– Større legevakter med dårligere kvalitet

De siste årene har mindre legevakter blitt lagt ned til fordel for større enheter med større nedslagsområder. For fem år siden var det 220 legevakter i Norge, mens tallet i dag er 191.

Forskere ved Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (Nklm) har, gjennom en spørreundersøkelse sendt lederne ved alle landets legevakter, kartlagt legevaktordningen i Norge.

Bekymret
«Legevaktene varierer fortsatt mye når det gjelder organisasjonsform, bemanning, opplæring og dokumentasjon», skriver forskerne i rapporten, som TV2 omtalte søndag.

– En del kommuner har slått seg sammen og laget interkommunale legevakter, slik vi har anbefalt for å få mer robuste ordninger. Men vi ser en trend til at dette ikke er blitt fulgt opp med bedre bemanning og bedre kompetanse, slik forutsetningen var. Det er vår bekymring, sier forsker og nestleder Tone Morken ved Nklm til Dagens Medisin.

– Vi ser at en del pasienter får lengre reisevei uten at de får bedre tilbud, slik vi hadde tenkt. Vi mener pasienter kan tåle litt lengre reise hvis det gir bedre kvalitet, men når de bare får lang reisevei, så er tilbudet dårligere, sier Morken.

Dette er hovedfunnene i rapporten:
* Åtte av ti legevakter har kun en lege på vakt på kveld, natt og helg.

* Bare en av fem legevakter har organisert bakvakt for lege i vakt.

* Til enhver tid på døgnet er 40 prosent av legevaktene også uten sykepleier i vakt.

* Fortsatt har bare vel halvparten av legevaktene skriftlig kompetanse- og opplæringsplan for lege i vakt og for sykepleier.

Har tro på forskrift
I regjeringens forslag til ny akuttforskrift, som er ute på høring, foreslås det at kompetansekravene til leger i kommunal legevakt skjerpes. Morken sier de ser lyspunkt ved at noen legevakter allerede har begynt å stille strengere krav til seg selv.

– Men veldig mye mangler, sier Morken.