Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

POSITIV UTVIKLING: – Vi må følge med på at den positive utviklingen fortsetter. Vi er opptatt av den relative kostnadsutviklingen i psykisk helsevern sammenlignet med somatikken, sier helsedirektør Bjørn Guldvog.

POSITIV UTVIKLING: – Vi må følge med på at den positive utviklingen fortsetter. Vi er opptatt av den relative kostnadsutviklingen i psykisk helsevern sammenlignet med somatikken, sier helsedirektør Bjørn Guldvog. Foto: Ingvild Festervoll Melien

Bedre produktivitet i psykisk helsevern

Produktiviteten økte mest i psykisk helsevern fra 2013 til i fjor, men kostnads- og årsverksveksten var større i somatikken. – Vi ønsker å følge med på ressurstilgangen, sier helsedirektør Bjørn Guldvog.

“Jeg mener at det har vært riktig at somatikken skulle få et løft, for det trengtes, men det må ikke gå på bekostning av psykisk helsevern.”

- Bjørn Guldvog, helsedirektør

Denne uken la Helsedirektoratet frem Samdata-rapporten 2014, med aktivitetstall for spesialisthelsetjenesten.

Rapporten viser økt aktivitet, men kostnadene har økt mer i somatikken enn i psykisk helsevern, og det har vært en større vekst i antall årsverk i somatikken enn i psykisk helsevern.

Størst økning i produktivitet, det vil si økt aktivitet per ressursinnsats, står psykisk helsevern for.

– Det er gledelig at produktiviteten bedres. Samtidig ønsker vi å følge med på ressurstilgangen, som ikke har vært like sterk som i somatikken siste år – selv om aktiviteten og kompetansen i psykisk helsevern har økt, sier helsedirektør Bjørn Guldvog til Dagens Medisin.

Økt aktivitet
Aktiviteten har økt for alle områder i spesialisthelsetjenesten fra 2013 til i fjor, men her har aktivitetsøkningen vært størst for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) og psykisk helsevern.

For eksempel økte antallet polikliniske konsultasjoner for voksne i psykisk helsevern med 5,1 prosent og med 7,3 prosent for TSB, mens økningen var på 3,5 prosent ved somatisk sykehus.

Derimot var kostnadsveksten på 4,2 prosent for somatiske sykehus klart større enn veksten i psykisk helsevern, som bare var på 0,7 prosent.

– Større vekst i pasientbehandlingen for psykisk helsevern er i tråd med oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene. Veksten i kostnader og i årsverk var likevel lavere i psykisk helsevern enn i somatikken, noe som betyr at man klarte å prioritere psykisk helsevern gjennom å utnytte ressursene bedre. Driftskostnadene vokste også mer i DPS-ene enn for de psykiatriske sykehusene, kommenterer Guldvog.

Oppdragsdokumentene
– I oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene for 2014 var kravet en høyere vekst på regionnivå innen psykisk helsevern og rusbehandling enn for somatikken. Viser tallene at det snarere har vært en motsatt utvikling?

– Vi har ikke grunnlag for å si det ut fra tallene i Samdata. Ressursinnsatsen har økt mer i somatikken enn i psykisk helsevern. Samtidig ser vi at aktiviteten totalt både i døgnbehandling og poliklinikk har økt mer i psykisk helsevern enn i somatikken.

– Hver behandler i psykisk helsevern har også hatt større økning i antall pasientkontakter enn hva tilfellet er i somatikken. I forhold til målene i oppdragsdokumentene, ser vi at regionene også greide å prioritere rusbehandling. Her var det større vekst i både årsverk, driftskostnader og polikliniske tjenester enn i psykisk helsevern og somatikk. Målet i statsbudsjettet for 2014 om utbygging av 200 nye døgnplasser innen rusbehandling ble også oppfylt, svarer Guldvog.

Kompetanseøkning
Antallet årsverk i psykisk helsevern økte med 1,2 prosent fra 2013 til 2014, og i samme periode ble det ansatt 3,5 prosent flere leger og 4,8 prosent flere psykologer.

