Ønsker fastlønn til nye leger

Norge er ett av få land i Europa som har en modell der man kan jobbe som fastlege fra første dag etter turnus - med betydelig selvstendig ansvar.
Dette påpeker Robert A. Burman, som er allmennlege i spesialisering og har ledet en prosjektgruppe som har jobbet for rekruttering og bedring av unge fastlegers kår.
Skjønner frustrasjonen
- De fleste andre land i Europa har en modell med obligatorisk videre spesialisering med fast lønn og kontinuerlig veiledning, sier Burman, som også er forsker ved Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin. 
- Jeg skjønner frustrasjonen blant unge leger, enten er det for dyrt å kjøpe en etablert praksis eller for vanskelig å få en såkalt nullhjemmel. Det blir jeg stadig fortalt.
Bjørg Bakke, leder i Norsk medisinstudentforening, sier hun er kjent med problemstillingen for de unge legene.

- Det bør kanskje ikke være dette som er bøygen når en allerede sliter med rekrutteringen, sier Bakke.
Vil ha fastlegestillinger
Flere undersøkelser har vist at fastlegeordningen er en av de mest populære offentlige ordningene.
- Å revolusjonere ordningen, vil skape et større privat marked. Rekruttering handler om mer enn økonomi, sier Robert Burman.
- Vi ønsker oss fastlønnede utdanningsstillinger der en er fastlønnede i et visst antall år. Man har noe ansvar, men også en veileder med medansvar, der man får veiledning kontinuerlig i utdanningen.
Fastlønnede utdanningsstillinger er imidlertid ikke forsøk på snikinnføring av fast lønn, forsikrer han: - Det er forutsigbar lønn under utdanning med større trykk på læring.
Tall som Dagens Medisin har fått fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), viser at siden fastlegeordningen startet i juni 2001, har alle de 604 søknadene fra kommunene om nye fastlegehjemler blitt innvilget.
 Konkurransesituasjon
 - Det er interessant at departementet aldri har sagt nei til å gi en hjemmel. Kommunene klager på for få fastleger, men så søker de heller ikke nye hjemler, sier Roebert A. Burman.
 Driftstilskuddet som kommunen må betale, kan være én av årsakene, mener han. 
 - I en kommune er det et relativ stabilt innbyggertall. Dersom man utlyser en ny hjemmel, vil denne ta pasienter fra en eller flere andre leger i kommunen. Dermed er verken legene eller kommunen innstilt på en ny hjemmel i mange kommuner.
 - En lege som starter opp en nullhjemmel i bynært strøk, havner i en konkurransesituasjon og vil vanskelig få fylt opp listen de første årene. Det kan altså bli veldig dyrt for en ung lege å starte opp med lite pasientgrunnlag, og kostnader som løper fra dag én.
Én million for en legepraksis
Å kjøpe en etablert praksis, kan koste mellom 500.000 og én million kroner i relativt sentrale strøk. I perifere strøk er det billigere.
- En million kroner er veldig mye for en fersk lege. En erfaren fastlege som har jobbet i mange år og har drevet praksisen godt, vil tenke at én million ikke er urimelig mye. Så det er åpenbart et misforhold når det gjelder oppfattelsen av hva en praksis er verdt. Mange vil heller ikke være selvstendig næringsdrivende fra dag én. De vil ikke ta opp lån, få reduserte pensjonsmuligheter og miste svangerskapsrettigheter og så videre. De kan velge mellom å være fastlege og kanskje betale én million før oppstart - eller få et vikariat på sykehuset der du er arbeidstaker og vet hva du tjener.
Gidder ikke mer
Behovet for nye fastleger i fremtiden er anslått flere ganger, og de fleste beregningene viser at en trenger mellom 2300 og 2700 nye fastleger. Burman tror det massive behovet for flere leger vil melde seg raskt.
 - Konsekvensen av fastlegeforskriften, dersom den går igjennom slik den foreligger, er at mange erfarer at de må jobbe på en annen måte, med mindre pasientkontakt og mer administrasjon. Jeg tror mange fastleger på 60 pluss kommer til å si at de ikke gidder mer, og takker for seg.

- Det beste hadde vært om de kunne velge
- Det beste hadde vært om nye leger kunne velge mellom fastlønn eller næringsdrift, sier Allmennlegeforeningens leder, Trond Egil Hansen.
- Om nye leger i større rad kunne velge om de ville ha en fastlønnsavtale eller næringsdrift som praksisform, ville det ha vært det beste, sier leder Trond Egil Hansen i Allmennlegeforeningen.
- Dette forutsetter at det også er mulig å konvertere senere, drive fastlønnet i noen år og etter hvert gå over til selvstendig drift, tilføyer han.
Var fastlønnede før
 Hansen viser til at det på 1980-tallet og et stykke inn på 90-tallet var en høy fastlønnsandel blant legene: - Men mange opplevde at kommunene ikke ville være med på å utvikle praksisen, blant annet når det gjaldt oppdatering av medisinteknisk utstyr og datautstyr, og at de dermed ble sinker i utviklingen. Det var en grunn for mange til å ønske endringer, sier han.
 - Å få myndighetene med på en ordning der legene kan velge helt fritt selv, kan imidlertid bli vanskelig. Jeg antar at konvertering vil forutsette enighet med kommunen.
Bråstopp i rekrutteringen
Tidligere i år var det bråstans i rekrutteringen til grunnkursene i allmennmedisin. Mye av årsaken ble tilskrevet at forslaget til ny fastlegeforskrift skremmer vekk søkerne. Hansen har ikke oversikt over påmeldingen til høstens kurs. - Men jeg vil anta at mange fortsatt sitter på gjerdet og venter på departementets avgjørelse om fastlegeforskriften.
 - Er det for vanskelig for unge leger å starte opp på egen hånd?
- Det som har vært vanskelig og tungt for mange i denne tiden, er å etablere en null-liste: Det å starte opp på egenhånd, ansette medarbeidere - og i prinsippet ikke ha noen kunder før en har opparbeidet praksisen.