Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

SPISSFORMULERER: – Pakkeforløp for kreft var en ventetidreform. Pakkeforløp psykisk helse er en kvalitetsreform, sier Kjell Åsmund Salvesen, fagdirektør i Helse Midt-Norge.

SPISSFORMULERER: – Pakkeforløp for kreft var en ventetidreform. Pakkeforløp psykisk helse er en kvalitetsreform, sier Kjell Åsmund Salvesen, fagdirektør i Helse Midt-Norge. Foto: Lasse Moe

Tjuvstartet med pakkeforløp

St. Olavs har allerede opprettet pakkeforløp for psykose. – For å måle hvordan det påvirker behandlingskvaliteten må Helsedirektoratet utvikle målbare kvalitetsindikatorer, sier fagdirektøren i Helse Midt-Norge.

Annons:
BEHANDLER LIKT: Helse Midt-Norge innfører standardiserte pasientforløp for psykoselidelser i hele regionen til neste år, ifølge fagdirektør Kjell Åsmund Salvesen.
Foto: Lasse Moe

OSLO KONGRESSENTER: – På St. Olavs universitetssykehus og i Helse Nord-Trøndelag har de allerede laget et pakkeforløp for behandling av pasienter med psykoselidelser. Det sa Kjell Åsmund Salvesen, gynekolog og fagdirektør i Helse Midt-Norge, under et foredrag om pakkeforløp for psykisk helse, på Nasjonal konferanse om psykisk helse og rus.  

– Vi jobber nå med å opprette et regionalt standardisert pasientforløp som innføres i 2016, slik at alle i Midt-Norge skal få et likt behandlingstilbud, sier Salvesen.


Tjuvstartet med psykose
Fagdirektøren forteller overfor Dagens Medisin at de startet med pakkeforløp for pasienter med psykoselidelser i Trondheim allerede i fjor, lenge før statsministeren annonserte at regjeringen vil innføre pakkeforløp for psykiske lidelser.

Salvesen sier at de så vesentlige kostnader fra behandling av psykosepasienter på St. Olavs universitetssykehus. Derfor fokuserte de på å standardisere behandlingsforløpene for pasientene med psykoselidelser.

“Det kan ikke være sånn at én får medikamentell behandling, mens én annen får ti år psykoterapi for samme lidelse. ”

- Kjell Åsmund Salvesen


Dyr behandling
– St. Olavs hospital får tildelt omtrent ti milliarder årlig. Seksten prosent av disse brukes på psykisk helsevern, sier Salvesen.

Videre forklarer han at det av disse midlene brukes om lag femti prosent på å behandle psykose.

– Rask hoderegning viser at det derfor brukes syv hundre millioner på behandling av pasienter med psykoselidelser, sier han.

Kvalitetsreform
Ifølge Salvesen vil standardiserte behandlingsforløp for psykisk helse, først og fremst påvirke kvaliteten på behandlingen.

– For å spissformulere litt, for å skille pakkeforløp kreft fra psykisk helse. Pakkeforløp for kreft var en ventetidreform. Pakkeforløp psykisk helse er en kvalitetsreform, sa han til forsamlingen.

Han pekte på at det er viktig å etterprøve behandlingen, når en standardiserer.

– Det er kjempeviktig at vi etterstreber å måle behandlingen som gis. Behandlingen skal være målbar og etterprøvbar. 


Variasjon?
Fagdirektøren fremholdt at variasjonen må ned:

– Jeg tror det aller viktigste er at når en har en diagnose, så bør en få samme tilbud om behandling. Jeg mener det er for mye uønsket og ubegrunnet variasjon i behandling av psykisk syke.

– Det kan ikke være sånn at én får medikamentell behandling, mens én annen får ti år psykoterapi for samme lidelse. Dere (fagfolkene i salen, journ. anm) må bli litt mer enige om hva innholdet skal være i behandlingen, manet han.


Dette er en pakke
– Pasientforløpene vi har laget består av en henvisning og utredning, et behandlingsforløp og oppfølging av pasienten, forklarer Salvesen til Dagens Medisin.

