Én av tre syke i jobb med nytt prosjekt

– Den store forskjellen fra tidligere er at man ikke skal trene på å komme i jobb gjennom utplassering. Man skal komme direkte ut i en jobb man har interesse for, sier Beate Brinchmann. Hun er psykologspesialist og leder av «Kom i jobb»-prosjektet ved Nordlandssykehuset.
I to år har «Kom i jobb»-teamet i Bodø arbeidet for å finne gode jobbmatcher mellom arbeidsgivere og arbeidssøkere med alvorlige psykiske lidelser. Dette er personer som i stor grad stenges ute av arbeidslivet, selv om mange ønsker å være i jobb.
Håper på permanent tilbud
– Denne pasientgruppen er i stor grad marginalisert ved at mange er utenfor arbeidslivet, som igjen får konsekvenser for hvor godt integrert man er i samfunnet. For samfunnet er det snakk om mye ubrukte ressurser, sier Brinchmann.
Siden oppstart har vel 100 deltakere vært innom prosjektet, og 50–60 av dem er aktive i dag. Vel halvparten av dem, rundt 35 personer, har fått fast jobb med ordinær lønn. Stillingsprosenten varierer og det er for tidlig å si noe om varighet av arbeidsforholdene. Arbeidstakerne skal følges av forskere i 15 år.
– Internasjonal forskning viser at man med vanlig, arbeidsrettet rehabilitering kan lykkes med å få 20 prosent ut i jobb. Så dette er vi svært fornøyd med, og vi satser på å få et permanent tilbud i Bodø, sier Brinchmann.
Arbeidsledig med stemmer i hodet
Én av dem som har fått seg jobb gjennom prosjektet, er Simon Engelien (23).
– Etter å ha gått arbeidsledig i over ett år, begynte jeg å høre ikke-vennlige stemmer i hodet, og jeg følte at livet hadde null verdi. Jeg tok kontakt med Nav og fikk oppfølging av psykoseteamet, forteller Engelien.
Nav ønsket etter hvert å tilby arbeidsrettet rehabilitering i industrien, men Engelien ønsket seg en «ordentlig jobb». Etter å ha diskutert jobbinteresser med en jobbspesialist i «Kom i jobb»-prosjektet, endte han opp hos Narvesen på Bodø lufthavn.
– Jeg har jobbet her i fire måneder, og det har endret livet mitt på så mange måter. Rutinene gjør at jeg har mer selvtillit, og holder stemmene mine i hodet nede. Nå har jeg også fått egen bolig, sier Engelien.
Hentet fra næringslivet
Ingen av jobbspesialistene som bistår jobbsøkerne, har helsefaglig bakgrunn. I stedet er de hentet fra næringslivet, noe Brinchmann mener er nøkkelen til suksess.
– Jobbspesialistene jobber tett på arbeidsgiverne for å finne riktig arbeidsplass. Dette er et tilbud til dem som ønsker jobb, uavhengig av hva vi tenker om deres symptomnivå. Det er ikke vi som kan si hvem som kommer til å lykkes, eller ikke. Det vet folk best selv.
Funksjonsmål
Forskeren sier det er vanskelig å få primær- og spesialisthelsetjenesten til å se arbeidsdeltaking som en av sine oppgaver.
– Dette er en viktig del av helsetilbudet, og ikke bare Nav sitt ansvar. Det er i veldig liten grad påvist at hvile er positivt for helsen. Samtidig vet vi mye om i hvor stor grad arbeid kan ha en positiv effekt for helsen og livskvaliteten vår. Funksjonsmål er like viktige mål på behandling som symptomnivå: Det viktigste er hvordan man fungerer i arbeidslivet, ikke hvor høye stemmene i hodet er, sier Brinchmann.
Bodø er en av åtte kommuner som tester ut modellen, men de nasjonale resultatene er ikke klare. Uni Helse er i gang med en randomisert kontrollert studie av 400 deltakere som har fått henholdsvis jobbstøtte sammenlignet med vanlig oppfølging. Resultatene er ventet neste år.