Bekkemellem reagerer på utspill fra Legemiddelverket Foto:

Bekkemellem reagerer på utspill fra Legemiddelverket

Administrerende direktør Karita Bekkemellem i Legemiddelindustrien reagerer på Legemiddelverkets uttalelser om at den eksperimentelle behandlingen av makuladegenerasjon er akseptabel.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

I en tidligere artikkel fortalte Dagens Medisin at mange nordmenn behandles med medikamentet Aventis mot makuladegenerasjon (skarpsynsvekkelse).

Brukes uten godkjennelse
Aventis er ikke et godkjent legemiddel i behandlingen mot øyelidelsen. Det er derimot den betydelig dyrere medisinen Lucentis.

– Slik bruk er ikke ulovlig i Norge. Det er tvert imot en helt nødvendig sikkerhetsventil. Det settes imidlertid krav til lege eller sykehus om å sette seg godt inn i effektene av det aktuelle medikamentet, sa Steinar Madsen i Statens legemiddelverk i en kommentar til saken.

– Undergraver seg selv
Dette får Karita Bekkemellem til å reagere. – Statens legemiddelverks rolle blir totalt undergravet ved Madsens utspill, sier Bekkemellem på vegne av bransjeforeningen for legemiddelindustrien i Norge.

Hun minner om hvilken oppgave Statens legemiddelverk skal ha.

– Legemiddelverkets primære jobb er å sørge for at legemidler oppfyller de krav til dokumentasjon og sikkerhet som ivaretar pasientenes interesser med tanke på effekt og bivirkninger. Steinar Madsen vet utmerket godt hvilke krav som stilles for å få godkjent et legemiddel i Norge, fastslår hun.

For liten studie
Bekkemellem påpeker at den nyeste forskningen på makuladegenerasjon ved behandling med Aventis og Lucentis, ikke er omfattende nok. – Den studien Madsen henviser til med 200 pasienter, er langt fra nok til å få godkjent et legemiddel.

Pasientene får trolig sjeldent beskjed om at legemiddelet de eventuelt skulle bli behandlet med, ikke er godkjent.

Kritisk til slik bruk
Bekkemellem og Legemiddelindustrien stiller seg kritisk til bruk av ikke-godkjente medikamenter.

– Vi stiller spørsmål om man fortsatt kan tillate at pasientene ikke skal få informasjon om at de får et legemiddel som ikke er godkjent for behandling av sykdommen sin. Vi stiller også spørsmål om hvem som skal betale erstatning til pasientene når det oppstår bivirkninger ved behandlingen, sier hun.
– Og hvorfor skal pasientene bære all risiko ved denne legemiddelbruken? undrer Bekkemellem.

Powered by Labrador CMS