Men veksten i årsverk har vært enda større i somatikken, med 3 prosent flere årsverk, og en økning av leger og sykepleiere på henholdsvis 3, 5 og 3,3 prosent.

Kompetanseøkningen, målt i antall årsverk med høgskole- eller universitetsutdanning var derimot høyere i psykisk helsevern enn i somatikken. For tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) var veksten i både årsverk og kompetanse enda større.

Sier ikke noe om kvalitet
Guldvog mener utviklingen tyder på at psykisk helsevern er styrket ved at flere pasienter får behandling.

– Vi må følge med på at den positive utviklingen fortsetter. Vi er opptatt av den relative kostnadsutviklingen i psykisk helsevern sammenlignet med somatikken. Jeg mener at det har vært riktig at somatikken skulle få et løft, for det trengtes, og det er budskap vi også har vært tydelig på. Men det må ikke gå på bekostning av psykisk helsevern.

– Bør det være et mål å få en større vekst i psykisk helsevern?

– Det rapporten ikke sier noe om er kvaliteten i tilbudet. Her må vi følge med på ventetider og på kvalitetsindikatorer. Vi må forsikre oss om at tilbudet er godt. Så lenge produktiviteten og behandlingstilbudet utvikler seg i positiv retning, så er utviklingen god.

– Men vi er spesielt opptatt av at pasienter innen psykisk helsevern skal få et bedre tilbud, og vi må forsikre oss om at produktivitetsutviklingen, målt i økt aktivitet per ressursinnsats, faktisk gir et bedre tilbud, sier Bjørn Guldvog.

Kommentarer

  • Helge Hagen 02.09.2016 06.03.32

    Hei. Har dere tallene for kostnader per døgnopphold ved Kronstad DPS i ett av de siste årene? Jeg vil sette pris på om dere kan videreformidle dette tallet til meg på email: helgehagen5@gmail.com. Mvh Helge Hagen (som dere sikkert husker fra "gamle" dager)..

  • Forvirret 19.10.2015 15.00.57

    Korrigering: Den største nedgangen i dekningsrate årsverk var fra 2012 til 2013.

  • Forvirret 19.10.2015 14.57.53

    Kanskje de skulle se litt nærmere på TSB (Tverrfaglig spesialisert rusbehandling) i Helse Nord. Her er årsverk (dekningsrate) redusert med 16%, samtidig som døgnplasser (dekningsrate) er økt med 14% fra 2010 til 2014. Den største reduksjonen i årsverk var fra 2013 til 2014. TSB i Helse Nord har, etter disse tallene, under 70% av ressursene per sengeplass sammenlignet med 2010, og pasientenes hjelpebehov er ikke reduserte. Som det poengteres i artikkelen har det vært en økning i poliklinisk aktivitet (polikliniske krav) i samme periode. Dette kan da umulig være en styrking av TSB, eller har jeg gått glipp av noe? Er styrking av TSB en økning i sengeplasser uten tilhørende midler, eller et bedret behandlingstilbud? Kanskje noen skulle ta innover seg at registreringer har økt, men at dette ikke nødvendigvis er en kvalitetsindikator. Kanskje man skulle sette noen mål om mer behandling, ikke administrering, av pasienter.

  • Lege 13.09.2015 12.01.08

    Helsedirektoratets ønskedrøm-pasientenes mareritt: http://morgenbladet.no/ideer/2015/09/likeverd-pa-samleband

  • Lege 08.09.2015 13.11.22

    Er Guldvog lege?

  • Johan Nygaard 08.09.2015 08.31.43

    Nå har vi alt for lenge funnet oss i at byråkratiet, politikken og lederkulturen tolker helsefagene med industrikapitalistiske begreper. Tiden er mer enn moden for at vi nå begynner å tolke byråkratiet, politikken og lederkulturen med helsefaglige begreper.

