Nyheter for deg som jobber i helsevesenet. Annonser er kun beregnet for helsepersonell.

Annonser er kun beregnet for helsepersonell.

  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Jukse-aksept blant norske doktorgradsstudenter

10 prosent av norske medisinske doktorgradsstudenter mener det er greit å forfalske data. –Beklagelig at det fuskes, sier professor.

Publisert: 2013-01-25 — 10.15 (Oppdatert: 2015-05-09 — 09.57)
Denne artikkelen er over syv år gammel.

Det kommer frem i en ny studie som har sett på norske medisinske doktorgradsstudenters holdning til uærlighet og juks i forskning.

Ok å fabrikkere data
Blant annet konkluderer studien med at 10 prosent av norske medisinske doktorgradsstudenter mener det er akseptabelt å forfalske eller fabrikkere data dersom det medførte at det det ble lettere å få antatt artikkelen raskt - og svarte at de ikke synes det er noe galt i å rapportere om eksperimentelle data om et eksperiment uten å selv å ha gjennomført eksperimentet.

Til tross for at det rapporteres mindre forskningsjuks i Norge enn i andre land, er ikke uærlighet ukjent for norske medisinske doktorgradsstudenter:

- Beklagelig at det fuskes
Enkelte varianter av juks aksepteres av et signifikant antall, ifølge studien.

– Beklagelig, sier førsteforfatter, professor Bjørn Hofmann ved senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo.

– Noen ting var vi overrasket over. Selv om våre funn ikke så skremmende sammenlignet med hva man skjer ellers i verden og Europa, er det beklagelig at det fuskes, sier han til Dagens Medisin.

Kjenner ikke retningslinjer
Doktorgradsstudenter ved alle de medisinske fakultetene i Norge ble spurt via spørreskjema:189 av 262, 71 prosent, svarte på spørreundersøkelsen.

Av studien kommer det fram at 60 prosent av de som svarte på undersøkelsen er usikker på om eget arbeidssted hadde skriftlige retningslinjer om vitenskapelig arbeid.

– Det som overrasket oss mest er at det er så mange som ikke kjenner til retningslinjer og regler ved eget arbeidssted, sier han, og viser til at kjente tilfeller av forskningsjuks har gjort universiteter og institusjoner bevisste på dette, og at universitetene har egne etiske regler og retningslinjer -  i tillegg til internasjonale retningslinjer, sier Hofmann.

"Forhandler" om forfatterrekkefølge
11 prosent av de som svarte sa at hadde opplevd et press som handlet om i hvilken rekkefølge forfatterne av en studie skulle stå i, i løpet av de siste 12 månedene.

– At såpass mange fortsatt følte trykk på dette med forfatterrekkefølge var også skuffende. Vi vet at det har vært en ukultur på dette området, men vi håpet at det hadde blitt bedre. Dette er vi ikke så veldig glade for, sier han.

– Den klassiske historien om at dersom man går forbi instituttlederens kontor når  døra er åpen, så kvalifiserer dette til at vedkommende blir medforfatter, er dessverre fortsatt aktuell, sier han.

Pasienter og forskning vil lide
Og 38 prosent av de som svarte synes det var greit å prøve flere ulike metoder for å komme frem til et signifikant resultat.

– Dette kan virke uskyldig nok, men hvis man gjør mange nok analyser på et materiale vil man på grunn av tilfeldighetene får signifikante resultater. Dersom vi baserer undersøkelser og behandlinger på slike resultater vil pasienter lide. I siste instans vil tilliten til forskningen lide, sier han.


Og mange er villige til å tilpasse resultatene for å få en forskningsartikkel på trykk raskt:

13 prosent var enige i at det er akseptabelt å utelate motstridende funn – data som ikke støtter hypotesen  - for å fremskynde utgivelsen av studien.


– Det er positivt at mange tidsskrifter er blitt mer opptatt av vitenskapelige normer og regler. Mange tidsskrifter krever detaljert redegjørelse for interessekonflikter og redegjørelser for hva den enkelte enkelte forfatter har bidratt med. Det er strategisk klokt, sier Hofmann til Dagens Medisin.

Mange er imidlertid villige til å rapportere om juks de oppdager, ifølge studien.

Spørreskjema har svakheter
I studien er det brukt et spørreskjema i to deler, som begge har vært brukt i andre studier.

– Disse har vi tilpasset til norske forhold. En spørreskjemaundersøkelse har alltid svakheter, og det kan være at doktorgradsstudentene, selv om undersøkelsen er anonym- og frivillig, kan være redde for å svare ærlig og vil fremstille seg bedre, sier Hofmann.

Alle studieforfatterne underviser i forskningsetikk.

Les mer: Scientific dishonesty—a nationwide survey of doctoral students in Norway

Relaterte saker

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!