Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde
OMDISKUTERT: – Halvparten av oss kommer til å dø på et sykehjem, og ønsker vi da å bruke en metode som er så omdiskutert? Spør førsteamanuensis Bettina Husebø, leder av Senter for alders- og sykehjemsmedisin, Universitetet i Bergen. Foto: Jørgen Barth/UiB

Mener bruk av tiltaksplan bør stoppes

Tiltaksplanen Liverpool Care Pathway brukes ved over 350 ulike virksomheter i Norge, men fases ut i opprinnelseslandet. – Bør ikke brukes på norske sykehjem, mener Bettina Husebø.

Publisert: 2015-07-02 — 08.36 (Oppdatert: 2015-07-02 — 09.02)
Denne artikkelen er over seks år gammel.
Hadde vi hatt de samme ressursene ved sykehjem som på sykehus de siste fire ukene av pasientens liv, kunne vi kanskje trygt ha brukt LCP.
Bettina Husebø, førsteamanuensis og leder av Senter for alders- og sykehjemsmedisin, Universitetet i Bergen

Liverpool Care Pathway (LCP) er en sjekkliste/tiltaksplan for omsorg ved livets slutt. Den ble utviklet i England på slutten av 1990-tallet.

Tiltaksplanen kan for eksempel innebære at det ikke lenger gis medisiner, væske eller ernæring til pasienter som er vurdert å være døende.

Etter flere medieoppslag i Storbritannia i 2009-2012 på uheldige følger av å bruke LCP, er det nå bestemt at bruken av LCP i opprinnelseslandet skal fases ut.

For dårlig kompetanse
I Norge er det 359 virksomheter, ulike enheter og sykehjem, som bruker tiltaksplanen. Men fagmiljøet er svært uenige i bruken. 

Én av dem som mener Norge bør slutte å bruke LCP, er lege og førsteamanuensis Bettina Husebø, leder av Senter for alders- og sykehjemsmedisin ved Universitetet i Bergen.

Hun er klar på at kompetansen som forutsettes for å kunne bruke LCP er for dårlig:

– For eksempel brukes jo ikke avanserte katetere på sykehus når kompetansen ikke er der. Og vi vet at det er knapt med kompetanse på sykehjem og store utskiftninger blant personalet. Det må vi ha som utgangspunkt når vi diskuterer bruken av LCP.

– Hadde vi hatt de samme ressursene ved sykehjem som på sykehus de siste fire ukene av pasientens liv, kunne vi kanskje trygt ha brukt LCP. I Storbritannia har de ofte kalt planen for Liverpool Care Pass Away. Det kan hende LCP i seg selv er en god plan, men da lurer jeg på hvorfor den trekkes i Storbritannia. Derfor bør LCP ikke brukes ved norske sykehjem, sier Bettina Husebø til Dagens Medisin.

Legetilgjengelighet på sykehjem er avgjørende for at LCP skal kunne brukes, mener den engasjerte legen.

– Et sykehjem som har legetilsyn én gang i uken, og som på en onsdag lurer på om en pasient er døende, vil risikere å vente helt til tirsdagen etter for å få en bedømming fra en lege. I Storbritannia har de ofte kalt planen for Liverpool Care Pass Away. Halvparten av oss kommer til å dø på et sykehjem, og ønsker vi da å bruke en metode som er så omdiskutert? spør Husebø.

Rådet for legeetikk
I fjor høst ble Rådet for legeetikk ble anmodet om å ta saken opp til diskusjon. Brevet til Rådet var undertegnet Senter for alder- og sykehjemsmedisin ved UiB, Senter for medisinsk etikk ved UiO og Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse.

Bettina Husebø var en av dem som signerte brevet.

I brevet påpekes blant annet at mangelfull legeoppfølging kan ses på som årsak for innføring og bruk av LCP), at LCP-sykehjem ikke er utvikle tog testet for pasienter med demens, samt at Kunnskapssenterets rapport «Livets sluttfase» i 2014 ikke nevner LCP som vurdering og behandlingsalternativ.

Rådet for legeetikk skrev i sitt svar at de har drøftet saken og konkludert med at problemstillingen i hovedsak handler om medisinsk faglige spørsmål og derfor faller utenfor rådets mandag.

Skal evaluere tilbudet
Rådet sendte imidlertid et brev til Helsedirektoratet hvor Rådet ber direktoratet å vurdere LCP, eventuelt sørge for validering og hvilke kriterier som må oppfylles av faglig kvalitet for at metoden eventuelt skal kunne brukes.

