Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Stans krigen om ME!

Vi får aldri en grunnleggende forståelse av hva en rekke av dagens prevalente plager egentlig dreier seg om hvis ikke samfunnsvitere og humanister går mer aktivt inn i forskningen.

Publisert: 2015-03-30 — 10.00 (Oppdatert: 2015-06-08 — 07.13)
Denne artikkelen er over seks år gammel.

Georg Espolin Johnson, lege og idehistoriker

JEG VISER TIL Jørgen Jelstads kritiske kommentarer i DM 4/2015 til min kronikk «Hvorfor er ME-pasienter så sinte?» i Dagens Medisin (2/2015). Jeg vet ikke om han er sint, men vi ser opplagt forskjellig på en del ting.

Dessverre kan det sikkert forekomme at ME-pasienter blir behandlet «med forakt, mistenksomhet og mangel på respekt» både i samfunnet generelt og i helsevesenet. Hvis Jelstad mener at dette representerer min holdning, kan han ikke ha forstått hva jeg har skrevet, verken denne gangen eller i en kronikk i Aftenposten i 2005 som han også henviser til.

PSYKOSOMATIKK. Jeg tror Jelstad er fanget i den forestillingen jeg tar avstand fra i kronikken i DM, nemlig at plager som er påvirket av psykologiske faktorer, er annenrangs og egentlig bare handler om å ta seg sammen. Ved sin henvisning til Ian Lipkins uttalelse: «When people who are scientists tell me this is not a real disease, (…) I refute it with facts», gir han uttrykk for at ved «real disease» har psykologiske faktorer ingen plass. Dette er alvorlig.

Det som egentlig provoserer Jelstad, er ikke min holdning til ME-pasienter, men at jeg har en annen oppfatning enn ham av hva som i mange tilfeller kan være årsaker og vedlikeholdsfaktorer. Å hevde at jeg dermed ikke tror på ME-pasienter, bare bygger opp under at han ikke aksepterer psykosomatikk som reelt.

SYNSING – OG FORSKNING. I kronikken «Kampen om årsaken» i Aftenposten 22. mai 2014, stiller Henrik Vogt følgende spørsmål (forenklet av meg): «Har det lidende mennesket selv på noen måte, bevisst eller ubevisst, noe med helseproblemets årsaker og utvikling å gjøre?»

Når jeg tror at svaret er ja, bygger det verken på enkeltstående pasientanekdoter eller synsing, slik Jelstad hevder, men på medisinsk, humanistisk og samfunnsvitenskapelig faglitteratur samt egen erfaring fra feltet.

Jeg ser ingen grunn til å forsøke å konkurrere med Jelstad om hvem som er mest vitenskapelig, men vil påpeke at det ikke er vitenskapelig bare å trekke frem forskning som støtter ens eget syn. Jeg vil henvise til to nylig publiserte dokumenter om ME. I rapporten «Beyond Myalgic Encephalomyelitis/Chronic Fatigue Syndrome: Redefining an Illness» fra den amerikanske, uavhengige non-profit-organisasjonen Institute of Medicine, anbefales det at ME omdøpes til Systemic exertion intolerance disease fordi dette angir mer nøyaktig hva sykdommen innebærer, nemlig det som kan oversettes til anstrengelsesintoleranse.

ÅPNE DØRER. Cochrane Database of Systematic Reviews, som på bakgrunn av alle tilgjengelige data av tilstrekkelig forskningsmessig kvalitet innenfor et område gir råd til beslutningstakere i helsevesen og helsebyråkrati, har nylig publisert rapporten «Exercise therapy for chronic fatigue-syndrome». Den konkluderer med at treningsbehandling kan redusere utmattelse sammenlignet med standard oppfølging eller ingen behandling. Treningsbehandling kan også ha positiv effekt på fysisk funksjonsevne, søvn og selvrapportert helse.

Rapportenes slutninger er ikke uten videre forenlige. Mitt anliggende er ikke å ta stilling, men å gjøre et poeng av at det er mye som fremdeles er uklart – uansett hvor mange artikler og rapporter man måtte klare å grave frem til støtte for sitt eget standpunkt. Jeg aksepterer usikkerheten og velger derfor å holde alle dører åpne.

STANS KRIGEN! Svært mange mennesker både i og utenfor helsevesenet lever i den tro at sykdom, helse, sunnhet og fungering er noe som medisinen og delvis psykologien har monopol på å forstå. Jeg er overbevist på at det er feil. Jeg tror at vi aldri kommer til å få en grunnleggende forståelse av hva en rekke av dagens prevalente plager egentlig dreier seg om, uten at samfunnsvitere og humanister mer aktivt går inn i forskningen med sine perspektiver. Mitt bidrag er i så måte et spedt forsøk, og jeg tror overhodet ikke jeg har rett i alt, men jeg er ganske sikker på at jeg har noen poenger som kan være verdt å merke seg av flere.

Jeg gjentar fra forrige gang: Stans krigen! Den bringer ikke noe godt med seg.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 06/2015

Relaterte saker

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!