Svakheter ved overgrepsmottakene

Det fremgår av en kartlegging som er gjennomført i de 23 overgrepsmottakene i Norge i november i fjor.
Blant hovedfunnene er for lite administrative og faglige ressurser til flertallet av mottakene. Undersøkelsen avdekket også indikasjoner på at mange overgrepsmottak sliter med å holde virksomheten tilfredsstillende i gang, både faglig og økonomisk.
Lang ventetid
Helsedirektoratet ba i november i fjor Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (Nklm) å kartlegge beredskapen ved landets overgrepsmottak. På bakgrunn av mange overfallsvoldtekter og rapporter om lang ventetid ved enkelte mottak, ønsket Helse- og omsorgsdepartementet å se på beredskapssituasjonen ved norske mottak. Medio desember forelå rapporten fra kompetansesenteret.
Ikke forsvarlig
Mange av landets mottak har ikke en kontinuerlig vaktordning og tjenesteplan. Nklm mener at det ikke lenger kan anses faglig forsvarlig å basere seg på frivillige, ubetalte ordninger, med risiko for at det ikke blir etablert en mottakssamtale og undersøkelse innen rimelig tid.
I verste fall kan tidstapet medføre ytterligere helseskade og tap av rettslige bevis, skriver Nklm i rapporten.

En fjerdedel av mottakene har vaktordninger som gjør at pasienten kan gis umiddelbar undersøkelse og behandling, og det er akseptabel ventetid ved de fleste andre mottakene.
Manglende kompetanse
De fleste mottakene er bemannet med erfarne sykepleiere med spesifikk kompetanse på området, men kompetansen hos legene er mer varierende og tilfeldig, ifølge kartleggingen.
Sykepleierne har i stor grad tilegnet seg kompetanse gjennom tilgjengelige tilbud, mens det for legene ikke er samme krav til kompetanse, og færre leger hadde gjennomført kurs.
Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin mener det bør vurderes å gi sentrale føringer for hva som anses som nødvendig og tilstrekkelig kompetanse for arbeid i overgrepsmottak.