Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Hull i hodet om omskjæring

Jeg finner det underlig at Prioriteringsutvalgets leder bruker en høyst tvilsom «medisinsk» praksis som indikasjon på kulturell liberalitet.

Publisert: 2013-11-25 — 12.39 (Oppdatert: 2015-05-09 — 09.22)
Denne artikkelen er over seks år gammel.

Jan Helge Solbakk, professor i medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo

DEN VANLIGVIS svært så forsiktige professor i medisinsk etikk, Ole Frithjof Norheim, har i Dagens Medisin (19/2013) funnet det betimelig å engasjere seg i den offentlige debatten om rituell omskjæring av guttebarn.

Bakgrunnen for Nordheims engasjement er angivelig at hans amerikanske prioriteringskolleger ved Harvard Medical School ler og rister på hodet når de hører at mange i Norge ønsker å forby det Norheim omtaler som «et av de vanligste medisinske inngrepene i verden».

BAKTEPPET. Norheims hovedargument for å tillate rituell omskjæring av guttebarn, synes å være dette: I et liberalt samfunn kan vi ikke true med forbudsskilt hver gang vi kommer over noe «vi ikke liker hos dem som har andre levevaner». I USA, sier han, er mellom 70 og 80 prosent av alle gutter omskåret. Ergo er USA et liberalt samfunn, mens Norge tenderer mot illiberalitet dersom man forbyr dette.

Om Norheim hadde satt seg bedre inn i det historiske og kulturelle bakteppe som kan forklare den høye prevalensen av omskjæring av guttebarn i USA, ville han ha måttet gå noe stillere i gangene. For denne praksisen i ikke-muslimske og ikke-jødiske miljøer i USA har lite eller ingenting å gjøre med liberalitet. Tvert imot har det sammenheng med en gammel, men levende forestilling om at omskjæring vil hindre gutter i å masturbere.

BURDE GRÅTE. Jeg finner det underlig at Prioriteringsutvalgets leder bruker denne høyst tvilsomme «medisinske» praksisen som indikasjon på kulturell liberalitet. Ville det ikke ha vært mer nærliggende å bruke det faktum at millioner av amerikanske innbyggere fortsatt er uten tilgang til essensielle helsetjenester, som kroneksempel på det motsatte?

Kanskje burde Norheim hviske sine prioriteringskolleger ved Harvard i øret at i stedet for å le av debatten i Norge om rituell omskjæring av guttebarn, burde de gråte over urettferdigheten hva angår fordelingen av helsetjenester i eget land.

HIV-SMITTE? Det andre argumentet Norheim forsøker å bruke mot kritikerne i Norge, er helsegevinst-argumentet, nemlig at tre store kliniske forsøk har vist at omskjæring av unge menn forbygger smitte, og at WHO anbefaler omskjæring som et av de viktigste virksomme forebyggende tiltak mot hiv-smitte.

Hvilken relevans har disse argumentene i forhold til guttebarn som omskjæres noen få dager eller uker etter at de er født? Dette er jo barn som befinner seg årevis bort fra seksuell aktivitet som kan forårsake smitte.

«HULL I ØRET». Til slutt sier Norheim: «Toleranse er også en viktig verdi. Vi har forbudt omskjæring av jenter, det er viktig og riktig». Dersom Norheim virkelig mener dette, burde han ikke da i det minste klargjøre hvilke moralsk relevante forskjeller som eksisterer mellom den minst mutilerende form for rituell omskjæring av jenter og omskjæring av guttebarn, i stedet for å bruke tulleeksemplet om å sette hull i ørene på små barn? Et grunnleggende prinsipp i etikken - rettferdighetsprinsippet - tilsier at like tilfeller skal behandles likt og ulike tilfeller skal behandles forskjellig.

Dette gir grunn til å spørre om det er slik at alle former for kvinnelig omskjæring er like fysisk mutilerende og dermed etisk forkastelige, eller om det finnes inngrep som er av samme mutileringsgrad som den guttebarn utsettes for?

TYPE-INNDELINGEN. Ettersom Norheim allerede har brukt Verdens Helseorganisasjon som sannhetsvitne i denne sammenheng, kunne han kanskje ta en nærmere titt på den type-inndelingen WHO opererer med hva angår omskjæring av jenter. WHO skiller mellom fire typer (type I-IV), hvorav den minst mutilerende formen - fjerning av forhuden på klitoris, med eller uten delvis eller fullstendig fjerning av de små kjønnsleppene, synes å ligge nært opp til det som guttebarn utsettes for i dag. Dette er en form for omskjæring som blant annet praktiseres i den koptiske kirke.

Det ville være opplysende for den videre debatten om Norheim klargjorde om han også går inn for å endre loven av 1995 om rituell omskjæring av jenter, slik at den minst mutilerende formen kan tillates. Eller mener han kanskje at rituell omskjæring av guttebarn har større krav på toleranse og respekt enn en religiøst begrunnet fjerning av forhuden på jenters klitoris?

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 20/2013

Relaterte saker

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!