Allmennmedisiner trakk seg i protest

Irene Hetlevik mener forskningsrapport vil bidra til å øke problemene i primærhelsetjenesten. Derfor trakk hun seg fra HelseOmsorg21.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

Irene Hetlevik, leder av allmenn-medisinsk forskningsenhet ved NTNU. Foto: Lisbeth Nilsen

Irene Hetlevik, spesialist i allmennmedisin og leder av allmennmedisinsk forskningsenhet ved NTNU, var én av 16 medlemmer i arbeidsgruppen «Forskningskvalitet og internasjonalisering» i HelseOmsorg21. Like før gruppens delrapport skulle ferdigstilles før jul, ba hun om å bli strøket som bidragsyter.
«Jeg ønsker ikke å være den som skal gå god for denne rapporten ovenfor primærhelsetjenesten siden jeg mener at det som det legges opp til godt kan bidra til å øke vanskene i primærhelsetjenesten», skrev hun til lederen av gruppen som begrunnelse for at hun trakk seg.
- Ville ikke være gissel
Overfor Dagens Medisin utdyper hun hvorfor hun ikke kunne stå inne for innholdet i rapporten.
- Hovedårsaken er at jeg mener rapporten ikke inneholder en analyse av det terrenget den skal bidra til å forbedre, nemlig helse- og omsorgstjenesten i dette århundret. Når man ikke er villig til å ta inn en analyse av dagens problemer i primærhelsetjenesten, er det også vanskelig å peke ut hva som skal til for å få det bedre, sier Hetlevik.
Hun sier hun var den eneste i arbeidsgruppen med klinisk erfaring fra primærhelsetjenesten.
- Konsekvensen av at du trekker deg kan bli mindre fokus på primærhelsetjenesten. Hva tenker du om det?
- Jeg forsto min rolle slik at jeg skulle være den som brakte inn dette perspektivet i min gruppe. Når det ikke kom med, er jeg ikke bekvem med å stå til ansvar for rapporten overfor kolleger. Jeg ville ikke være et gissel ved at jeg har gått god for primærhelseperspektivet, sier hun.
- Forskningen bommer
Den tidligere fastlegen påpeker at primærhelsetjenesten trenger kunnskap som passer til de helseproblemene folk søker hjelp for. Bare ett av ti helseproblemer henvises i dag videre til spesialisthelsetjenesten fra fastlegene, mens medisinsk kunnskap i liten grad produseres i primærhelsetjenesten.
- En analyse av hvor skoen trykker i samfunnet og primærhelsetjenesten er derfor nødvendig for en gruppe som skal uttale seg om forskningskvalitet. Jeg opplevde at kvalitet ble gjort synonymt med metodekvalitet. Ut fra min forståelse hjelper det ikke om kunnskapen er metodisk korrekt frambrakt, hvis den bommer i forhold til hvilke helseproblemer befolkningen har, sier Hetlevik.
Som eksempel nevner hun at store trygdeutgifter går til lidelser som i liten grad kan forstås og behandles med dagens medisinske kunnskap. Det er et stort omfang av disse uforklarte lidelsene i primærhelsetjenesten, sier Hetlevik.  
«Risikoepidemi»
Hun etterlyser et kritisk blikk på dagens medisinske forskning, som hun mener bidrar til en mer uhåndterlig hverdag i helse- og omsorgstjenesten. Rapporten fra arbeidsgruppen legger opp til «mer av det samme»-forskning, som vil forsterke problemene i primærhelsetjenesten, sier hun.
Resultatet, ifølge professoren, er en stor risikoepidemi hvor friske personer sykeliggjøres, samt overbehandling av pasienter med mange sykdommer, såkalt multimorbiditet med tilhørende polyfarma. 
- Forskningen produserer stadig flere risikofaktorer (for eksempel blodtrykk, kolesterol, blodsukker, beintetthet) som skal letes frem hos friske personer, og som blir overlatt til allmennlegen å oppdage og behandle. Medisinen er forsket frem for én enkelt faktor om gangen, men flere forebyggende medikamenter settes til slutt inn i den samme kroppen. Det er et stort eksperiment hvor vi faktisk ikke vet hva vi gjør, sier Hetlevik, som er uenig i dagens forskningsstrategi.
Vil måle mindre
- Biobankforskning, som det legges storstilt opp til i rapporten, gjør at det blir enda flere småelementer i kroppen som skal manipuleres med medikamenter. Fastlegene blir forpliktet av denne kunnskapen til å dele ut komplekse medisinregimer, sier forskningslederen.
- Hva er løsningen slik du ser det?
- Vi skal ikke lukke øynene for ny teknologi, men bør diskutere om den bidrar til å løse samfunnsoppdraget vårt eller ikke. Summen av risikofaktorer som forskes frem har tatt overhånd ved at vi stadig gjør flere målinger på mindre fragmenter, og hvor resultatene håndteres feil. Jeg mener vi bør nærme oss forståelsen av personer som mennesker, ikke bare objekter som kan måles på tusenvis av punkter. Da tror jeg helsetjenesten kunne blitt både bedre og billigere.
Vil ikke kommentere arbeidet
Rolf K. Reed, instituttleder for biomedisin ved Universitetet i Bergen, leder arbeidsgruppen Hetlevik har trukket seg fra.
- Alle gruppens medlemmer har hatt samme mulighet for å gi innspill og analyser i prosessen og innenfor det oppdraget som var gitt gruppen. Utover dette er det ikke ønskelig å kommentere fra gruppens arbeid. Rapporten dekker hele helsetjenestens forskningsbehov og to av de andre rapportene dekker mer eksplisitt behovene i primærhelsetjenesten, skriver Reed i en e-post til Dagens Medisin.
Tema: HelseOmsorg21, Dagens Medisin 01/2014

Powered by Labrador CMS