Bli klok med SKIL!

Senter for kvalitet i legekontor (SKIL) vil lage «pakker» for læringsnettverk mellom legekontor - og for kollegagrupper. Planen er å bruke uttrekk fra elektronisk pasientjournal og skreddersy ulike pakker.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Marit Hermansen, spesialist i allmennmedisin, fastlege, legevaktsjef og leder i Norsk forening for allmennmedisin
UNIVERSITETET I OSLO har etablert et fag som de kaller KLoK. Medisinerstudentene skal gjennom KLoK bli gode i Kunnskapsbasert praksis, Ledelse og Kvalitetsforbedring. Undervisningen foregår fra første til tolvte semester, ut ifra en tanke om langsgående læring tilknyttet ulike fag og faser i utdanningen.
Hvordan er det med oss allmennleger - er vi KLoKe på denne måten?
KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS. Kunnskapsgrunnlaget innen medisinen utvikler seg raskt, og allmennmedisinen favner bredt. Hvordan skal vi klare å holde oss oppdatert innen ny utvikling, og hvordan leser og tolker vi informasjonen som vi kommer over?
Primærhelsetjenesten er grunnmuren i helsetjenesten. Hovedmengden av medisinsk kunnskap, derimot, produseres i spesialisthelsetjenesten. Allmennmedisinen forventes i stor grad praktisert etter spesialistmedisinens kunnskapsrammer, og for allmennlegene blir spørsmålet dermed om kunnskapen passer til oppgaven?
Hovedutfordringen er å få tilstrekkelige midler til god og nyttig allmennmedisinsk forskning, men det er også et spørsmål hvordan kunnskapen formidles og mottas i allmennpraksis.
SE TIL DANMARK! Helsebiblioteket har samlet ressurser for allmennlegen med tips om hvordan denne kan holde seg faglig oppdatert - til bruk i pasientmøtet og til faglig fordyping. Samtidig vet vi at over 90 prosent av alle fastlegene abonnerer på Norsk elektronisk legehåndbok (NEL), og bruker denne som sin viktigste beslutningsstøtte.
Helsebiblioteket valgte vekk NEL, mens i Danmark kjøpte de danske regioner rettighetene til NEL, oversatte oppslagsverket til dansk og vedlikeholder det i henhold til oppdatert kunnskap og dansk virkelighet. Beslutningsstøtteverktøyet Lægehåndbogen er integrert i allmennlegenes elektroniske pasientjournal (EPJ). Se til Danmark!
LEDELSE. Fastlegekontorene er små tverrfaglige arenaer i kommunen. Selv uten å ha formelt lederansvar, må vi være oss bevisst på at leger har en faglig posisjon som gir oss autoritet.
I fremtiden vil helsetjenesten være av en slik kompleksitet at teamarbeid i mange tilfeller er helt nødvendig.
Evne til å lede er sjelden en naturgitt egenskap, og må læres for de aller fleste. Allmennleger må interessere seg for ledelse.
KVALITET. Mange ønsker å vite mer om kvaliteten ved fastlegekontorene.  Kommunene har ansvaret for allmennlegetjenesten, men ingen gode metoder for å vurdere kvaliteten på tjenesten.
Staten ønsker å vite mer om hva som gjøres ved fastlegekontorene. Fastlegene viser til en vellykket ordning - men hva vites egentlig om kvaliteten på arbeidet som utføres der ute på kontorene? Løser vi problemene på laveste effektive nivå? Søker vi samarbeid der det trengs? Har vi oppdatert viten som bakgrunn for våre beslutninger?
FORBEDRING. Vi vet at det er variasjon i sykmeldingspraksis, i henvisningspraksis og i medikamentforskriving. Det er rom for forbedring, også i en vellykket ordning.
Samtidig vet vi faktisk noe om hva som gir endring i praksis. Vi vet at det å få direkte tilbakemelding på arbeidet du gjør, medvirker til å endre praksis. Beslutningsstøtte som virker der og da, gir læring. Når du sammen med kolleger tar utgangspunkt i egen praksis og sammenligner deg med andre, gir dette endring i praksis mot bedre kvalitet.
SPESIALUTDANNING. KLoK må være livslang læring. Spesialistutdanningen i allmennmedisin går over fem år og fremmer rolleforståelse, kunnskapsbasert praksis og kvalitetsarbeid.
Spesialiteten i allmennmedisin er den eneste spesialiteten som krever resertifisering hvert femte år. Det må være et mål at alle fastleger skal være spesialister i allmennmedisin - eller i utdanning til spesialiteten.
SKIL. I januar opprettet Legeforeningen sitt Senter for kvalitet i legekontor (SKIL), et non-profit aksjeselskap med formål om å støtte kvalitetsutvikling og pasientsikkerhetsarbeid. Allmennlegene har tatt initiativet, men tilbudet skal også gjelde privatpraktiserende spesialister.
Da den reviderte fastlegeforskriften kom i 2012, fikk kommunene et tydelig ansvar for kvaliteten i fastlegetjenesten. Legeforeningen ønsker derfor å samarbeide med stat og kommune om SKIL. Kommuneoverlegene blir sentrale i å støtte og fremme kvalitetsarbeid på fastlegekontorene og er med i styret av senteret.
LÆRINGSPAKKER. SKIL vil blant annet lage «pakker» for læringsnettverk mellom legekontor og for kollegagrupper. Planen er å bruke uttrekk fra elektronisk pasientjournal og skreddersy dette for de ulike pakkene.
Pasienter med sammensatte og kroniske lidelser er en gruppe som trenger gode kommunale helsetjenester, og forbedring av samarbeid mellom fastlegekontor og kommunale tjenester vil være et sentralt område for SKIL. Avtalespesialistene vil få tilbud som kan gi forbedringer av kontordrift - og etter hvert også fagspesifikke tilbud.
Dette er som trening; det er ferskvare. For å drive på en KLoK måte, må vi hele tiden jobbe med egen læring og systemene på kontoret. SKIL skal hjelpe oss med det.
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 06/2014

Powered by Labrador CMS