Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Om «fosterreduksjon»

Den siste uken har flere medier satt søkelys på såkalt «fosterreduksjon».

Annons:

Reidar Pedersen, lege, filosof og forsker med professorkompetanse ved Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo

DET ER IKKE snakk om å redusere størrelsen på et foster, men om å abortere eller å ta livet av ett eller flere fostre i et flerlingesvangerskap - og samtidig bevare minst ett foster.

Selv med avansert medisinsk teknologi er risikoen for å abortere fostre som en ønsker skal overleve, stor - anslagsvis på 10 - 15 prosent.

«Fosterreduksjon» kan beskrives som en eufemisme. Finnes det noe bedre? En mulighet er «selektiv abort ved flerlingesvangerskap». Dette viser bedre at det er snakk om en utvelgelse av ett eller flere fostre, men ikke alle, når en kvinne er gravid med flerlinger.

Termen selektiv abort er også brukt der et foster aborteres på grunn av en tilstand eller egenskap ved fosteret. Dette er ikke nødvendigvis tilfellet ved selektiv abort ved flerlingesvangerskap, der begrunnelsen kan være sykdom hos ett eller flere av fostrene, mors helse eller foreldrenes livssituasjon. Det kan også være fare for livet til alle fostrene rett og slett fordi de er så mange, uansett hvor friske de og kvinnen er.

ANNERLEDES? Et viktig spørsmål er om dette er noe annet enn «vanlig» provosert abort. Her er noen særtrekk:

- Foreldrene ønsker at minst ett barn skal bli født.

- Det er en relativt stor risiko for å ta livet av øvrige fostre.

- Man må velge - hvem skal få leve?

- Foreldrene kan senere i sterkere grad bli minnet om at her kunne det ha vært ett barn til.

- Foreldrene kan ha fått assistert befruktning (øker sannsynligheten for flerlingefødsler).

- Noen ganger vil det være antallet barn - minst ett for mye - som er utslagsgivende for foreldrenes ønske.

- Det kan åpne for at kvinnen velger bort fostre på grunn av «feil» kjønn eller andre egenskaper som de færreste vil mene er legitime grunner for abort.

- Selve inngrepet krever mer avansert teknologi og kompetanse.

- Det er trolig noe som skjer sjelden.

LOVEN. Flere har likevel avvist at det er noen forskjell. Noen har også konkludert med at selektiv abort ved flerlingesvangerskap reguleres av abortloven, og at det derfor er kvinnen selv som kan ta denne type valg frem til 12 uker, og at abortlovens indikasjoner og nemndsbehandling gjelder etter dette.

Det er imidlertid noen forhold som taler imot at dette er tilfellet:

- Denne formen for abort var ikke en aktuell problemstilling da abortloven ble vedtatt, og er derfor heller ikke omtalt i loven eller forarbeidene.

- Hensynet til de øvrige fostrene - som utsettes for en betydelig risiko - er ikke vurdert i abortloven.

Abortlovens egentlige tittel er «lov om svangerskapsavbrudd». I dette tilfellet er det ikke snakk om å avbryte svangerskapet, men om å redusere antallet fostre uten å ta livet av alle. Noen ganger kan dette inngrepet være svangerskapsfremmende, heller enn hemmende.

KVINNENS RETT? Hva sier abortloven? Professor Aslak Syse har argumentert for at man finner belegg for kvinnens rett til å bestemme selv også ved selektiv abort ved flerlingesvangerskap i abortlovens formålsparagraf: «Samfunnet skal så langt råd er sikre alle barn betingelser for en trygg oppvekst».

Det finnes nok bedre måter å sikre barn en trygg oppvekst på enn å tillate selektiv abort ved flerlingesvangerskap. Her mangler det noen premiss for å gjøre dette argumentet forståelig.

EGEN KROPP. Et argument kunne være at kvinnens rett til selvbestemmelse i spørsmål om abort følger av kvinnens rett til å bestemme over egen kropp. Denne retten er en viktig begrunnelse for mange som forsvarer dagens abortlov. Denne begrunnelsen er imidlertid mindre slagkraftig der kvinnen ønsker å fullføre svangerskapet, føde de øvrige barna, og bli mor.

Et mer vidtrekkende premiss kunne være kvinnens rett til å bestemme over eget liv. Dette argumentet står imidlertid også noe svakere ved selektiv abort ved flerlingesvangerskap, av samme grunn som nettopp nevnt. I tillegg kan man, dersom man ser bort fra svangerskapet og fødselen som uansett ønskes fullført, si at farens liv her vil påvirkes i tilnærmet like stor grad som mor. Far har imidlertid ingen rettigheter i abortloven.

KOMPLIKASJONER. I abortlovens forarbeider diskuteres det blant annet hvorfor en nemnd skal kunne overprøve kvinnen etter uke 12. Begrunnelsen for å bringe inn en nemnd er, i tillegg til at fosteret tilkjennes et økende vern, at risikoen for komplikasjoner ved abortinngrepet da har økt og at medisinske vurderinger kommer sterkere inn i bildet. Dette siste er også tilfellet ved selektiv abort ved flerlingesvangerskap. Dette, sammen med ovenstående, gjør at det ikke er opplagt at kvinnen skal bestemme alene, heller ikke før uke 12.

Kvinnen har rett til å abortere alle fostrene etter abortloven. Denne muligheten er imidlertid ikke nok til å begrunne at kun kvinnen skal bestemme, men det tilsier at et absolutt forbud kan få svært uheldige konsekvenser.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Relaterte saker

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

REGJERINGENS PLANER OM SAMMENSLÅING AV SYKEHUS I NORD

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!