Fødselsleger: – Hdir forstår ikke forskjell på termin og alder

Helsedirektoratets presisering av en absolutt grense for senabort på 21 uker og 6 dager skapte nye problemer:
Alle må bruke eSnurra
På grunn av at det i Norge brukes ulike metoder for å bestemme svangerskapets lengde, vil det bli systematiske forskjeller rundt om i landet.
Les mer: Professor:  – Senabortgrensen er en skinngløsning
Derfor avgjorde Helsedirektoratet nylig avgjort at man skal bruke én metode for utregning av svangerskapslengde og termin, den såkalte eSnurra. I dag benyttes både eSnurra og Terminhjulet.
Les mer: – Vil kreve at alle bruker samme metode
Men seksjonsoverlege ved Kvinneklinikken i Bergen, Synnøve Lian Johansen, sier Helsedirektoratet blander kortene.
 – De forstår ikke forskjell på termin og aldersbestemmelse, der ligger kjernen, sier Lian Johnsen, og viser til at svangerskapsalder og termin er to ulike størrelser:
– Men i abortspørsmålet er vi imidlertid opptatt av hvor gammelt fosteret er. Med  avgjørelsen om å bruke eSnurra går direktoratet ut fra at alle svangerskap varer like lenge, og deres diskusjon har vært veldig vinklet på å sammenligne de to metodene, sier hun.
– Må følge retningslinjene
– Slik vi ser det er poenget å bruke datering utført tidligere i svangerskapet, og at man ikke må endre på aldersfastsettelsen som gjort tidligere i svangerskapet ved hjelp av ultralyd. Og når det gjelder kunstig befruktning så er det meningsløst å bruke datering ved rutineultralyd i uke 17-20 som utgangspunkt for aldersbestemmelse. Det kan også i slike tilfeller bli aktuelt med senabort og da er det underlig at man ikke skal bruke den faktiske alderen.
– Løsningen er å følge de internasjonale og nasjonale faglige retningslinjene som foreligger. Jeg skjønner ikke hvordan Hdir kan sette seg over dette, sier hun.
– Vil dette sikre likhet for loven over hele landet?
– Landet over bør følge samme prinsipp, men metoden man bruker bør avhenge av hvor langt i svangerskapet man er kommet og ta hensyn til andre opplysninger som kjent tidspunkt for befruktning. Poenget er ikke å bruke eSnurra eller Terminhjulet, men å datere så tidlig som mulig - og ikke endre aldersfastsettingen når man vet hvor langt svangerskapet er kommet. Det virker som Helsedirektoratets  hovedmål er å ha dette enkelt, og ikke nødvendigvis riktig, sier Lian Johansen.
Helsedirektoratet: - Den mest presise metoden
Avdelingsdirektør Torunn Janbu i Helsedirektoratet, har tidligere sagt til Dagens Medisin at eSnurra var den metoden som mest sannsynlig ville velges.
Hun viser til at Helsedirektoratet har gått gjennom store vitenskapelige undersøkelser som viser at eSnurra er mest presis til beregning både av termin og fosteralder.
 –  Terminhjulet er sammenliknet med både eSnurra og den gamle Snurra i et doktorgradsarbeid fra 2012 hvor eSnurra kommer klart best ut, sier Torunn Janbu .
Esnurra brukes i dag for å bestemme termin for rundt 70 prosent av norske gravide. 
 – Når det gjelder fosteralder, er konklusjonen at Terminhjulet og den gamle Snurra fungerer likt; såkalt likeartede feil- med hensyn til å beregne alder, mens den populasjonsbaserte eSnurra klart er bedre, sier Janbu.
Har bestilt vitenskapelig fremstilling
Hun sier Terminhjulet er utviklet etter undersøkelse av 650 kvinner, mens eSnurra er populasjonsbasert og utviklet etter målinger på omtrent 40.000 kvinner.
– Helsedirektoratets gruppe har i tillegg bedt om en vitenskapelig fremstilling av resultatene for aldersberegning fra Stavanger og Bergen, og til sammen inkluderer dette 70 000 gravide. Disse resultatene viser også at eSnurra er best.     
 
Abortlovens grenser for selvbestemt og for sen-abort er knyttet til svangerskapets varighet.
– Helsedirektoratet anbefaler derfor at det brukes den samme og best vitenskapelig dokumenterte metoden for å bestemme svangerskapets varighet i hele landet, sier Janbu.
Hdir om ultralyd: – Må ha vitenskapelig dokumentasjon
Torunn Janbu sier at Helsedirektoratet er godt kjent med at en ved CRL (Crown-Rump-Length) målinger tidlig i svangerskapet kan beregne alder og termin.
 – Tidlig ultralydundersøkelse har vært diskutert i Norge, men er ikke anbefalt som rutineundersøkelse av gravide. Dersom Norge i fremtiden ønsker å gå over til tidlig ultralyd, kan eSnurras metodikk fortsatt brukes med CRL mål, sier Janbu til Dagens Medisin.
– Skal man innføre metoden som Synnøve Lian Johnsen indikerer, savner Helsedirektoratet en vitenskapelig dokumentasjon av denne. I tillegg er det viktig at rutineundersøkelser lar seg etterprøve. CRL-målinger gjort i første trimester av en rekke ulike leger og jordmødre vil ikke kunne etterprøves på samme kvalitetsnivå som vi har i dag. Det er også uheldig at kvinner får beregnet termin og fosteralder ved forskjellige tidspunkt og metoder.
Helsedirektoratet har ikke særskilt vurdert prediksjon av alder og termin etter in vitro befruktede svangerskap.
 
Janbu sier Hdir  vel kjent med internasjonale og nasjonale retningslinjer.
– I Norge har vi et unikt system med tilbud om ultralyd i uke 17-19, for det meste utført av jordmødre med ettårig spesialopplæring. Gjennomførte evalueringer viser at dette fungerer svært godt.  Norge ligger for tiden også fremst i Europa hva angår populasjonsstudier, som gir mer korrekte resultater, for beregning av svangerskapets varighet. 
– Positivt
– Det er positivt at Lian Johnsen ser behovet for nasjonale prinsipper. Målet er ikke å datere så tidlig som mulig, men datere mest mulig korrekt og unngå flere ulike målinger og terminbestemmelser, sier Janbu.