Ikke-vestlige innvandrere rammes hardere av MS

En gruppe forskere fra Oslo universitetssykehus (OUS) og Universitetet i Oslo (UiO) har undersøkt om det finnes ulikheter i hvor alvorlig multippel sklerose forløper hos etniske nordmenn og hos innvandrere som har fått MS etter at de kom til Norge.
Konklusjonen er at ikke-vestlige innvandrere i Norge som får MS, har et alvorligere sykdomsforløp enn etniske nordmenn og innvandrere fra vestlige land.
De ikke-vestlige rammes dessuten av MS gjennomsnittlig i yngre alder.
Ikke bare gener
- Studien viser at vi må være mer oppmerksom på at MS kan opptre mer alvorlig hos ikke-vestlige innvandrere. Vi må gi dem en tettere oppfølging og bedre forebygging av sykdommen, sier Pål Berg-Hansen, som er hovedforfatter av rapporten. Han er nevrolog ved OUS og PhD-stipendiat ved UiO.
Forskere har lenge ment at forskjeller i forekomst av MS mellom ulike folkegrupper som lever i samme område, i hovedsak skyldes genetiske forskjeller.
Årsaken til endret risiko for MS etter migrasjon antas å ligge i miljøfaktorer som disponerer for sykdom.
Drikker ikke tran
En slik miljøfaktorer kan være D-vitaminmangel hos ikke-vestlige innvandrere, som ikke har den samme tradisjonen for å drikke tran, spise fet fisk og sole seg som nordmenn. En annen miljøpåvirkning kan være infeksjoner fra en fremmed virus- og bakterieflora. Videre kan røyking og overvekt i tidlig alder øke risikoen for MS, forteller Berg-Hansen.
Hovedkonklusjonene i studien er for øvrig i tråd med undersøkelser i andre land. En fransk studie har vist at nordafrikanske innvandrere i Frankrike utvikler MS raskere og får sykdommen i tidligere alder enn europeere.
En britisk studie har dokumentert at barn av asiatiske innvandrere får påvist MS i overraskende ung alder sammenlignet den øvrige britiske befolkningen. Forskningsresultater i USA tyder på at afroamerikanere har en mer alvorlig sykdomsutvikling enn MS-pasienter med europeisk bakgrunn.
47 MS-pasienter
Den norske undersøkelsen er foretatt blant 47 MS-pasienter i Oslo som har innvandret fra Midtøsten, Afrika og Latinamerika. De ble sammenlignet med 447 norske MS-pasienter og 48 MS-pasienter som har innvandret fra vestlige land. Innvandrerne fra vestlige land har ikke hatt et sykdomsforløp som skiller seg vesentlig fra etniske nordmenn.

Tiden fra symptomer blir oppdaget til MS blir diagnostisert, er signifikant kortere for ikke-vestlige enn for norske pasienter.
Videre viser studien at 70 prosent av ikke-vestlige har brukt MS-medisin, mot bare 48 prosent av de norske. Disse funnene taler også for at sykdommen utvikler seg raskere i den førstnevnte gruppen.
Studien følges opp
Pål Berg-Hansen vil nå følge opp prosjektet med å undersøke forekomst av MS hos forskjellige innvandrergrupper i Norge.
C. Smestad, L. Sandvik, H.F. Harbo og E.G. Celius er medforfattere av studien, som er publisert i European Journal of Neurology. Forskergruppen har også undersøkt om forekomsten av oligoklonale bånd (OCB) i cerebrospinalvæsken (CSF) er ulik hos MS-pasienter i de ulike befolkningsgruppene, men de har ikke funnet holdepunkter for det.
Hovedforfatteren opplyser at han har mottatt forskningsstipend fra Novartis og reisestøtte fra Novartis og UCB.