 07.01.2016 19.04.47

    Dette er et mål vi må jobbe sammen mot på alle nivåer i helsevesenet og i samfunnet forøvrig. Vi bør forholde oss til og strebe etter en rasjonell og riktig forskrivningspraksis. Hele poenget vil være å på sikt redusere risikoen for resistensutvikling. Kort sagt: 'Vi må spare på kruttet til vi trenger det'. Dette er ikke hjernekirurgi og noe alle og enhver bør forstå og forhåpentligvis være enig i....??? Imidlertidig er det noen aspekter av samfunnet som det også bør settes fokus på.. Feks hva er rasjonale for å bruke antibiotika ved veterinærmedisin?? Videre bør en ta et skritt tilbake når det gjelder bruk av antibiotika ved matproduksjon / oppdrettsnæringen. Er dette rasjonell og riktig bruk av antibiotika?? Dette er en diskusjon jeg mener vi må ta på samfunnsnivå med harde evidensbaserte vurdering og ikke syning og sterke følelser. Det er såre vel og kjekt hva moderne vitenskap /veterinærmedisin kan oppnå med hjelp av antibiotika. Men hva er rasjonale bak?? Er det etisk og forsvarlig å bruke antibiotika til de formålene og i de volumene som blir brukt pr dags dato?? Bør vi som samfunn ikke fokusere på humanmedisin og avstå fra anbiotikabruk på dyr??? Just saying.. Kjør debatt.

  • Hans-Magne Ellingsen 07.01.2016 15.14.31

    Reduser bruk av sytemiske antibiotika preparat for å redusere resistensutvikling. Lokaltvikrende antibiotika gir ikke resistensutvikling (ekstremt lite sannsynlig står det i SPC til lokaltvirkende øredråper)

  • Lege 07.01.2016 14.04.59

    Jeg håper at man da også vil være oppmerksom på det motsatte- som fort kan bli resultatet- ved ensidig fokus på å få ned antibiotikabruken: Pasienter som lider unødvendig og pådrar seg komplikasjoner fordi legen ikke skriver ut antibiotika - når det skulle vært gitt- og for lite bredspektrert og ikke minst- i for små doser. Jeg har en del erfaring med svært syke pasienter som har fått alvorlige komplikasjoner og endt opp på sykehus, fordi fastleger og legevaktsleger ikke har gitt raskt nok antibiotika, ikke har vært konsekvente mht. å gi bredspektrert nok når de selv beskriver i journal at infeksjonen er alvorlig, og at det gis for lave doser. Pasientenes mulighet til fornyede vurderinger hos lege bør da bli bedre hvis tilstander skal sees an, men man må også ha med i betraktningen at for mange skrøplige pasienter vil stadige legebesøk, venting på pasienttransport og forsinkede fastleger og legevaktsleger i påvente av stadige vurderinger for å utsette og forhindre antibiotikabruk, være en stor belastning som kan gjøre dem enda sykere. Her er det viktig- som alltid- når overbehandlingsdebatten får overtaket- å tenke riktig behandling: Ikke for mye- men ikke gå i fella og skade pasientene pga. ensidig fokus på reduksjon- og gi for lite.

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!