«Medisinene» i psykiatrien

Dag Coucheron, psykiater
HVOR MANGE prosent av alle som medisineres og som i virkeligheten blir hjulpet, er uklart. Det som synes temmelig sikkert, er at tablettene, eller sprøytene, sløver pasientene. Av og til slik at det oppstår alvorlige bivirkninger, som kanskje ikke er bivirkninger, men rett og slett virkninger.
At jeg i overskriften har satt «medisinene» i anførselstegn, beror på at jeg i mange tilfeller ikke kan se at medisinene virkelig hjelper mot de sykdommene de er ment å helbrede eller lindre.
ANDRE LØSNINGER. Ett eksempel er antidepressiva. I reklamen står det anført en rekke bivirkninger, blant annet impotens. Denne «bivirkningen» er kanskje en indikasjon på at stoffet demper de fleste følelser, kanskje alle. Altså demper de også de triste følelsene. Hvis disse er svært alvorlige, er det bra at de blir dempet. Det kan forhindre selvmord.
Men, de aller fleste vil ha nytte av å finne andre løsninger en piller på det som gjør dem triste eller lei seg.
ANTIPSYKOTIKA. Det samme gjelder svært mange som bruker de såkalte antipsykotika. Disse demper eller sløver de psykotiske symptomene. De sløver også andre mentale funksjoner. Det kan være nyttig i et begrenset tidsrom, men i lengden vil slike medisiner faktisk sløve pasienten i en slik grad at de kan simulere eller minne om en psykose.
Ikke så helt sjelden kan stakkaren som medisineres for tungt og for lenge, få diagnosen schizofreni - fordi passiviteten som er forårsaket av medisinen, oppfattes som et tegn på en alvorlig psykisk lidelse.
I SAMME SPOR? I slike tilfeller kan altså helsevesenet være årsaken til at friske mennesker blir erklært psykisk syke. Denne såkalte sykdommen blir så behandlet med større doser antipsykotika, som ikke virker mot sykdommen, men som sløver og passiviserer pasienten enda mer!
Hva vil de sentrale helsemyndigheter gjøre i slike tilfeller? Fortsette som nå - og «stole på ekspertene»?
Ingen oppgitte interessekonflikter
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 16/2012