Rapport som forplikter

HelseOmsorg21 har levert en omfattende og til dels imponerende forsknings- og innovasjonsstrategi. Spørsmålet er om man gaper over for mye.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

FOR FØRSTE gang foreligger en helhetlig forsknings- og innovasjonsstrategi for helse- og omsorgssektoren i Norge. HelseOmsorg21-rapporten har fått undertittelen «Et kunnskapssystem for bedre folkehelse». Det er en god understrekning av den store helseutfordringen i vår tid – økningen av de ikke-smittsomme sykdommene. På befolkningsnivå gir det store utgifter, tap av arbeidskraft og andre kostnader. I det «lille» påføres enkeltindivider betydelige helseskader.
Dernest poengterer undertittelen den enkle, opplagte, men samtidig utrolig krevende løsningen: Vi trenger mer og bedre kunnskap. Den må skje i form av økt kvalitet på helsetjenestene til befolkningen. Men kunnskapen må også tilkomme enkeltmennesket. Vi må ta klokere valg for vår egen kropp og sjel.
VISJON. Det var tidligere helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre (Ap) som tok initiativ til HelseOmsorg21 våren 2013. Etter regjeringsskiftet ga Bent Høie (H) arbeidet sin støtte. Det betyr at de to store partiene i norsk politikk kan ta eierskap – men også må føle forpliktelser – for de rådene og anbefalingene som nå foreligger.
 
Helseomsorg21 har en nesten besnærende enkel visjon: «Kunnskap, innovasjon og næringsutvikling for bedre folkehelse». De tre målene er i følge rapporten «komplementære og bør ha en likeverdig oppmerksomhet, og målbildet omfatter at flere politikkområder henger sammen».
DOBBEL EFFEKT. Helse- og omsorgssektoren er en stor og viktig samfunnssektor, og utgjør i underkant av 10 prosent av vårt bruttonasjonalprodukt. Utviklingen synes klar: Helsebehovene vil øke i fremtiden, ikke minst takket være at vi lever lenger. Samtidig vil mulighetene for å gi enda bedre diagnostisering og behandling øke.
I dette perspektivet synes erkjennelsen unison: Vil trenger mer kunnskap og innovasjon i norsk helse- og omsorgssektor. Dette må skje – som det heter i rapporten – gjennom «kvalitet, pasientsikkerhet, brukermedvirkning og effektivitet».
For å få til dette, må Norge lykkes med å skape kunnskap som også kan gi næringsutvikling og en sterkere helse- og omsorgsrelatert kunnskapsindustri. Ifølge rapporten kan det igjen «skape arbeidsplasser og økonomisk vekst». Og derav, for å sitere videre: «En slik dobbel effekt av investeringer i kunnskap og innovasjon vil være et viktig bidrag til et bærekraftig velferdssystem og til verdiskapning for samfunnet».
TODELT. HelseOmsorg21 har bestått at to deler, en strategigruppe og et topplederforum. Topplederforumet og strategigruppen er oppnevnt av Helse- og omsorgsdepartementet, og Norges Forskningsråd har bidratt med sekretariatet. Departementsråd Bjørn-Inge Larsen har ledet forumet. John-Arne Røttingen, Harvard- og UiO-professor, samt divisjonsdirektør i Folkehelseinstituttet, har ledet strategigruppen.
Under strategigruppen har fem arbeidsgrupper tatt for seg områdene (1) næringsutvikling, (2) forskningskvalitet og internasjonalisering, (3) kunnskapssystemet, (4) kommunesektoren og (5) globale helseutfordringer.
Alle gruppene har utarbeidet delrapporter for hvert sitt område. Disse rapportene er «selvstendige» og står «for gruppenes egen regning», heter det i rapporten.  Likevel har HelseOmsorg 21 «valgt å prioritere ti brede, men tydelige strategiske satsinger som bygger på innspillene og kommentarene i prosessen og anbefalingene fra de fem arbeidsgruppene».
STYRKE OG SVAKTHET. Bredden er rapportens styrke. Som man selv fremhever: «Helse- og omsorgssektoren er stor og kompleks og fordrer en bred strategi.»
Samtidig er de mange målene blitt rapportens store svakhet. HelseOmsorg21s «satsingsområder» omfatter (1) økt brukermedvirkning, (2) helse og omsorg som næringspolitisk satsingsområde, (3) kunnskapsløft for kommunene, (4) helsedata som nasjonalt fortrinn, (5) bedre klinisk behandling, (6) effektive og lærende tjenester, (7) møte de globale helseutfordringene, (8) høy kvalitet og sterkere internasjonalisering, (9) utvikling av de menneskelige ressursene og (10) strategisk og kunnskapsbasert styring.
KAMP. Målene – som nærmest spriker i alle retninger – bærer preg av at mange i strategigruppene har jobbet hardt med å få med sine ønsker og interesser inn i sluttrapporten. Her har Røttingen & Co sikkert forsøkt å få skrellet ned antall satsingsområder. Likevel virker det ikke som man er kommet helt i mål: Det er nå en gang slik at man ikke får «prioritert» ti ting på én og samme tid.
Det tar likevel ikke vekk hovedinntrykk av at rapporten er svært omfattende og grundig – til dels imponerende i sin konkrete tilnærming til de ulike saksområdene. Rapporten er delt inn i underkapitler, har egne tiltakslister for hvert kapitel, og navngir hvem som har ansvaret for at delmålene nås.
I SKUFFEN? Helse- og omsorgsdepartementet har fått sin forsknings- og innovasjonsstrategi. Dersom man legger dokumentet i skuffen vil det være en unnlatelsessynd. Det påligger Høie & Co et betydelig ansvar for å følge opp HO21-rapporten.
Norge må bli et foregangsland på helse og omsorg. Det vil kreve et betydelig arbeid.

Powered by Labrador CMS