Foretrekker ADHD-medisin over tid

Etter en gjennomgang av kunnskapen som råder om lengre tids bruk av ADHD-medisiner, har lege og forsker Mats Fredriksen ved Sykehuset i Vestfold undersøkt voksne pasienter med ADHD som fikk legemidler for første gang.
Fredriksen disputerte i juni for sin doktoravhandling ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo.
Bedring knyttet til medisinering over tid
Undersøkelsen gikk over ett år, og viste at mange foretrakk å bruke ADHD-medisiner over tid, og at bedring hos mange var knyttet til lengre tids medisinering.
250 ADHD-pasienter ble undersøkt, blant disse hadde om lag 56 prosent ikke fullført videregående skole.
51 prosent hadde vært arbeidsuføre i minst ett år.
Høyere grad av hyperaktivitet-impulsivitet i barnealder var relatert til manglende gjennomføring av videregående skole - mens vedvarende høy grad av oppmerksomhetsvansker eller annen psykisk lidelse, var forbundet med lengre tids arbeidsuførhet.
Ved ett år oppfølging på behandling – dette omfattet 232 pasienter - brukte 70 prosent av pasientene fortsatt ADHD-medisin.
Tilbakegang av symptomer
Pasienter som fortsatte medisineringen, viste markert større tilbakegang av ADHD-symptomer og bedring av funksjonsmål enn de som hadde sluttet.
Forekomst av annen psykisk lidelse, eller bivirkninger av medisinen, var assosiert med lavere grad av bedring, ifølge studien.
Ingen alvorlige bivirkninger ble observert.
Fredriksens doktoravhandling omfatter tre studier, ifølge Universitetet i Oslo:
En sammenfatning av forskning på farmakologisk langtidsbehandling og en studie av sammenhenger mellom barne-ADHD-symptomer og avbrutt skolegang og lang tids arbeidsuførhet blant 250 voksne ADHD pasienter. I tillegg omfatter den en naturalistisk studie av ett års behandling med ADHD-medisiner av de samme pasientene.