Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
BERGEN-FORSKER: Stipendiat Jo Erling Riise Waage undersøkte 124 pasienter med mistenkt endetarmskreft – først en klinisk utredning med rektoskopi og endorektal ultralyd, deretter med ultralydbasert elastografi.

Skiller godartede og ondartede svulster

Ultralydbasert elastografi kan skille mellom godartede og ondartede svulster og kan trolig bidra til mer skånsom behandling ved endetarmkreft.

Publisert: 2013-02-14 — 06.00 (Oppdatert: 2015-05-09 — 09.56)
Denne artikkelen er over syv år gammel.
FØRST UTE: – Metoden kan være god til å skille mellom to eller tre diagnostiske muligheter, men ikke så mange som åtte–ti, mener Haukeland-overlege Roald Flesland Havre.

Det viser foreløpige resultater fra en studie ved Haukeland Universitetssjukehus. Bergen-forskerne legger nå siste hånd på en artikkel om dette, før den sendes til vurdering i et aktuelt vitenskapelig tidsskrift.

Se bilder også nederst i artikkelen

Håper på mer skånsomme metoder
Forskerne håper at deres resultater kan bidra til at pasienter som ikke tåler stor kirurgi, på sikt kan få tilbud om mer skånsomme behandlingsmetoder – som for eksempel transanal mikrokirurgi (TEM), der kirurgen opererer gjennom endetarmsåpningen.

– Ved å kunne fjerne flere svulster med denne metoden, vil pasientene få kortere sykehusopphold, færre vil få utlagt tarm og antallet postoperative infeksjoner vil gå ned, uten at det går ut over levetid, sier førsteforfatter og stipendiat Jo Erling Riise Waage til Dagens Medisin.

Hans forskerkollega ved Haukeland, overlege Roald Flesland Havre ved gastromedisinsk avdeling, tror elastografi vil finne sin plass, men han spår at den vil bli organspesifikk.

Kan gjøre det lettere for flere
De nye resultatene fremkommer i en studie blant 124 pasienter med mistenkt endetarmskreft. I poliklinikken gjennomgikk alle pasienter klinisk utredning inkludert rektoskopi og endorektal ultralyd. Deretter ble pasientene undersøkt i endetarmen med ultralydbasert elastografi.

Ved å sammenligne tumorvev med normalvev kunne man få et mål på hardheten i svulsten. Dette ble brukt til å vurdere om det var snakk om en godartet eller ondartet svulst. Disse funnene ble sammenlignet med patologens vurdering av operasjonspreparatene, som viste 21 godartede og 99 ondartede svulster. De resterende fire svulstene viste seg ikke å stamme fra endetarmsveggen.

MR skiller ikke mellom svulster
Studien ble gjennomført i samarbeid med radiologisk avdeling, og en erfaren radiolog gjennomgikk MR bilder av pasientene. Resultatene fra disse undersøkelsene viste at MR ikke var i stand til å skille de godartede fra de ondartede svulstene.

– MR er anerkjent som den beste metoden til å vurdere svulster som har vokst igjennom hele tarmveggen, men metoden klarer ikke å skille mellom godartede svulster og kreft, fordi fremstillingen av vegglagene ikke er detaljert nok, sier Waage.

Kan gjøre det lettere for flere
Ifølge stipendiaten tyder deres funn på at elastografi kan spille en viktig rolle i håndteringen av endetarmskreft:

– Vi tror at denne metoden blant annet kan gjøre det lettere for sykehus med lavt til middels pasientvolum til å skille godartede og tidlige ondartede svulster fra større, ondartede svulster. Dermed vil de i større grad kunne henvise til større sykehus som kan tilby transanal endoskopisk mikrokirurgi, fremholder Waage.

Bedre med nyere utstyr?
Stipendiaten forteller at Haukeland-miljøet foreløpig er alene om å prøve ut elastografi ved hjelp av en probe i endetarmen. Mens de har skilt kreft fra andre svulster ved å måle hardheten i endetarmsvevet, har andre fagmiljøer – blant andre Oslo universitetssykehus (OUS) – blant annet konsentrert seg om å måle leverfibrose hos pasienter med kronisk leversykdom. Waage forteller at OUS planlegger nye studier av svulster i bryst med såkalt "Shear wave elastography".