– Under henvisning og utredningen går behandler gjennom sjekklister, for å gi en diagnose, sier fagdirektøren.

Flyt-kart

Slik er flyt-kartet som Salvesen viste i sin presentasjon:

Klikk på bildet for å se stor utgave.

Salvesen forteller at disse sjekklistene skal baseres på helsedirektoratets veiledere for å diagnostisere og behandle psykiske lidelser.

Sjekklistene, og annen informasjonen om pasientløpene, har de samlet i et datasystem som er utviklet for kreftpakkeløpene. Systemet viser flyt-kart for hva som skal gjøres når pasienten henvises, og inneholder en informasjonsdatabase hvor en kan klikke seg inn på informasjonsmateriell om  behandlingsalternativ.  


Måler hva som gjøres
Salvesen forteller at de med datasystemet, elektronisk standardisert pasientforløp (ESP), ønsker å måle hva slags diagnoser som settes, hvilke sjekklister som brukes og hva slags behandling pasientene får.

Slik at de kan se hvor mange som får psykoterapi, og hvor mange som får medikamentell behandling. Imidlertid peker han på at det er visse registreringsutfordringer med målingene, ettersom de krever at mennesker registrerer hva som skjer med pasientene.

– Her er det visse utfordringer med at behandler kan sette feil kode, eller mangler tid til å registrere alt som gjøres med pasientene. Slik kan vi ende med feil resultat, på bakgrunn av dataene vi samler.


«Mål-utfordringer»
Fagdirektøren forteller at de allerede er i gang med å måle tidseffektivitet og behandlingsform i de standardiserte forløpene.

– Vi kan måle hvor lang tid det tar å vurdere henvisningen. Vi kan spørre hvor lang tid tar det før du kommer i gang med behandlingen? Hva slags type behandling fikk pasienten?, forklarer Salvesen.


– Dersom en oppdager at noe tok spesielt lang tid, så kan en undersøke nærmere for å finne flaskehalser og problemer, fortsetter han.

Fagdirektøren fremholder imidlertid at de foreløpig ikke kan måle behandlingskvaliteten – utover å måle om behandler har brukt korrekte sjekkliste, i diagnostisering og behandling.

– Foreløpig så har vi ikke kvalitetsindikatorer. Vi må utarbeide gode kvalitetsindikatorer. Indikatorer som måler god behandling er en viktig og naturlig del av de nye pakkeforløpene, når de kommer fra Helsedirektoratet. Fordi vi må vite hva vi skal måle, for å si noe om kvaliteten.

Salvesen oppgir ingen interessekonflikter.

Relaterte saker

Kommentarer

Kommentarfunksjonen er stengt.

  • Walter Keim 16.10.2015 11.13.06

    Det er ganske polemisk å skrive: “Det kan ikke være sånn at én får medikamentell behandling, mens én annen får ti år psykoterapi for samme lidelse. ” Men når det er sagt så reduserer 10 års behandling med antipsykotika "Recovery Rate" fra 50% til 5 %: http://home.broadpark.no/~wkeim/files/151013lmv.html

  • lege 16.10.2015 10.13.15

    Pasienter med samme tilstand, dvs. diagnose, har ikke nødvendigvis samme behov. Noen pasienter ønsker psykoterapi over mange år og er motivert for dette - og slipper da svært uheldige bivirkninger. Dette har Norge råd til- hvis det blir litt mindre brød og sirkus. Dette fremstår ikke som et kvalitetstiltak, men som et tiltak som skal sørge for at alle får lik - og like dårlig- behandling for å spare penger.

Nyheter fra startsiden

Behandling med blodfortynnende legemidler

Tre spørsmål kan forutsi blødningsfaren

VIL ENDRE OPPTAKSKRITERIENE TIL MEDISINSTUDIET

UiO vil teste medisinstudenter for «egnethet»16

NORSK STUDIE BLANT HJEMMEHJELP-MOTTAKERE

Dette er hovedgrunnene til innleggelse av eldre

Kommende DM Arena-møter

Tidligere DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!