Færre ansatte i legemiddelindustrien

I fjor var 4223 personer ansatt i industrien i Norge. Dette er 467 færre (9,9 prosent) enn toppåret 2006. Da sysselsatte legemiddelindustrien i Norge 4690 ansatte.
Ser man på tallene kun for ansatte innen klinisk forskning og utprøving, er nedgangen på 112 ansatte (38,2 prosent) i perioden fra 2001 til 2010. - Bak disse tallene ligger det store strukturendringer, kommenterer Karita Bekkemellem, leder av Legemiddelindustrien (LMI).
«Burde ha hatt vekst»
Bekkemellem legger ikke skjul på at hun skulle ha ønsket seg en annen utvikling i antallet sysselsatte i industrien det siste tiåret:
- Vi burde ha hatt en vekst i antall arbeidsplasser i denne perioden. Vi har forskere i verdensklasse og bør kunne kommersialisere disse forskningsresultatene her i landet. Vi trenger også en sterk legemiddelindustri som kan forske, følge opp og informere om medisinene til norsk helsepersonell, sier Karita Bekkemellem.
På plussiden trekker hun frem to momenter:
- Norge har opprettholdt mange produksjonsarbeidsplasser, konkurransedyktige bedrifter med høy grad av automatisering - og de konkurrerer på verdensbasis.
- Mange nye små gründerfirmaer som forsøker å kommersialisere norsk forskning.
På minussiden erkjenner Bekkemellem følgende utviklingstrekk:
- Antall ansatte som arbeider med klinisk forskning har gått kraftig ned.
- Mange store legemiddelfirmaer har redusert antall ansatte innenfor områder som informasjon og oppfølging av legemidler.
«Ganske stabilt»
Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket, vurderer at «antall ansatte totalt har vært ganske stabilt i denne perioden.»
- Det er nesten overraskende når man ser hvilke kraftige reduksjoner det har vært i alle de store, internasjonale selskapene. De fleste av dem har redusert bemanningen med minst 50 prosent i løpet av denne perioden. Det hadde derfor vært interessant å se nærmere på fordelingen av de ansatte mellom internasjonale firmaer og norske firmaer, som Nycomed, Weifa, Clavis, Photocure, Algeta samt nye mindre bioteknologifirmaer, sier Madsen.
«Uheldig utvikling»
Han beklager reduksjonen i ansatte som arbeider med kliniske studier i Norge:
- Dette er en lite heldig utvikling ettersom kunnskapen om kliniske studier blir mindre i Norge. Samtidig har flere firmaer gått over til å leie inn personale både i forbindelse med markedsføringskampanjer og kliniske studier. Internasjonalt har det vært en betydelig reduksjon i antallet ansatte i legemiddelfirmaer, og utviklingen i Norge speiler dette. I fremtiden tror jeg at antallet ansatte i de internasjonale firmaene vil falle ytterligere, blant annet ved at det opprettes flere skandinaviske kontorer i stedet for at man har kontorer i alle de nordiske landene, uttaler Madsen. 
Veksten uteble
Nils Skjæveland er et eksempel på dette. Han mistet jobben da Amgen samlet Norge og Danmark under én felles landssjef. Lederen ble plassert i Danmark.
- Det er dyrt å drive i Norge sammenlignet med de øvrige nordiske landene. Vi har høye kostnader i forhold til salg. Norske myndigheters refusjons- og prispolitikk på legemiddelområdet har også negativ betydning for lønnsomheten og bunnlinjen, sier Skjæveland.
Han hadde sin siste arbeidsdag som daglig leder i Amgen Norge 25. oktober, etter at han startet opp selskapet i Norge for 11 år siden. - Det var nødvendig å foreta en korreksjon, erkjenner Skjæveland. 
Etter åtte-ni år med kraftig vekst i salg valgte Amgen å bygge opp firmaet for fremtiden med flere nyansettelser.
- Salgsveksten har på tross av dette uteblitt de siste årene, ikke minst på grunn av store prisreduksjoner på de største produktene. Dette har betydd en klar forverring av bunnlinjen. Det har derfor vært klart i noe tid at vi måtte gå til nedskjæringer i antall ansatte for å forbedre inntjeningen. Totalt ble åtte dyktige ansatte berørt av nedskjæringen i bedriften. Samtidig fikk flere et delt norsk-dansk ansvar, forteller Skjæveland.
Global industri
Han beskriver beslutningen om at han selv sto uten jobb som «uventet», uten at han vil kommentere interne forhold i Amgen ytterligere. Fortsatt sitter han i styret for LMI og er engasjert i en ad hoc-gruppe som arbeider med biosimilars i LMI. Hva han skal gjøre på lengre sikt, vet Skjæveland foreløpig ikke.
- Legemiddelfirmaene lager forskjellige nordiske løsninger for å kutte utgifter. Dette har vært en klar trend i flere år. Samtidig er vi en del av en global industri der firmaene ser at de store vekstområdene befinner seg utenfor Europa og USA. De store mulighetene fremover ligger i Latin-Amerika, Asia og Øst-Europa. Her er det urealiserte vekstmuligheter, sier Skjæveland, som peker på land som Mexico, Brasil, India og Kina spesielt.
- I dette globale bildet blir Norden kun en liten brikke. Men at Norge skal peke seg ut som landet «der man ikke vil satse», er veldig leit. På sikt kan dette føre til vanskeligere tilgang på innovative og livsforlengende medikamenter, noe som igjen kan føre til mindre god behandling for norske pasienter, sier Skjæveland.