– Vi var først ute med elastografi i Norge, og har benyttet første generasjon av slikt utstyr. Ved å videreutvikle vår metode, kan resultatene forhåpentligvis bli enda mer lovende enn de vi har funnet så langt, mener Waage.

Han forteller at elastografi-miljøet ved Haukeland også inkluderer forskere ved urologisk avdeling som fokuserer på diagnostisering av kreft i prostata.

Artikkelen fortsetter nedenfor bildet

Utstyr til endorektal elastografi:Elastografiutstyr

Måler hardheten i vevet
– Hvordan kan dere ved hjelp av proben skille mellom godartede og ondartede svulster?

– Det finnes flere typer elastografi. Metoden vi har brukt benytter seg av en ultralydprobe med en ballong rundt tuppen. Ballongen fylles og tømmes med saltvann, og ultralydmaskinens software brukes til å registrere hvordan vevet komprimeres. Hardt vev komprimeres mindre enn bløtere vev. På den måten kan vi måle hardheten i vevet ved å sammenligne svulsten med omliggende normalvev.

Han forteller at den metoden de har brukt er den eneste kommersielt tilgjengelige som er tilpasset svulster i endetarmen.

– Den gjør oss i stand til å vurdere hele omkretsen av tarmveggen på et gitt nivå.

Ifølge Waage er deres metode svært treffsikker ved endetarmskreft, ved at den har en nøyaktighet på 94 prosent. Den har dessuten en sensitivitet (evnen til å finne kreft) på 96 prosent og spesifisitet (evnen til å finne godartede svulster) på 85 prosent.

– Kan skille mellom to-tre muligheter
Roald Flesland Havre var den som var først ute ved Haukeland til å prøve ut elastografi.

– Hva tror du blir metodens rolle i fremtidens diagnostikk?

– Metoden vil finne sin plass, men jeg tror den vil bli organspesifikk og brukt ved spesielle problemstillinger. Metoden kan være god til å skille mellom to eller tre diagnostiske muligheter, men ikke så mange som åtte–ti. Mange sentre i verden jobber nå med valideringsstudier for ulike bruksområder.

Undersøkte svulster i bukspyttkjertelen
Også Flesland Havre har gjennomført sitt doktorgradsarbeid på denne metoden. Han benyttet elastografi og endoskopisk ultralyd til å undersøke solide svulster i bukspyttkjertelen av ukjent type.

– Også da kunne vi skille gruppen med maligne lesjoner fra gruppen med benigne, men når vi vurderte individuelle svulster var nøyaktigheten mer begrenset.

Han forteller at det var et betydelig overlapp i målingene mellom de godartede og ondartede svulstene. Metoden målte summen av fibrose og ødem, som kan forårsakes av både inflammasjon og svulstvekst.

– Vi fant også at godartede svulster kan fremstå som hardere enn resten av bukspyttkjertelen.

– Hvorfor det?

– Det kan blant annet ha sammenheng med at vevet i normal bukspyttkjertel er mykt og at flere typer vevsendringer kan øke denne hardheten – uavhengig av om det representerer adenom, betennelse eller kreft, svarer Havre.

Startet for seks år siden
Jo Erling Riise Waage bygger sitt doktorgradsarbeid på erfaringene til nettopp Havre. Han startet med elastografi allerede i 2006, noe som i fjor høst resulterte i hans doktorgrad om den elastografi-metoden som kalles «Strain elastography».

– Denne metoden skiller seg litt fra den såkalte «Shear wave elastography», sier Havre til Dagens Medisin, som omtalte dette arbeidet i artikkelen «Elastografi kan bli fremtidens kreftsjekk».

Waage tok del i Havres to metodestudier om innstilling av utstyret og hvordan man kan skille mellom godartede og ondartede svulster – før han gikk videre på dette i form av sin første doktorgradspublikasjon.

Waages studie – den første i verden som benyttet elastografi ved endetarmskreft – har så langt resultert i én vitenskapelig artikkel, og en rekke presentasjoner i nasjonale og internasjonale fora. Nå håper han og kollegene at de snart får antatt en ny artikkel om dette som ledd i Waages doktorgradsarbeid.

Godartet endetarmsvulst:

Ondartet endetarmsvulst:

Relaterte saker

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Se opptak fra Post-ESMO-seminaret her!

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!