Rådet: Fastsatte ingen grenseverdi

I dag, mandag, diskuterte Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten om det bør defineres en grenseverdi for det offentlige helsevesenets betalingsvilje for behandling.

I løpet av den drøyt to timer lange debatten, ble det imidlertid klart at det ikke var noen enighet om å fastsette en grense. Mange av medlemmene kom med innspill i en bred debatt, som endte opp i at det trengs enda mer debatt rundt de mange problemstillingene i diskusjonen om en eventuell grense.
Utfall ikke gitt
Konklusjonen etter dagens diskusjon i Rådet var ganske enkelt at saken må diskuteres videre. Rådet vedtok at de ulike perspektivene som kom frem i debatten, skal legges til grunn i diskusjoner i kommende møter.
Utfallet er dermed ikke gitt ennå. Det kan hende at Rådet senere vil anbefale en grense, eller at de mener det ikke er riktig å sette en grenseverdi for betalingsvilje.
Ulike summer
Tidligere har professor i helseøkonomi, Ivar Sønbø Kristiansen, snakket om en aktuell grense ved cirka 500.000 kroner pr. kvalitetsjustert leveår (QALY). Nylig avgåtte helsedirektør Bjørn-Inge Larsen har antydet et intervall mellom 300.000 og 800.000 kroner  som prisen det offentlige er villig til å betale for et kvalitetsjustert leveår.
Rådsleder endret syn
Fungerende helsedirektør og fungerende leder av Prioriteringsrådet, Bjørn Guldvog, innrømmet innledningsvis at han i løpet av de siste par årene har endret syn når det gjelder prioritering og grenseverdi.
– Jeg har fått sans for at det er mange ulike forhold som nå tas hensyn til og har nok beveget meg noe fra en fast grenseverdi til mer åpen tilnærming. Hvor jeg lander, vet jeg ikke, og jeg trenger Rådets diskusjoner, sier Bjørn Guldvog til Dagens Medisin.
– Hvis dere senere skulle komme til at dere ikke anbefaler en grenseverdi, hvilke andre tiltak vil Rådet kunne komme med?
– Det er behov for et normerende budskap, folk i helsetjenesten trenger føringer. Jeg håper vi kan komme frem til hvilke forløp som vi tror er fornuftige for ulike typer beslutninger, som for eksempel hvilke kriterier som skal legges til grunn- Disse kan være ulike avhengig av hvilket nivå vi snakker om, om det for eksempel er på sykehusnivå eller pasientnivå. Det er også forskjellige beslutninger knyttet til om det er behandling ved livets slutt eller andre tiltak i helsetjenesten.
– Vil dere kunne med konkrete verktøy for å kunne prioritere bedre?
– Jeg håper i hvert fall vi kommer nærmere et normativt budskap, svarer Guldvog.
Mange ulike innspill
Lederen av Rådet opplevde at de mange ulike meningene og innspillene reflekterer godt forskjellige oppfatningene som også råder blant fagfolk og pasienter.
Blant annet var det ulike syn på verdien av å bruke et mål på kvalitetsjustert leveår.
Lars Ødegård, spesialrådgiver i Norges handikapforbund og leder av Bioteknologinemnda, mener det er meget store svakheter ved QALY og sa de "var laget av fagfolk som ikke har prøvd å leve det livet de setter en verdi på".
Han fryktet også at en grenseverdi vil kunne bidra til utilsiktede effekt av grenseverdier, som å hemme forskning og utvikling og fremme en sterkere privatisering av helsetjenester.
Det kom også innspill på at det må klargjøres på hvilket nivå man snakker om prioritering, om det er på overordnet nivå, på sykehus- og kommunehelsenivå eller på pasientnivå.
Alternative kostnader
Professor i helseøkonomi, Bjarne Robberstad, var opptatt av at det følger alternative kostnader med situasjoner der det er ressursknapphet. Slike alternative kostnader kan være helsetapet ved ikke å gi en behandling til visse grupper.
Han viste til at vi har køer for behandling som koster mindre enn 50.000 kroner pr. kvalitetsjustert leveår, som fedmeoperasjoner og behandling av rusmisbrukere, mens noen pasienter får behandling som som koster over 10 millioner kroner pr. QALY.
– Dette er urettferdig, sa Robberstad.
Lars Vorland, adm. direktør i Helse Nord, la vekt på å se helheten og viste til at økt bruk av de dyre biologiske legemidlene ved revmatisme har ført til færre innlagte pasienter på revmatologiske avdelinger.
– Totalregnskapet blir kanskje ikke så mye dyrere.
Støre innledet
Helseminister Jonas Gahr Støre innledet debatten om prioritering i Rådet.
– I konkurransen om ressursene, blir det viktig å hevde helsesektorenes rolle. Vi kommer til å trenge mer ressurser, men dem å brukes på fornuftig måte. Vi må ha evnen til å prioritere. Fravær av prioritering skaper urettferdighet. Vi må tåle å stå i disse diskusjonene, sa Støre.