Vil ha sykmeldingsrett for psykologer

Ved årsskiftet ble et treårig prøveprosjekt avsluttet. I perioden 2009-2012 har 247 psykologer fra Akershus og Telemark deltatt i forsøksordningen som har gitt dem rett til å sykmelde pasienter, med en varighet på inntil 26 uker.  
En delrapport pr. oktober 2010 viste at det var sykmeldt i 68 tilfeller. De fleste var sykmeldt én gang, og få fikk langvarige sykmeldinger.
Sluttevalueringen av prosjektet forventes å være ferdig i løpet av første kvartal i år. Sluttrapporten vil da bli oversendt Helse- og omsorgsdepartementet. NAV ønsker ikke å gå ut med tall for omfanget av sykmeldinger eller kommentere overfor Dagens Medisin før evalueringen er ferdig.
Sterkere eierskap
Psykologspesialist og spesialrådgiver Andreas Høstmælingen i Norsk Psykologforening er ansvarlig for sykmeldingsprosjektet i foreningen.
– Vi ser det som en viktig pasientrettighet, spesielt for pasienter hvor psykologen er pasientens viktigste kontakt i helsevesenet. Ved å gi psykologene sykmeldingsrett vil psykologene får en større nærhet til både sykmeldings- og friskmeldingsprosessen, sier Høstmælingen til Dagens Medisin.
Psykologspesialist Kjetil Kaasin ved Sykehuset Telemark er en av psykologene som har deltatt i prøveordningen. Han bekrefter i et intervju på nettsiden til Norsk Psykologforening at han har fått et sterkere eierskap til sykmeldingsprosessen har han selv har sykmeldt pasienten.
– Det blir mitt ansvar å følge pasienten opp, det blir mitt ansvar å jobbe for å avslutte sykmeldingen. I de tilfellene legen sykmeldte mine pasienter, ble det mindre fokus på å hjelpe pasienten tilbake i jobb. Det er særlig med bakgrunn i disse erfaringene at det er viktig at psykologer har sykmeldingsrett, sier han.
Kritiske røster
Høstmælingen tar forbehold om at sluttevalueringen viser noe annet enn det delrapportene har vist.
– Så langt har vi forstått at psykologene i liten grad har sykmeldt. At psykologene i prøveordningen har sykmeldt i liten grad behøver ikke bety at det er mindre viktig. Vi har heller ikke fått indikasjoner på at ordningen har vært misbrukt, og det lave omfanget tyder jo heller ikke på misbruk, sier Høstmælingen.
Han viser til at kritiske røster i forkant av prøveprosjektet mente antallet sykmeldinger ville skyte i være hvis psykologene skulle få sykmelde.
– Det har jo ikke skjedd, og kan tyde på at sykmeldingsretten har vært fornuftig og ansvarsfullt forvaltet. Det lave tallet kan også skyldes at de fleste psykologer jobber i spesialisthelsetjenesten. Når psykologene får pasienter henvist fra fastlegene, er mange allerede sykmeldt. Det blir derfor vanskelig å sammenligne praksisen til to grupper som hovedsakelig arbeider på forskjellige nivåer i helsetjenesten, kommenterer Høstmælingen.
– Mindre byråkrati og administrasjon
Andreas Høstmælingen understreker at sykmeldingsrett for psykologer innebærer langt mindre byråkrati og administrasjon.
– At pasienten må via fastlegen for å få sykmelding er både unødig tids- og ressursbruk og gir dårligere kontinuitet i behandling. Hos de få pasientene der sykmelding er aktuelt, er det viktig for pasienten og psykologen at psykologen har muligheten til å sykmelde.
Som en del av evalueringen er det også gjennomført en spørreundersøkelse om hvor tilfredse pasientene er med at de er blitt sykmeldt av psykolog fremfor fastlege.