Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Turnusleger styrer akuttmottakene

En fersk kartlegging viser at det er de turnuslegene som har minst erfaring, som tar imot pasienter på akuttmottaket.

Publisert: 2012-04-16 — 06.00 (Oppdatert: 2015-05-21 — 13.46)
Denne artikkelen er over syv år gammel.

Det har gått fem år siden Statens helsetilsyn slaktet kvaliteten på norske akuttmottak.

Slaktet akuttmottakene i 2007
Nå viser en kartlegging at det er turnuslegene med minst erfaring som tar imot pasientene på akuttmottaket.

Les mer: - Vi ønsker de mest kompetente fremst

- Det som er mest overraskende, er at pasientene ikke får optimal behandling og at de unge kollegene er overlatt til seg selv, sier konstituert avdelingssjef Oddvar Uleberg ved Akuttmedisinsk Fagavdeling ved St. Olavs Hospital til Dagens Medisin.

HVORDAN OPPLEVDE/OPPLEVER DU TURNUSTJENESTEN I AKUTTMOTTAKET?
Klikk her for å sende oss en e-post.

Sammen med kolleger har Uleberg kartlagt erfaringen til de legene som står fremst i akuttmottaket.

Kartleggingen fastslår at ved 84 prosent av norske sykehus er det turnusleger - med få måneders erfaring - som først ser pasienten ved akuttmottaket.

Frontlinjekrise i 2007
Det var særlig dårlig opplæring av turnusleger som gikk igjen i flere av Helsetilsynets rapporter i 2007.

Tilsynet fastslo at det dreide seg om en frontlinjekrise: Rapportene tok for seg hele landet og viste at 40 av landets 54 akuttmottak ikke tilfredsstilte lovens krav til forsvarlig behandling av pasientene.

Ved lokalsykehus: Samtlige turnusleger
Uleberg og kollegene fant i sin kartlegging at 84 prosent av totalt 101 leger som ble oppringt på tilfeldige hverdager i februar i år, var turnusleger.
    

Undersøkelsen er gjort på forvaktene - og hos den legen som først ser pasienten i akuttmottaket.

Ved lokalsykehusene var den gjennomsnittlige erfaringen til legene på seks måneder, mens i lokalsykehusene var samtlige av forvaktene i kirurgi på akuttmottakene utført av turnusleger.

Lokalsykehusene hadde forvakter med betydelig lavere erfaring enn ved region- og sentralsykehusene.

Oddvar Uleberg karakteriserer det som bra at turnuslegene er i akuttmottakene.

- Det er en flott læringsarena, og her får de praktisk erfaring i den systematiske tilnærmingen med behov for målrettet utredning og symptomlindring som kreves. Det er betenkelig at de ofte blir overlatt til seg selv. Noen skjønner kanskje ikke hvor alvorlig syk pasienten er - og de er usikre på når de skal ringe bakvakten.

Sykepleiere styrer
- Har ting blitt bedre etter Helsetilsynets rapport i 2007?

- Inntrykket er at mange sykehus har jobbet veldig hardt, men at det har blitt gjort mange kosmetiske endringer. Totalt sett har det nok ikke blitt gjort så mye. Utfordringen ligger i at ansvaret i et akuttmottak er meget fragmentert, og det er vanskelig å få utført store organisatoriske endringer. På mange måter er det sykepleierne som styrer mottakene, sier Uleberg

- Det som er mest overraskende er at pasientene ikke får optimal behandling og at de unge kollegene er overlatt til seg selv. Mange opplever flere uheldige episoder i løpet av et år, sier han.

Lav grad av veiledning
En dansk undersøkelse som ble publisert for to år siden, viste at det var lav grad av veiledning for turnusleger i håndtering av akutte medisinske pasienter.

Undersøkelsen viste også at forvaktene konfererte bakvakt i kun seks-ti prosent av tilfellene, og at det ikke var noen signifikant sammenheng mellom vakthavendes ansiennitet, spesialitet og hvor ofte de konfererte med bakvakt.