Helsedirektoratet har nå utlyst anbudskonkurranse på evaluering av tjenestetilbudet til personer med behov for lindrende omsorg og skriver i sitt svar til Rådet for legeetikk 11. juni i år:

«Helsedirektoratet ser at det er viktig å fremskaffe et bedre kunnskapsgrunnlag i samarbeid med relevante fagmiljø for å kunne gi anbefalinger om bruk av kartleggingsverktøy. Når kunnskapsgrunnlaget vurderes å være tilstrekkelig, vil vi invitere til et fagseminar med bred involvert av fagmiljøene».

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem
  • Andresen 14.07.2015 12.03.28

    Meinar du det er ein underbehandling med henblikk på og gjev iv veske og ab. til dømes? http://www.jarlsbergavis.no/bjarne-johansen-91-ble-vurdert-som-doende-og-satt-pa-lcp-kviknet-til-da-han-fikk-vaske/s/5-76-93425

  • vip spl 14.07.2015 07.53.34

    Det er nett dine faglege argument som helsepersonel eg etterlyser når det gjeld god symptomlindring og pleie av døyande . dei har eg etterlyst fleire gonger. For og diskutere fagleg må eg fyrst for høyra dei . Kan eg tolka dine to seinste innlegg at du stiller deg bak det sosiologen skriv? Meinar du det er ein underbehandling med henblikk på og gjev iv veske og ab. til dømes?

  • Pederson 13.07.2015 16.04.49

    Argumentum ad hominem! eller argument mot mennesket, å tilbakevise et argument ved å gå til angrep på den personen eller organisasjonen som fremsetter argumentet i stedet for å tilbakevise selve argumentet. For eksempel: ein sosiolog har ikkje kompetanse innen god behandling og symptomlindring hjå palliative pasienter, eller ein sykepleier har ikkje kompetanse innen god behandling og symptomlindring hjå palliative pasienter!!!! Den primære aspekt av en feilslutning av relevans er at noen forsøker å støtte eller avvise et argument basert på informasjon som irrelevant for det argumentet. En ad hominem angrep eller argument er en av de enkleste og mest åpenbare måter som denne type feilslutning er begått. Kanskje "Bob", for eksempel, hevder at straffedømte forbrytere bør få lov til å ha rett til å stemme i USA. En ad hominem angrep mot Bob kunne inkludere det faktum at han er en dømt forbryter, sannsynligvis med detaljer om hans kriminalitet og annen informasjon om hans karakter ment å gjøre ham ser dårlig. Ingen av denne informasjonen har noe å gjøre med om forbrytere skal kunne stemme, men så en feilslutning av relevans har blitt begått.

  • vip spl 12.07.2015 18.28.27

    Linken du henviser til er skreven av ein sosiolog det kan vera intresangt nok. Men ein sosiolog har ikkje kompetanse innen god behandling og symptomlindring hjå palliative pasienter.

  • Pederson 10.07.2015 16.55.15

    http://www.dagensmedisin.no/artikler/2015/07/08/om-liverpool-care-pathway/

  • Toril Aina Edvartsen 06.07.2015 22.56.23

    LCP er en godt verktøy til bruk til alvorlig syke og dødende. Hva skal vi bruke? Hadde jeg skulle skrevet en ny oppgave tenker jeg: hvordan er hospicefilosofien innplementert i dagens palliative senger i alders psykriatien. Kan det være slik at de ikke får den lindringen de har krav på fordi det bare er psykriati der de ligger å skriker. I motsatt fall vil det være natulig at de også har samme behov i livets siste fase. Er det virkelig bare psykiatri når de er dødende? Denne gruppen er undervurdert i dagens symtomelindring og smerte lindring. Her må fastlegene som kjenner pasienten på banen og samarbeide med sykegjemslegen for å ivareta pasienter uten autonomi slk jeg ser det.

  • vip spl 05.07.2015 12.09.46

    Beklager og kalle deg ved feil navn Martina

  • vip spl 05.07.2015 12.08.00

    Marita og Pedersen: kva meiner dykk er god lindring av vanlege symptom og plager hjå døyande?

  • vip spl 04.07.2015 21.25.35

    eg etterlyser ein fagleg diskusjon på korleis ein best mogleg kan symtom lindra. Fyrst når eg for veta dykkar faglege val kan me etter mi oppfattning starte denne..

  • Pederson 04.07.2015 20.06.19

    Takk Martina! Sterke personangrep (latin argumentum ad hominem, «argument mot mennesket») å tilbakevise et argument ved å gå til angrep på den personen eller organisasjonen som fremsetter argumentet i stedet for å tilbakevise selve argumentet.

  • Martina 04.07.2015 19.19.36

    Jeg er enig med dr. pedersen. LCP er som giftsprøyte = preparater som skal sørge for at pas. mister bevisstheten + respirasjonsdepresjon + dyhedrering = Aktiv dødshjelp. http://www.dailymail.co.uk/news/article-2303136/Hospital-death-pathway-bribes-scrapped-Victory-Mail-ministers-end-payments.html

  • vip spl 04.07.2015 16.33.23

    etterlyser svar på mitt spørsmål. kva symptomlindring vil legene som på refererer til Lcp som respirasjonsdepresjon + dehydrering gjev til sine døyande pasienter? kva er dei faglege argumenta for og referere til Lcp på ein slik måte?

