FOR LITE EKSPORT: Det snakkes for lite om eksport i helsesektoren, ifølge Abelia-direktør Håkon Haugli. Foto: Heidi Widerøe/Abelia

– Handlingsplanen er svak på næringsutvikling

Abelia-direktøren etterlyser innovative anskaffelser i sykehussektoren og statlig medfinansiering til kommuner som prøver ut ny velferdsteknologi.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Helseminister Bent Høie (H) lanserte nylig regjeringens handlingsplan for innovasjons- og forskningsstrategien HelseOmsorg21. Ett av ti satsingsområder i strategien er «Helse og omsorg som næringspolitisk satsingsområde».

– Denne handlingsplanen er bedre for internasjonale selskaper som vil drive næringsutvikling basert på norsk forskning, enn den er for norske bedrifter som vil ut i verden, sier Håkon Haugli.

Han er administrerende direktør i Abelia, NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter, og sitter i HelseOmsorg21-rådet som skal følge opp strategien.

– Svak på næringsutvikling
Haugli mener handlingsplanen er sterk på forskning og kunnskapsgenerering, men svak på næringsutvikling – nærmere bestemt utvikling av velferdsteknologi, kommersialisering av norsk helseforskning og eksport av norske produkter og tjenester innen helse.

– Det snakkes generelt for lite om eksport i denne sektoren. Helse og velferd har store nasjonale fortrinn i Norge; vi har gode helseregistre og en teknologiglad befolkning. Samtidig er det et kjempemarked for velferdsteknologi ute i verden. Vår eldrebølge er for eksempel ingenting sammenlignet med Kinas eldrebølge, sier han.

 «Legger til rette for»
Dersom norske velferdsteknologibedrifter skal skape verdensledende løsninger, trenger de ifølge Haugli et hjemmemarked som etterspør teknologiske nyvinninger. Han etterlyser derfor offentlige anskaffelser som bidrar til innovasjon.

I handlingsplanen skriver regjeringen at den vil «legge til rette for» innovasjonsfremmede anskaffelser. Abelia-direktøren mener dette er for uforpliktende. Som mulige tiltak foreslår han at helseforetakene gjennom tildelingsbrevet fra regjeringen blir pålagt å gjennomføre innovative anskaffelser, og at de måles på innovasjons- og omstillingsevne.

– Få barrierer
– En del av disse tingene er det bare å gjøre. Vi trenger ikke enda en erklæring om at det er viktig, sier Haugli.

– Hva er hindrene mot innovative anskaffelser i dag?

– Juridisk er det få hindre; det handler heller om hvor i prosessen man begynner anskaffelsesprosessen. I dag begynner disse prosessene ofte med en beskrivelse av eksisterende teknologi. Man begynner ikke med å si at man har et behov, for så å gå ut i markedet for å finne den beste teknologien for å løse dette behovet.

Statlig medfinansiering
Haugli trekker dessuten frem statlig medfinansiering til kommuner som tar i bruk nye løsninger innen velferdsteknologi, som et grep for å skape næringsliv av helse. Dette var et tiltak som ble diskutert av HelseOmsorg21-rådet da strategien ble utformet.

– I det private næringslivet er det en fordel å være først ute på markedet. For kommuner er det ofte motsatt: Hvis man er først ute med en nyvinning, er det større risiko for å gjøre feil. Mange vil heller vente til nye løsninger har blitt prøvd ut av andre. Hvis staten går inn og bidrar, reduserer dette risikoen for kommuner som prøve ut ny teknologi, sier Haugli.

Vil satse på presisjonsmedisin
I november sendte representanter fra Abelia, Legemiddelindustrien, Oslo Medtech, Kreftforeningen, og Innovasjon Norge et innspill til regjeringen om satsing på næringsutvikling innen presisjonsmedisin:

«Basert på unike norske fortrinn kan vi lage en verdikjede og analysetjenester for presisjonsmedisinering med tilbud til pasienter og deres leger over hele verden. Med verdikjede menes en kjede med aktører, i hovedsak bedrifter, som skal kunne utføre tjenestene som er nødvendige fra sekvensering til analyse av genetisk informasjon i kombinasjon med annen medisinsk informasjon om pasienten», heter det i innspillet.

Organisasjonene anbefaler at det umiddelbart settes ned en arbeidsgruppe, med et budsjett på anslagsvis syv millioner kroner, som får i oppgave å legge frem en detaljert beskrivelse av en slik satsing skal realiseres – derunder utviklingskostnader, finansiering, driftsinntekter og -utgifter.

LES OGSÅ: Etterlyser tiltak for kunnskap om kommunehelse

Powered by Labrador CMS