Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

- Helsebyråkratene svekker medisinen

- Det var fagfolkene, ikke helsebyråkratene som mobiliserte 22. juli, og det er blant annet derfor det gikk så bra, hevder professor Torleiv Ole Rognum.

Publisert: 2012-08-30 — 12.00 (Oppdatert: 2015-05-21 — 11.53)
Denne artikkelen er over seks år gammel.

Rettsmedisineren Torleiv Ole Rognum er avdelingsdirektør ved Folkehelseinstituttets Divisjon for rettsmedisin og rusmiddelforskning.

Fagets ildsjeler
I en kommentarartikkel i Dagens Medisin gir Torleiv Ole Rognum uttrykk for at helsebyråkratene må erstattes av flere fagfolk. 

- På 1970-tallet hadde folk en annen rolle i helsetjenesten. Da var byråkratene delvis rekruttert av fagfolkene, som tok på seg byrden ved å være sykehusdirektør. I dag er det et sjikt av byråkrater som ofte ikke kjenner verdiene av idealene i helsetjenesten - de driver helsevesenet som om det skulle ha vært et oljeselskap. Norsk medisin har vært drevet av faglige ildsjeler, som har fått til nye ting og utviklet faget. Dette dempes av tunge byråkrater, og medisinfaget blir skadelidende, sier Rognum til Dagens Medisin.

«En nødvendig debatt»
Rognum ledet undersøkelsene av de døde etter 22. juli.

- Det var fagfolket som mobiliserte under katastrofen. Fagfolk fra hele landet strømmet til, folk fra IT-support stilte opp og trakk kabler hele natten, det samme gjorde folk fra radiologi slik at alt sto ferdig neste morgen. Dette var improvisasjon der en normalt ville ha brukt tre år på å søke om tillatelse. Denne debatten er helt nødvendig nå, sier han.

Flere leger med lederkunnskap!
Primært er det fagfolk med bred kompetanse og erfaring fra pasientbehandling, og med gode lederegenskaper, som bør være ledere i helsevesenet, sier leder Jon Helle i Overlegeforeningen (OF).

- Det er allerede mange leger på mange nivåer, også sykepleiere, som er i posisjon og som gjør en god jobb. Jeg tenker at vi trenger flere leger med gode lederegenskaper. Da får vi en komplett enhetlig leder og får samlet mest kompetanse og erfaring i en og samme person. Jeg opplever at det vil gi ansatte og pasienter større trygghet for at ledelsen forstår behovene i kjernevirksomheten, som er pasientbehandlingen. Mange leger har det fortrinnet at de automatisk forstår virksomheten, sier han.

«Overbyråkratisering»
Helle sier det pågår en overbyråkratisering:

 - I den forstand at det er for langt fra klinikerne opp til den som bestemmer. Dette fører til frustrasjon og frykt for at ledelsen ikke får den informasjonen de trenger om pasientbehandlingen. Dette er et problem mange steder, tilføyer OF-lederen.

Fagfolk blir frustrert
Helle er enig med Rognum i at den kliniske hverdagen er preget av at andre enn helsepersonell legger for stor vekt på de ikke-kliniske premissene. - Vi må samtidig erkjenne at det i et samfunn er knapphet på ressurser - og en overordnet styring og prioritering en må forholde seg til, sier Helle.

- Når det gjelder 22. juli, kan jeg ikke konkludere med hva byråkratene ville ha gjort. Men vi konkluderer med at fagfolkene lyktes godt i å mobilisere, lede og gjøre riktige prioriteringer. For å kunne lede i hverdag og i krise, tror jeg at ledere som står nærmest behandlingen, må få mer myndighet og frihet. Fagfolk blir frustrert fordi det de måles på, ikke oppleves som det viktigste. Dette får for stort fokus, mener Helle.

- Fra debatten om 22. juli kan det virke som om politi og andre har sendt meldinger oppover i systemet uten å ha blitt tilstrekkelig lyttet til. Jeg vet ikke om det er slik i helsevesenet, men en bør tenke over om en har gode systemer som bringer nødvendig informasjon opp til øverste administrative og politiske ledelse, sier Helle.



Robin Kåss: Må ha riktig balanse

Statssekretær Robin Kåss (Ap) sier poenget er å ha riktig balanse mellom for mye og for lite administrasjon.

- Norge ligger lavt i forhold til hvor mye av helseutgiftene som går til administrasjon. Hos oss går én prosent til administrasjon, mens det i andre land går tre prosent til dette, sier statssekretær Robin Kåss (Ap) i HOD og viser til OECD-tall.

