Skjerper kravene til kompetanse på legevakten

OSLO/HØYRES HUS: I regjeringens forslag til ny akuttforskrift foreslås det at kompetansekravene til blant annet leger i kommunal legevakt skjerpes.
Akuttforskrift-forslaget var gjenstand for debatt da Norsk sykehus og helsetjenesteforening avholdt høringskonferanse om forskriften i Oslo torsdag.
Krever kompetanse
Her la Rune Hallingstad, fagleder for Samhandlingsreformen i KS, fram resultatene av en questback-undersøkelse utført blant landets interkommunale legevakter og kommuner.
Disse ble spurt om hvor mange av deres leger som har den formelle kompetansen som kreves i den nye akuttforskriften:
Kun en av 10 interkommunale legevakter oppgir at de har leger med tilstrekkelig formell kompetanse – altså den kompetansen som kreves i forslaget til ny akuttforskrift, ifølge undersøkelsen, der 249 kommuner - 58 prosent, og 65 interkommunale legevakter - 59 prosent, svarte i undersøkelsen, ifølge Hallingstad.
– Kommunene må handle
Professor ved Universitetet i Bergen, Steinar Hunskår, er leder for Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (Nklm). Han er ikke overrasket:
–  Det er derfor hele argumentasjonen for kompetansekrav er kommet. Vi må rett og slett hjelpe kommunene til å stille noen krav. Og så må de handle deretter sier Hunskår til Dagens Medisin.
 – Og et godt eksempel, som kan gå parallelt, er: Hvorfor har vi to utdannede ambulansepersonell i ambulansen? Fordi vi fikk det som et forskriftskrav med overgangsordninger. Da handlet sykehusene. Nå må kommunene handle, sier han.
Regler for bakvakt
Forslaget til ny forskrift omtaler også når det er nødvendig med bakvakt. Dette finnes det ingen lovregulering på i dag: Nå skal man dele inn legene i de som er vaktkompetente – altså ha legevakt alene – og de som ikke er det.
 – Kort fortalt betyr dette at turnusleger og andre, ganske «kortkomne» leger ikke lenger kan ha ansvaret for 50 – til 70.000 mennesker alene. Det mener vi, og tydeligvis departementet også. Det står seg ikke lenger, og det kan vi ikke tilby befolkningen – vi må rett og slett stille noen krav, sier Hunskår.
– Forskriften sier at fire grupper leger har denne kompetansen. De andre har den ikke. Og hvis de ikke har den, så må vi ha bakvakt, eller en annen med den kompetansen sammen med seg på vakt.
De fire gruppene er spesialist i allmennmedisin, leger i spesialisering i allmennmedisin som er kommet så og så langt, spesialister i visse andre fag, og tilsvarende leger på sykehus som er i spesialistutdanning i slike fag. 
Hunskår sier han er fornøyd med kompetansekravet.
– Men vi er ikke fornøyd med bakvaktdefinisjonene. Ifølge forslaget skal det stilles samme krav til det å ha bakvakt til som å ha vakt. Det skurrer. Bakvakten må ha mer kompetanse.
Vil ha mer enn "hyggelige råd"
Videre mener Hunskår at kravene til kommunene er for lite spesifikke.
– Om det ikke skal stå i forskriften, så mener vi at det må inn som krav; det kan for eksempel stå i slike forskrifter at «Helsedirektoratet skal komme med nærmere krav» eller at «departementet kommer med nærmere regler»; Vi mener dette bør komme med hjemmel i loven – og ikke bare som et hyggelig råd fra noen, sier han.
"Krav: - Ha en telefon"
Hunskår berømmer spesialisthelsetjenesten:
 – Det er veldig bra at spesialisthelsetjenesten ser at de er avhengig av en legevaktstjeneste som fungerer. Det er et veldig viktig signal. Videre vil jeg berømme departementet; vi var veldig kritiske for fem år siden med den kolossale ubalansen i forskriften: Den hadde en eller to paragrafer for kommunene – der den ene var et krav til at de skulle ha telefon - og 30 paragrafer for foretakene, det var liksom nivået. Nå har de virkelig tatt fatt, det skal de ha, sier han.