Nyheter for deg som jobber i helsevesenet. Annonser er kun beregnet for helsepersonell.

Annonser er kun beregnet for helsepersonell.

  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
LOKAL AKUTTKIRURGI: Mads Gilbert mener det er dårlig faglig belegg for å sentralisere akuttkirurgi, her under en demonstrasjon for å bevare akuttkirurgi på lokalsykehus onsdag. Foto: Per Corneliussen

– Ikke dokumentasjon for Høies lokalsykehusmodell

Påstanden om at sykehus med lavt pasientgrunnlag ikke kan opprettholde akuttkirurgi er udokumentert, ifølge Mads Gilbert.

Publisert: 2015-08-12 — 13.55 (Oppdatert: 2015-08-12 — 14.23)
Denne artikkelen er over syv år gammel.

Anestesilege Mads Gilbert ved Universitetssykehuset Nord-Norge er sterkt kritisk til helseministerens påstand om at det er nødvendig med et pasientgrunnlag på minst 60.000-80.000 for å opprettholde akuttkirurgi på sykehus:

– Så langt jeg har kunnet se, finnes det ikke noen form for vitenskapelig eller faglig evidens for dette tallet. Det finnes ingen kontrollerte forsøk eller randomiserte studier – det finnes altså ikke det vi ellers krever av dokumentasjon for å gjennomføre store endringer innenfor helsevesenet.

Uttalelsen falt under et møte arrangert av Senterpartiet på Stortinget onsdag. Hensikten med møtet var å hente inn innspill fra både fagpersoner og representanter for lokale sykehusaksjoner, i forkant av debatten som er ventet når helseministeren legger frem Nasjonal helse- og sykehusplan i oktober.

Modell for sentralisert kirurgi
Det var under sykehustalen i januar at helseminister Bent Høie (H) la frem tre alternative modeller for fremtidig sykehusstruktur. Den såkalte «Modell 3», som ifølge statsråden er den mest realistiske, innebærer en sentralisering av akuttkirurgisk beredskap.

Det finnes altså ikke det vi ellers krever av dokumentasjon for å gjennomføre store endringer innenfor helsevesenet
Mads Gilbert, anestesilege

Under sykehustalen uttalte Høie følgende: «For å drive akuttkirurgi kreves et pasientgrunnlag på minst 60.000 til 80.000 innbyggere. Det betyr at minst halvparten av dagens norske sykehus har for lite pasientgrunnlag». En rådgivende ekspertgruppe nedsatt av regjeringen har foreslått at tallet oppjusteres til 80.000-100.000.

Regjeringens endelige forslag til sykehusstruktur legges frem i Nasjonal helse- og sykehusplan.

Høy beleggsprosent
Mads Gilbert peker i tillegg på at mye kirurgi allerede er sentralisert, og mener det er en god balanse mellom det lokale og det sentrale tilbudet. Han viser til en OECD-rapport som konkluderer med at norske sykehus, med en beleggsprosent på nærmere 95, har et langt høyere sykehusbelegg enn OECD-snittet på 78 prosent. Den samme rapporten oppgir 85 prosent som en referanse for hva som er ansett å være den øvre forsvarlige grensen.

– Vi har i dag for få sykehussenger. Hvordan i all verden skal dette gå hvis vi skal legge ned sengene som lokalsykehusene representerer, uttalte Gilbert.

– Kartet stemmer ikke med terrenget
Stortingspolitiker Kjersti Toppe (Sp) er enig i at helseministerens påstand om pasientgrunnlag og akuttkirurgi er dårlig dokumentert.

– Jeg forstår ikke hvor regjeringen har dette tallet fra. Hvis departementet mener at de har dokumentasjon for dette, må de komme opp med denne dokumentasjonen. Kartet stemmer uansett ikke med terrenget. Det er mange sykehus som er velfungerende, samtidig som de ligger langt under denne grensen, sier Toppe til Dagens Medisin.

– Bør få konsekvenser
Foruten Gilbert, hentet Senterpartiet faglige innspill fra avdelingsoverlege Guttorm Brattebø fra akuttmedisinsk avdeling ved Haukeland Universitetssykehus og generalsekretær Hans Morten Lossius i Norsk Luftambulanse.

Toppe forteller at hun vil bruke innspillene til å forberede en alternativ sykehuspolitikk når helseministeren legger frem helse- og sykehusplanen. Ifølge Toppe taler de faglige hensynene for at det allerede i dag finnes en god balanse mellom det lokale og det sentrale kirurgitilbudet, og at lokalsykehusene i Norge jevnt over er robuste.

– Det er skremmende om dette ikke får politiske konsekvenser, sier hun.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

  • Oddmund Suhrke 12.08.2015 21.26.25

    Når det gjelder det høye belegget på norske sykehus, er det også et faktum at Norge har høyere antall innleggelser i forhold til folketallet når det gjelder akutte tilstander. Mye tyder på at den akuttmedisinske kjede ikke fungerer optimalt. Legevaktene har for lite fokus på det akutte. 70 % av henvendelsene har grønn kode, Turnusleger og medisinerstudenter står ofte i fremste rekke når det kommer akutte pasienter ved mange sykehus. Det er også svært mange reinnleggelser de første 30 dager etter utskriving. Løsningen er derfor ikke nødvendigvis flere senger, men bedre organisering; også i kommunal helsetjeneste, som oftest blir forbikjørt på veien til sykehuset.

  • Rette feil (i diagnose lag) 12.08.2015 16.27.12

    Det som nå er den store fordelen med alle de spissformulerte forståsegpåerne, de såkalte, nye grønne lokale...., er at de nå akutt også kan fikse opp i alt på en gang for alle de lite samkjørte, effektive og teknisk avanserte nasjonale..., for ikke å snakke om hva de nå akutt også kan få til på en gang for alle de venstrehåndsorienterte, ja de såkalte enøyde bandittene, kalt de manglende, internasjonale.... http://www.gomerblog.com/2015/08/respiratory-therapist-abg/

  • Kom 12.08.2015 15.52.07

    Nå har Norge hatt en rekke helseministre uten fagbakgrunn. Førstehjelpskurs til førerprøven holder ikke. Uten faglig innsikt er en helseminister uten evne til å stille gode nok oppfølgende spørsmål og derfor et meget lett offer for bråkratiet. Blir Kjersti Toppe den neste helseministeren?

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!