Riktig behandling - raskest mulig!

Med riktig behandling er det mulig å hjelpe langt flere med psykoselidelser. Ledelsen ved de ulike helseforetakene må ha fokus på å komme tidlig til i behandlingen.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

Jan Ivar Røssberg, professor, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Jan Olav Johannessen, professor, Institutt for helsefag, Universitetet i Stavanger
FØR SOMMEREN ble det lansert nye retningslinjer for psykosebehandling i Norge. La oss håpe at hovedpunktene i retningslinjene følges opp av helsevesenet. Klarer vi det, vil mange unge mennesker med en psykose raskt få det bedre. En positiv bieffekt er at samfunnet sparer penger.
Det er dessverre fortsatt slik at vi i Norge i dag har et hjelpeapparat hvor det kan ta uforholdsmessig lang tid å få hjelp hvis du får en alvorlig psykisk lidelse. Blir du eller dine nærmeste rammet av en alvorlig psykisk lidelse, som for eksempel schizofreni, er det vanlig i Norge at det går cirka tolv måneder før hjelpen er på plass.
TIDLIG BEHANDLING - HVORFOR? Vi vet i dag at det å komme tidlig til med behandling for personer som har fått en psykotisk lidelse, kan bedre forløpet dramatisk. I en norsk studie; TIPS-prosjektet, viste det seg at i de helseregionene hvor personene ventet i fem uker før de fikk hjelp, hadde en mer enn fordoblet sjanse for å være helt friske etter ti år sammenlignet med helseregioner hvor det gikk 16 uker før de fikk hjelp. I tillegg viste det seg at ti ganger så mange hadde gjort et selvmordsforsøk i den sistnevnte gruppen før de kom til behandling.
Tenk da at tiden personer med psykosesymptomer i Norge i dag går ubehandlet, er betraktelig lengre enn den var i dette forskningsprosjektet. Ledelsen ved de ulike helseforetakene må ha fokus på å komme tidlig til i behandlingen.
LIVSKVALITET. Psykoser og schizofreni blir ofte kalt de unges lidelser, og de fleste rammes i begynnelsen av 20 årene. Dette er en fase hvor de fleste er i ferd med å løsrive seg fra familien, starter med studier eller begynner i en jobb. En psykotisk lidelse i denne fasen kan få store konsekvenser for personens senere livskvalitet. Vi har som samfunn et ansvar for å få disse personene så raskt som mulig til behandling. Ingen vil si at det er akseptabelt med tolv måneder.
Personer som får en psykose, må sammen med sine pårørende vite og kreve behandling som vi vet virker. Det er kanskje den beste måten å få implementert optimal behandling i helsevesenet. Behandlingen må være individuelt tilpasset (skreddersydd), med vekt på psykososiale behandlingstiltak.
MEDIKAMENTER. De fleste pasienter som rammes av schizofreni, får medikamentell oppfølging. De fleste pasienter har nytte av slike medikamenter.
Medikamenter har effekt på vrangforestillinger og det å høre stemmer. Men den personen som har fått diagnosen schizofreni, sliter ofte også med andre ting. Det hyppigste er rus, angst og depressive symptomer. Dette krever også behandling. Ikke hver for seg, men samtidig.
FAMILIEARBEID. En av de best dokumenterte behandlingsmetodene for personer som får en schizofrenilidelse, er familiearbeid. De fleste pasienter som rammes, bor hjemme - og et samarbeid mellom familie og behandlere er en nødvendighet.
Informasjon, hjelp, støtte og råd til pårørende om hvordan de skal forholde seg i den situasjonen de er i, blir viktig.
Mer enn 50 studier viser effekt både for pasienter samt også mindre stress og plager for pårørende. Likevel er det ofte helt tilfeldig om pasienter og pårørende får dette tilbudet eller ikke.
SAMTALETERAPI. Ulike samtaleterapier har fått stor utbredelse for lettere psykiske lidelser som blant annet angst og depresjon. De siste årene har det kommet nye samtaleformer som også er effektive i behandlingen for personer med en psykoselidelse. Kognitiv atferdsterapi er en samtalemetode som i en rekke studier har vist å være til hjelp for symptomer som personer med schizofreni sliter med. Denne metoden er, på tross av sin dokumenterbare effekt, fortsatt lite utbredt i Norge.
I England og i en rekke andre land er det anbefalt at dette er noe som alle personer som har fått diagnosen schizofreni, skal få tilbud om. Dette må bli en del av standardbehandlingen på linje med medikamenter også i Norge.
HVA MÅ TIL? Myten i samfunnet om at det ikke er mulig å bli frisk når du har fått diagnosen schizofreni, må bekjempes. Gjennom en raskt igangsatt behandling er det mulig å få en lang rekke personer bedre slik at de kan fungere og ha en like god livskvalitet som alle andre i samfunnet. For å komme tidligere til, må det en organiseringsendring til ved de ulike helseforetakene. Vi trenger egne team med fokus på nettopp å fange opp personene i en tidlig fase av sykdommen.
Team som oppdager personene tidlig og sørger for optimal kunnskapsbasert behandling, er noe som burde eksistere ved ethvert helseforetak. Helseforetakene vil spare penger og pasienter og pårørende ville ha sluppet mye lidelse. Det går relativt bra med de fleste som får lidelsen - og bedre dersom de får optimal behandling tidligst mulig. Akkurat som ved andre sykdommer.
Ingen oppgitte interessekonflikter
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 15/2013

Powered by Labrador CMS