Om Liverpool Care Pathway

Astrid Musland, sosiolog med pårørendeerfaring, Tromsø

LIVERPOOL CARE PATHWAY (LCP), en tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende, omtales på nettsidene til Dagens Medisin.

Til dette vil jeg kommentere: I desember 2009 kom versjon 12 av LCP, men i følge helse-bergen.no er det fortsatt versjon 11 som ligger til grunn i Norge. Mens versjon 12 blant annet inneholder delmål om å følge med på behov for evt. intravenøs væske, næring og antibiotika, inneholder versjon 11 delmål om å seponere «uhensiktsmessige tiltak» der bl.a. antibiotika og intravenøs væske inngår.

FEILAKTIG PREMISS. LCP baserer seg på et feilaktig premiss, nemlig at det er mulig å forutse en pasients nærstående død. LCP-skjemaet nevner ulike kriterier som vanligvis vil være til stede hos en døende pasient; dette er vage og uspesifikke kriterier som åpner opp et stort rom for å ta feil.

Oppstart av LCP krever ikke pasientens samtykke, bare at vedkommende eller pårørende er orientert/konsultert.

SANNSYNLIG DØD. LCP legger til rette for ensartede handlinger orientert i en retning som gjør det svært sannsynlig at pasienten kommer til å dø, enten prediksjonen i utgangspunktet var sann eller falsk, sannsynlig eller usannsynlig.

Det ensartede ved handlingene handler bl.a. om opplæring i tenkemåten forbundet med «hospice og palliative care», og en orientering i retning av LCP-planens ulike delmål.

HAMAR-PROSJEKT. En spesielt tydelig illustrasjon på de ensartede handlingene kommer fram i et LCP-prosjekt fra Hamar, der praksiser fra en LCP-lindrende enhet i kommunen sammenholdes med praksiser i et sykehus: Av 28 kreftpasienter som døde på sykehuset fikk 25 % antibiotika «when dying»; av 30 kreftpasienter på lindrende enhet var prosenten null.

På sykehuset fikk 18 % kirurgiske intervensjoner siste måned; på lindrende enhet var prosenten null. På sykehuset var det 29 % som hadde «SC/IV/intrathecal» pumpe siste uke; på lindrende enhet var prosenten null.

På sykehuset fikk 43 % «rehydration when dying»; på lindrende enhet var prosenten null. På lindrende enhet hadde 100 % «no CPR recorded» og 100 % var erkjent som døende («recognition of dying patient»). Her er ikke tall fra sykehuset.

MEDIKAMENTELLE ANBEFALINGER. LCP-skjemaet angir medikamenter som respons på ulike symptomer, og diverse medisinsk teknologi som også kan være aktuelt nevnes ikke. Når de medikamentelle anbefalingene sammenholdes med opplysninger om medikamentene i Felleskatalogen, framstår de til dels som veldig farlige.

LCP-planen ser ut til å inneholde tilnærmet én standard for alle pasienter diagnostisert som «døende». I denne gruppa inngår pasienter med ulike sykdommer og ulike behov.

ET FORSØK PÅ Å NORMALISERE. Hospicemedisin var opprinnelig et tilbud for alvorlig syke kreftpasienter som ønsket å dø hjemme. Med det femårige nasjonale prosjektet «hospice og palliative care for gamle», som startet i 1998 med Bergen Røde Kors sykehjem som base, ble hospicemedisinen også innrettet mot sykehjemspasienter.

LCP framstår som et forsøk på å standardisere, universalisere, legitimere og normalisere hospicemedisinen, med sin skepsis til sykehusmedisin og medisinsk teknologi. Per juni 2015 var det registrert 359 brukersteder av LCP i Norge.

Mye tyder på at det hele er en stor skandale.

Ingen oppgitte interessekonflikter.