Advarer mot intern DRG-kamp

- Vi leger skaper en kamp om prissetting oss imellom. Det er vi som har begynt å sammenligne DRG ned på avdelingsnivå, ikke blåskjortene, sier Torgeir Bruun Wyller.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

Torgeir Bruun Wyller. Foto: Vidar Sandnes

Overlegeforeningens vårmøte

- Overlegeforeningens vårmøte ble holdt 25.-26. april på Soria Moria i Oslo.- Ledelse og økonomi i norske sykehus var ett av hovedtemaene.- Blant foredragsholderne var Jon Magnussen, NTNU, tidligere OUS-direktør Åge Danielsen og leder Jon Helle i Overlegeforeningen.

Økonomihensyn har blitt stadig viktigere i norske sykehus - og påvirker også legenes hverdag. Men Torgeir Bruun Wyller, professor i geriatri og ildsjel bak Helsetjenesteaksjonen, mener legene selv må ta ansvar for hvordan de forholder seg til dette.
- Legene kjemper om å være den flinkeste gutten eller jenta i klassen. Lydighetskulturen mot system og ledelse har blitt for sterk. Dette truer integriteten vår - det er pasienten som skal være vår herre, fastslår Wyller.
I en kronikk i Tidsskriftet nylig lanserte han, sammen med ni medforfattere, ti konkrete endringsforslag til dagens helsevesen. Kronikken ble utgangspunktet for Helsetjenesteaksjonen.
Kjemper om DRG
Under overlegenes vårmøte viste Torgeir Bruun Wyller til flere eksempler på at legene har tilpasset seg pengesystemet. - Mange sykehusleger hevder at DRG-refusjonen for akkurat deres pasienter er for lav i forhold til pasienter i andre fag. Så gjør man det til en kampsak å få løftet DRG-satsen for akkurat de diagnosene man selv arbeider med. Dette blir helt galt. Slik skaper vi leger en kamp oss imellom om prissetting, sier Wyller.
Han påpeker at det aldri har vært meningen å fordele DRG ned på avdelingsnivå. - Det er vi leger som har begynt å sammenligne DRG ned på avdelingsnivå, ikke blåskjortene, sier han.
Finner på problemene selv
En annen diskusjon han mener legene bruker altfor mye tid på, er hvordan forfatterskap i forskning skal deles mellom sykehus og universitet.
- Grunnen til at de er så opptatt av dette, er at det følger penger med. Vi har et veldig godt samarbeid mellom sykehus og universitet, men så bruker høyt kompetente leger masse tid på å grunne over den økonomiske fordelingen. Dette er problemer vi finner på selv, mener han.
Han forteller også om en lege som ikke hadde tid til å snakke med sin terminalt syke pasient, som også var lege, fordi han skulle i ledermøte. - Han svarte sin pasient at ledelsen ville ta det ille opp hvis han ikke deltok på ledermøtet. Dette er valg vi hele tiden tar, vi prioriterer oppover, sier Wyller.
- Jeg har snakket med politikere som sier: «Vi trodde fagligheten skulle være et bolverk mot korrumpering av systemet», og som er forbløffet over at fagmiljøet lar de økonomiske incentivene få så stor plass, sier Wyller.
Flinkest i klassen
Han mener legene balanserer mellom to grøfter, med fare for å falle ut i en av dem. - Enten blir vi beskyldt for å mele vår egen kake, og skyve pasientene foran oss. Tidligere har dette vært et problem. Men nå er den største faren at vi faller i den andre grøften: Vi gjør hva som helst for å være den flinkeste gutten eller jenta i klassen, og vi er for systemlojale.
Wyller mener legene må gjenoppdage sitt historiske verdigrunnlag. Ledelsen må ha nærhet til feltet, legene må la hensynet til pasientene komme først, og de må streve mot det gode.
- Det følger flere konsekvenser av dette. Vi leger må yte motstand til å få delegert politiske dilemmaer. De politiske avgjørelsene skal hvile i de politiske miljøene, men vi kan formidle hva som blir konsekvensene. Vi må rette lojaliteten nedover: De viktigste er pasientene, de nest viktigste er dem som behandler pasienten. De andre er støttefunksjoner, også lederne, sier Wyller.
Vær lojal - eller gå av!
Han mener også det er viktig å unngå å bli fanget av svadaspråket, og at leger må stå sammen og unngå splitt og hersk-strategier.
- Vi må definere en felles agenda, sier Wyller.
Leger i ledelse har et spesielt ansvar, poengterer han.
- De må ta med seg sine etiske kodekser inn i lederrollen. Hvis det er umulig for dem å være lojale mot faglige idealer, må de gå av. Leger som setter til side sentrale fagetiske forpliktelser, gir bare et skinn av at det er faget som styrer. Da er det mer realt med økonomer i ledelsen, sier Wyller.
Må konkurrere med nye bygg
Avdelingssjef Rune Heggedal fra Volda Sjukehus påpekte under Legeforeningens vårmøte på Soria Moria i Oslo at økonomien må være på plass for at møtet med pasientene skal bli best mulig.
- Pengene må i dag fordeles mellom pasientbehandling og styrings- og kontrollfunksjoner, og vi kan ikke godta at sektoren bruker unødvendig mye penger på å administrere seg selv, sier Heggedal.
Han mener pasientbehandlingen i for stor grad må konkurrere med utgifter til drift og til rentekostnader for nye bygg.
- Vår eneste utvei er å komme med kritikk i den åpne samfunnsdebatten for å få gjort noe med dette, og det er sterkt uheldig at det skal være nødvendig - vi mister tillit i befolkningen. Jeg håper at vi nå får mer fokus på pasient, fag og verdibasert ledelse, sier han.


DM SPØR: Har legene blitt for lojale mot systemet - og truer dette legenes integritet?
Jon Helle, leder for Overlegeforeningen:
- Ja, i praksis har mange leger blitt for lojale mot systemet, spesielt de som er i lederposisjoner. Jeg tror ikke den største trusselen er mot legenes integritet, det er utviklingen av pasienttilbudet som lider. Kritiske røster er gull verdt på veien til en bedre helsetjeneste.
Hege Gjessing, president i Legeforeningen:
- Leger i Norge legger ned en betydelig innsats for å sikre pasienter best mulig behandling. Det er feil fokus å problematisere legenes eventuelle grad av systemlojalitet. Problemet er at topptung detaljstyring og rigid arbeidsgiverpolitikk preger helsevesenet på en måte som hindrer fleksibilitet og entusiasme. Dette er et ledelsesproblem og et lederansvar.
Kjetil Andreas Hognestad Karlsen, foretakstillitsvalgt ved St. Olavs Hospital:
- Legene har blitt for lojale til systemet, og dette truer legenes integritet. Man har vært svært lærevillig når det gjelder DRG-koding, budsjettdisiplin og rapportering oppover. Legene må ta faget tilbake og sette pasienten, ikke budsjettet først. Slik legestanden tidligere har tatt et oppgjør med for tette bindinger til industrien, må legene nå ta et oppgjør med for tette bindinger til helsebyråkratiet.
Christian Grimsgaard, varaforetakstillitsvalgt ved OUS:
- Altfor mange er altfor lojale mot systemer som ikke fremmer pasientbehandlingen. Dette svekker legenes integritet og etiske forankring. At også leger, som brødrene Wyller, reiser bust mot det reduksjonistiske menneskesyn som preger dagens foretaksorganisering, skaper håp blant tusenvis av sykehusansatte.
Dagens Medisin 09/2013

Powered by Labrador CMS