- Dyre kreftlegemidler inn bakveien

Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket,  mener dette viser at «noen legemidler kommer gjennom en bakvei».
Legemiddelet Zytiga (abiraterone acetate), et medikament ved prostatakreft med spredning, er en pille og krever ikke sykehusbehandling. Pasienter kan få pillen via individuell refusjon, som dekkes av Folketrygden - uavhengig av om medikamentet inngår i nasjonale retningslinjer for behandling.
Hvis derimot medikamentet hadde vært gitt som infusjon på sykehus, måtte legemiddelkostnadene ha vært dekket over sykehusbudsjettet.
Dette er slik dagens finansieringsordning av legemidler fungerer.
Inn bakveien
Medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Legemiddelverket synes problemstillingen ikke er uproblematisk:
- Det er uheldig at dagens ordning gjør at kostbare legemidler tas i bruk før myndighetene har vurdert om de skal tas inn i ulike handlingsprogrammer. Noen legemidler kommer på denne måten i bruk gjennom en bakvei. Legemiddelverket vil gjennomføre en helseøkonomisk vurdering av Zytiga, sier Madsen.
Forskjeller i salg
Tall Dagens Medisin har fått fra Helseøkonomiforvaltningen (Helfo), en etat under Helsedirektoratet, viser at det i fjor ble utbetalt cirka 5,75 millioner i individuell refusjon for Zytiga. Siden legemiddelet kom i november, gjaldt refusjonen bare for knapt to måneder. Pr. 14. juni er det gitt refusjon for Zytiga til 259 personer, med et samlet refusjonsbeløp på 32,7 millioner kroner i år. 
Salgstall Dagens Medisin har innhentet fra IMS Health, viser at Zytiga så langt i år har omsatt for omtrent 24,8 millioner kroner.
Til sammenligning er salget hittil i år av Jevtana (cabazitaxel), som gis som infusjon og må administreres på og betales av sykehusene,  på 2,6 millioner kroner. Jevtana har i likhet med Zytiga indikasjonen prostatakreft med spredning, har en annen virkningsmekanisme enn Zytiga, men kan på mange måter sidestilles.
Uønsket forskrivningsvridning
Ifølge en kartleggingsrapport om helhetlig finansiering av legemidler, som Helsedirektoratet sendte til Helse- og omsorgsdepartement i november i fjor, kan «valg av ulike økonomiske virkemidler bidra til risiko for uønsket forskrivingsvridning og utilsiktet kostnadsforskyvning mellom ordningene». 
Bør følge behandlingsansvar
Det påpekes i rapporten at finansieringsansvaret bør følge behandlingsansvaret. Sykehusleger forskriver ofte dyre medikamenter, som finansieres over Folketrygden. Direktoratet mener dette kan føre til lavere terskel for bruk av kostbare medisiner.
På bakgrunn av rapporten er det hensiktsmessig å arbeide videre med tiltak for å sikre en mer helhetlig legemiddelfinansiering, heter det i sammendraget.
I arbeidsgruppens saksfremlegg til møtet i Prioriteringsrådet 16. april i år om innføring av nye kreftlegemidler, står det at «Fra Helsedirektoratets side har det vært en forventning om at medikamenter ikke bør finansieres eller tas i bruk før de er vurdert i de nasjonale faggruppene og tatt inn i de nasjonale retningslinjene.»
Alle søknader innvilges
Avdelingsdirektør Erik Hviding i Helsedirektoratets avdeling for legemiddel- og tannhelserefusjon, sier at Helfo er klar over problemstillingen - og er jevnlig i dialog med departementet for å få til en mer hensiktsmessig finansiering.
Så godt som alle som har søkt om individuell refusjon av Zytiga, har fått innvilget søknaden. Helfo opplyser at 98 prosent av søkerne har fått ja, og 2 prosent har fått delvis refusjon, med dekning av 90 prosent av utgiftene.
Betenkelig
- Det vil ta flere år å rette opp skjevheter. Det tragiske når det gjelder eksemplet med nye kreftlegemidler, er at søknadene om refusjon kan innvilges uavhengig av hva nasjonale kreftretningslinjer sier, og det er betenkelig. Helfo gjør ingen kost-nyttevurdering - det har de heller ikke lov til. Derfor sier vi som oftest ja til søknader, sier Hviding.
- Ser du faren ved at finansieringssystemet kan føre til at det velges kreftlegemidler ut fra økonomisk hensyn, ettersom perorale medisiner ikke belaster sykehusbudsjettene?
- Hvis det finansielle er en motivasjon, blir det farlig. Teoretisk kan man også tenke seg at det kanskje velges medikamenter som virker enda dårligere enn tilsvarende legemidler som gis som infusjon, og da blir det riv ruskende galt, bemerker Hviding.
Ikke økonomisk motivert
Også professor og onkolog Sophie D. Fosså ved OUS Radiumhospitalet mener at finansieringen er uheldig. Hun sier det kan være lett å velge et peroralt kreftlegemiddel hvis det er et fullgodt alternativ til et legemiddel som må gis på sykehus intravenøst.
Hun fremholder at det ikke er økonomi som styrer hennes egne valg. - Men det er problematisk at det er ulike finansieringsordninger for kreftlegemidler, sier den erfarne kreftspesialisten.
Oppgitte interessekonflikter:
Sophie D. Fosså har mottatt honorar for foredrag og konsulentoppdrag fra Janssen-Cilag, Sanofi Aventis og Amgen.

Legene er lite bevisst
Erfaringer fra blåreseptkontroller tyder på at sykehuslegene ikke har et veldig bevisst forhold til eventuelle refusjonsvilkår i blåreseptordningen.
Når allmennlegene velger behandling, gjør de det gjerne ut fra faglige retningslinjer/andre behandlingsretningslinjer eller Legemiddelhåndboken/legens behandlingstradisjon, og ut fra eventuelle refusjonsvilkår i blåreseptordningen. En slik ulikhet kan gi utfall når det foreligger klare føringer for valg av legemiddel i en av finansieringsordningene.
Kilde:
Helsedirektoratets kartleggingsrapport (november 2011) «Helhetlig finansiering av legemidler»
Se også: Departementet vedgår svakheter
Dagens Medisin 12/2012