Ulike terskler
Leder Johan Torgersen i Yngre legers forening (Ylf) sier folk har ulike terskler for å kontakte bakvakt.

- For noen er denne terskelen høyere enn for andre - enten fordi de vil det selv eller fordi noen leger i bakvakter oppfattes lettere å kontakte enn andre. Men det skal ikke være en terskel for å ringe bakvakt. Et godt system for forsvarlig kommunikasjon mellom kompetansenivåene er avdelingens ansvar og skal eksistere i avdelingens rutiner, sier Torgersen til Dagens Medisin.

Kompetansegrensen
- Har vi « råd» til en slik praksis med ulike terskler?

- Innenfor et visst nivå har vi det. Noen ringer bakvakten ofte - andre sjeldnere. Det er én ting som gjelder her: Det er når den enkelte møter sin kompetansegrense at vedkommende skal ringe bakvakten.  Det norske systemet er faktisk innrettet slik, og vi har lang erfaring med å ha turnusleger alene i forvakt. Men dette forutsetter at systemet fungerer og at man har gode rutiner for når man skal kontakte bakvakten, sier Torgersen.

- Bør tas opp på høyt nivå
Ulike akuttmottak har ulik praksis for når bakvakt skal kontaktes. Fortsatt sier fagfolk at det hersker en tradisjon som sier at det skal sitte langt inne å ringe bakvakt.

- Det er god grunn til å ta opp dette, og det bør tas på ganske høyt nivå. Det må også tas opp som et internt forhold i medisinerkulturen, sier assisterende direktør Geir Sverre Braut i Statens helsetilsyn til Dagens Medisin.
 
- Dette er helt klart et ledelsesansvar. Helsetilsynet er klar over at det hersker en slik kultur på mottakene. Vi har til og med hatt saker der vi har gitt foretaksstraff fordi foretakene har latt uerfarne leger i stikken, og vi har hatt flere saker som gjelder nettopp dette, sier han.

Etter det landsomfattende tilsynet i 2007 fikk lederne for klinikkene blant annet beskjed om å se på mottakssituasjonen, sier han.

- Det fins ingen lovkrav til erfaring hos dem som står fremst i mottak. For oss ville et slikt lovkrav ha vært gull verdt, sier Braut.

Sitter langt inne
Ole-Petter Vinjevoll, leder i Norsk sykepleierforbunds landsgruppe av akuttsykepleiere (NLAS), bekrefter at det for mange turnusleger sitter langt inne å ringe bakvakten, av ulike årsaker.

- Spesielt i ferie- og sommertiden er det mange uerfarne leger. Som sykepleiere føler vi da at vi får mer ansvar og at vi må styre disse legene. Spørsmålet vi som sykepleiere får fra de ferske legene, er ofte: «Hva pleier dere å gjøre nå?» Selv har jeg ofte vært i situasjoner der vi måtte si til legen at «Nå må du ringe bakvakten».

Vinjevoll mener situasjonen har bedret seg noe etter at det ble innført såkalte medisinske mottaksteam der AMK kaller inn teamet på gitte kriterier, der de dårligste pasientene blir tatt vare på av flere leger og sykepleiere.

- I NLAS er det svært viktig at flere får tatt videreutdanning i akuttsykepleie, sier Vinjevoll.

- Verre tidligere
Guttorm Brattebø, akuttmedisinsk leder i Bergen, mener dette var et større problem tidligere:
- Men dette betyr ikke at utfordringen er borte. Avdelingen må sørge for at turnuslegene får vite hva de skal kunne, og legge til rette for at de tør å spørre om hjelp, sier han. 

- Jeg tror også det har med klima på avdelingen å gjøre; at en som gjør feil, tør å si fra om feilen. I andre avdelinger kan det være sett på som en svakhet dersom du ikke kan jobben din.

Relaterte saker

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!