  • Psykolog 07.09.2015 08.34.06

    Helsedirektøren unnlater å nevne at endring i registreringspraksis er en sannsynlig årsak til produktivitetsveksten i psykisk helsevern. Jeg regner med at Helsedirektoratet er kjent med at f.eks. Helse-Midt har løst helseministerens krav om høyere vekst i psykisk helsevern enn i somatikk med å endre rutinene for registrering av aktivitet i psykisk helsevern.

  • Psykolog 07.09.2015 08.33.31

    Helsedirektøren unnlater å nevne at endring i registreringspraksis er en sannsynlig årsak til produktivitetsveksten i psykisk helsevern. Jeg regner med at Helsedirektoratet er kjent med at f.eks. Helse-Midt har løst helseministerens krav om høyere vekst i psykisk helsevern enn i somatikk med å endre rutinene for registrering av aktivitet i psykisk helsevern.

  • Lege 04.09.2015 15.14.49

    Hdir. skriver som vi frykter, at de tenker- masse teoretiske overveielser og bergninger på et byråkratisk språk- som om de skulle tilhøre en annen virkelighet. Det forferdelige er at de finner på å måle effektivitet av behandling av menneskers lidelse på denne måten. DM-red. gjør det klinkende klart ved sin kommentar-at det er mye teoretiseringer hos Hdir som forplanter seg til helsetjensten og menneskene der, og som fører til avhumanisering av helsesektoren. Mennesker kan ikke reduseres til tall. En skikkelig "grøsser".

  • Quest 04.09.2015 14.34.23

    Takk for forsøk på oppklaring. Imidlertid er nok spørsmålene mange fortsatt. Mange psykiske lidelser er langvarige og eller kroniske. "Teknisk produktivitet" kan høres ut som at en har "hastighetsmåler på svingdøra".

  • DM-red. 04.09.2015 14.02.24

    Håper dette er oppklarende for hva som menes med produktivitet i psykisk helsevern (ref. kommentar 3. september).. Forklaringen er gitt av fagavdelingen i Helsedirektoratet, som har jobbet med rapporten. «I SAMDATA-rapporten måles den tekniske produktiviteten, dvs. forholdet mellom aktivitet og ressursinnsats. Kvalitet og behandlingsresultat må følges med andre indikatorer. Produktivitetsforbedring er i SAMDATA dermed å forstå som større vekst i aktiviteten enn i ressursinnsatsen. I analysene som ligger til grunn for helsedirektør Bjørn Guldvogs uttalelse er ressursinnsatsen målt både ved kostnader til pasientbehandling og ved antall årsverk i tjenestene. Aktiviteten måles ved antall behandlede pasienter, ved antall døgnopphold og ved antall konsultasjoner i poliklinikkene. I psykisk helsevern hadde man fra 2013 til 2014 en realvekst på 0,7 prosent i totale kostnader. Samtidig økte antall behandlede pasienter med 2,3 prosent, antall polikliniske konsultasjoner økte 4,3 prosent og antall døgnopphold i psykisk helsevern for voksne økte 2,5 prosent. Dette innebærer også at gjennomsnittlig kostnad per døgnopphold reduseres og at antall konsultasjoner per behandler øker i poliklinikkene. Til sammenligning hadde man for somatiske tjenester en utvikling siste år der kostnadsveksten var større enn aktivitetsveksten (målt ved DRG-poeng og liggedager).»

  • Lege 04.09.2015 12.21.29

    Språk skaper holdninger, og holdninger skaper språk: Produktivitet!! Skulle tro man snakket om antall avkappede fiskehoder på en fiskefabrikk.

  • Quest 03.09.2015 21.40.14

    Produktivitet. Hva er det innen psykiatri? Er det antallet diagnoser, antall gitte behandlinger, antallet bedringer, antallet helbredet? Denne framstillingsmåten fra helsemyndighetene er beheftet med mye usikkerhet. Produktivitetbegrepet bør presiseres og den definisjonen som her brukes er neppe egnet.

  • Morten Svendal Hatlen 03.09.2015 18.23.51

    Nå er det vel ingen av de nasjonale kvalitetsindikatorene i psykisk helsevern som kan brukes til å si noe om kvaliteten i behandlingstilbudet?

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!