«Klinikerne trenger forståelse av hvilke aspekter som ligger i alvorlighet»

Det såkalte Norheim-utvalget foreslo i sin rapport i fjor at de tre prioriteringskriteriene om helsegevinst, ressursbruk og helsetap, skulle erstatte dagens kriterier.

- Alvorlighet er knyttet til nåtiden
Men kriteriet om helsetap – tap av gode helseår – fikk kritikk fra ulike hold, og helseminister Bent Høie bestemte at man skulle droppe hele begrepet.

Regjeringen satte deretter ned et nytt utvalg, ledet av helseøkonomiprofessor Jon Magnussen.

Over 71 sider i en fersk rapport som legges frem onsdag, beskriver Magnussen-utvalget hvordan grad av alvorlighet bør vurderes når man skal prioritere i helsetjenesten.

Av fire ulike tilnærminger til hvordan man på gruppenivå skal beskrive alvorlighet, har gruppen falt ned på at absolutt prognosetap er den beskrivelsen som gir den mest dekkende beskrivelsen:

•  Hvor mange gode leveår som tapes som følge av for tidlig død og redusert livskvalitet i sykdomsperioden. Absolutt prognosetap vil være det samme som framtidig helsetap.

– Vi avviser helsetap over livsløp fordi vi mener alvorlighet er knyttet til fremtiden og nå-situasjonen. Én av tilnærmingene vi diskuterte, er for eksempel prognose. Spør du folk om hva de tenker på som alvorlig, er ofte det første de sier: «Hvor lenge har jeg igjen?», sier Magnussen. 
– Det er imidlertid ikke alt du dør av, og det er mer alvorlig å få en varig funksjonsnedsettelse når du er ung enn når du er gammel. Vi vil heller ikke relativisere, og regner ikke fremtidig helsetap i prosent. Så vi landet på absolutt prognosetap, sier Magnussen.

Prioriteringshjelp for leger?
Gruppen har også laget en annen versjon av alvorlighets-beskrivelsen, som ifølge rapporten skal være «særlig egnet» ved prioriteringer i klinisk praksis.
Denne sier at en tilstands alvorlighet vurderes ut fra risiko for død eller funksjonstap, graden av fysisk og psykisk funksjonstap, smerter, fysisk eller psykisk ubehag.

Magnussen viser til diskusjonene etter Norheim-utvalgets rapport, som viste at helsetapskriteriet var i strid med den allmenne oppfattelsen av alvorlighet.
Magnussen-utvalget har i arbeidet med rapporten spurt leger, beslutningstakere og pasientorganisasjoner om hvordan de oppfatter alvorlighetsbegrepet – og om hvordan det brukes i helsetjenesten.

«Trenger forståelse av alvorlighet»
– Svarene viser at det ikke er en allmenn forståelse av alvorlighet. Den øvelsen gjorde vi for å vise at det der ute i verden finnes ulike oppfatninger av dette, sier han og viser til Legeforeningens president Marit Hermansens kommentar i Tidsskriftet nylig: Her skriver hun at «Helseøkonomene har laget formler over liv og lidelse og klinikerne stritter i mot».

– Denne beskrivelsen er et svar på mye av kritikken. Klinikerne trenger forståelse av hvilke aspekter som ligger i alvorlighet, sier Magnussen.

– Får de det nå?

– Det får de med vår beskrivelse. Den er tilstrekkelig på dette nivået; den gir rom for klinisk skjønn.

Tydelig skille
– Vår rapport har et tydelig skille mellom tekstlig beskrivelse og det operasjonaliserbare på gruppenivå. Dette mener vi vil ta bort mye av støyen som kom etter Norheim-rapporten. Vi ser på helsetap i fremtiden og ikke i fortiden, sier Magnussen.

Når det gjelder å ta stilling til øvre grenser for betalingsvilje (QALY), har utvalget så å si kopiert Norheim-rapporten:

– Dette er et politisk ansvar og vi har ikke kunnet vise til nye beregninger eller studier som har gjort at vi kunne beregne noe nytt her.

«Alder ikke et kriterium»
Utvalget er også tydelig på at alder ikke er et kriterium.

– Når et medikament er godkjent, skal du få det enten du er 40 eller 70 år, sier Magnussen.

I rapporten pekes det på at kriteriet absolutt prognosetap i mange tilfeller vil være størst for sykdommer som rammer yngre mennesker og som fratar dem mange gode fremtidige leveår. Derfor vil dette vurderes som mer alvorlig enn sykdommer som fratar dem som rammes færre gode framtidige leveår.

– Dette er ikke et uttrykk for at eldre pasienter nedprioriteres, skriver utvalget.