  • vip spl 02.07.2015 21.05.07

    til lege kva meinar du er god medisin? kva sympomlindring forordner du til dine pasienter i livet sin sluttfase?

  • Sykepleier 02.07.2015 19.39.41

    Det er en startdose, vanligvis på 2,5 mg (ser an pas selvsagt) og som kan titreres inntil smertefrihet. Når pas er tilnærmet smertefri vil jeg påstå at vi har funnet riktig dose ja. Det er veldig individuelt fra pasient til pasient hva de trenger av Morfin for å oppnå smertefrihet. Hva er dine erfaringer med LCP (hvis du har noen?) Hvorfor er du så negativ til Morfin som preparat? Og hvilke andre alternativer mener du er bedre for å sikre en god død for et døende menneske?

  • Pedersen 02.07.2015 19.12.17

    Er det morfin i riktige doser? http://www.oslo-universitetssykehus.no/omoss_/avdelinger_/kompetansesenter-for-lindrende-behandling_/liverpool-care-pathway-lcp_/Documents/Nyhetsbrev%20LCP/Aktuelle%20LCP%20dokumenter/De%20fire%20viktigste%20medikamenter%20for%20lindring%20i%20livets%20sluttfase_LCP.pdf

  • Sykepleier 02.07.2015 19.08.01

    Dr Pedersen, jeg skrev morfin i riktige doser. Da er det unødvendig å komme med linker om forgiftning og overdosering. Hva ville du ordinert til et døende menneske, ikke særlig kontaktbar,men med smerter og terminal uro?

  • Pedersen 02.07.2015 18.31.05

    LCP = respirasjonsdepresjon (høydose Morfin) + dehydrering

  • Pedersen 02.07.2015 18.20.00

    "Men kjære deg som kaller deg lege her inne... Har du virkelig så lite kompetanse i palliasjon at du oppriktig mener at morfin i riktige doser fører til respirasjonsdepresjon??" http://www.helsebiblioteket.no/forgiftninger/legemidler/morfin-behandlingsanbefaling-ved-forgiftning http://www.felleskatalogen.no/medisin/morfin-takeda-561671 Bivirkninger: Luftveier: Bronkokonstriksjon, respirasjonsdepresjon.

  • Anna Hansen 02.07.2015 18.15.33

    Elise, skriver gjerne senere. Står for hvert eneste ord.

  • Elise 02.07.2015 17.52.08

    Til Anna: "Skjema er eneste måte å tvinge folk til å tenke veien til den gode palliasjon i livets slutt fase"....hva slags faglighet er dette?

  • Sykepleier 02.07.2015 17.51.12

    Men kjære deg som kaller deg lege her inne... Har du virkelig så lite kompetanse i palliasjon at du oppriktig mener at morfin i riktige doser fører til respirasjonsdepresjon?? Og hva er isåfall alternativet?? Å dø med ulidelige smerter? Nettopp pga slike leger er LCP så viktig. Faktisk kan morfin være et særdeles godt medikament for å lindre dyspne og bedre pusten. LCP er et godt redskap for å sikre den døende riktig smerte-og symptomlindring. Legekommentaren her er et glimrende eksempel på hvilke kamper vi som jobber med lindrende behandling på en vanlig sykehjemsavdeling må ta for å sikre pasientene våre den behandlingen de har krav på... Sukk...

  • Lege 02.07.2015 17.18.38

    LCP = respirasjonssvikt (høydose Morfin) + dehydrering

  • Anna Hansen 02.07.2015 17.16.36

    En skam er at man tilbyr å fjerne et eneste bra hjelpemiddel som virkelig bidrar til at man kan ivareta de deøndes pasienters behov på et høyt faglig måte. Hva slags alternativ har du, Bettina Husebø? I de fleste norske sykehjem står kompetanse på dette område ikke i havlparten av det som dere har på Røde Kors. Det dere gjør er et forsøk til å frata en verdig behandling ved livets slutt. Skjema er eneste måte å tvinge folk til å tenke veien til den gode palliasjon i livets slutt fase. Hva slags alternativ har vi? Ingenting. Håper virkelig at man får beholde skjema!!! Sier det som geriatrisk og palliativ sykepleier som har jobbet hele livet på sykehjem.

  • Lege 02.07.2015 09.16.09

    Dette er en skam for Norge- hvordan man behandler de sykeste og skrøpligste av pasientene våre. At en slik løsning brukes,og at helsepersonell tillater at den brukes, er uetisk og ikke forenling med god medisin.

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!