Planer - og engasjement
- Det har vært en nedgang i utgifter til helseadministrasjon de siste årene, tilføyer statssekretæren.

- Engasjerte og motiverte medarbeidere er viktig, men en må også ha planer for å hindre feil ved katastrofer og lignende. Når det gjelder 22. juli, er det for øvrig ikke riktig, slik Torleiv Ole Rognum sier, at alle helsebyråkratene var på ferie. Men jeg opplevde at alle i helsetjenesten var klar over sin rolle og at folk utførte sine oppgaver på en god måte.

Oppfølging nødvendig
- 22. juli-kommisjonens gransking viser at det i politiet og andre etater ble sendt meldinger oppover i systemet om kritiske mangler som ikke ble blitt lyttet til.  Kan norsk helsepersonell være sikre på at de blir lyttet til når de kommer med kritiske meldinger? 

- Vi må ha overordnede systemer på kvalitet og beredskap som sikrer og følger opp dette, sier Kåss til Dagens Medisin.



Eli Gunhild By: Vil ha senter for kvalitetsforbedring

- Jeg er utrolig stolt av å være forbundsleder til snart 100.000 sykepleiere, der flere av våre medlemmer stilte opp og gjorde en formidabel innsats under tragedien 22. juli.

Norsk helsevesen kan ikke bare styres med økonomi som resultatmål. Derfor er det etter min mening helsepersonell som kjenner til behovet på sykehjem eller sykehus, som er best egnet til å lede helsevesenet.

Sykehusreformen har gitt oss en fragmentert sykepleietjeneste, blant annet som en konsekvens av at linjeledelsen med sjefsykepleier er fjernet. Det er innført nytt lovverk der krav til sykepleiefaglig kompetanse og kvalitet i kommunenes helse- og omsorgstjenester er fjernet, noe som er en trussel for pasientenes sikkerhet.

By fastslår at Norge mangler et overordnet nasjonalt system for å forbedre pasientbehandlingen:

- Jeg mener det bør etableres et kompetansesenter for kvalitetsforbedring der man samler «best practice» - kunnskapen om ledelse av pasienter og sykehusavdelinger - på én plass, og lager systemer for en tydelig ledelse gjennom hele linjen.



Bent Høie: Ikke alle trenger å være leger

- Om fagfolkene bør bestemme mer er et vanskelig spørsmål, sier lederen av helse- omsorgskomiteen på Stortinget, Bent Høie (H).

- Det er for mange byråkrater, men mange er leger. Dette er mer et spørsmål om hvordan helsevesenet ledes; og det er ikke nødvendigvis slik at alle direktører bør være leger. Det er viktig at strategiske og politiske beslutninger fattes på det politiske nivå. Samtidig må vi gi større frihet på sykehuset til å drive innenfor rammene.

«Overlegens univers»
Men tilbake til 1970-tallet kommer vi aldri, fastslår Høie:

- Det var jo en gang at legene styrte på egenhånd. Man kommer nok ikke tilbake dit; det er for eksempel først nylig man har hatt oversikt over hvor mange ansatte det er på de ulike sykehusene. Frem til få år siden var det overlegen som ansatte folk - og ingen hadde oversikt over hvor mange som jobbet der. Overlegen hadde sitt eget univers hvor han styrte selv og ingen stilte spørsmålstegn. Kun korrigering fra kolleger var rettesnorer. Å ha dyktige folk i ledelsen, er imidlertid viktig. Et voksende byråkrati er et problem. Økonomien har vært ledelsesfokuset over tid, vi må frem med en mer balansert ledelse.

«Pasientsikkerhet»
- Ødelegger byråkratiet for pasienten?

- Nei, det er å gå for langt. Hvis ledelsesverktøyet har blitt å styre kvalitet, er dette for å sikre pasienten. Det å lede kvalitet, vil av og til av dem som ledes, bli oppfattet som mer byråkrati - og det kommer det til å bli mer av.

- Jeg har for øvrig ikke sett noe i 22. juli-kommisjonens rapport som tyder på at helsevesenet hadde blitt hindret hvis flere var på jobb i byråkratiet. Først og fremst viste denne at helsevesenet i større grad hadde erfaringer med å håndtere mange skadde på en gang, og det var ingen ny situasjon for de involverte sykehusene, fremholder Høie.

Dagens Medisin 14/2012

Relaterte saker

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!