Immunendring kan gi depresjon

- Trolig er dette også helt essensiell kunnskap for å forstå lidelser som fibromyalgi og ME/kronisk tretthetssyndrom. Allerede nå bør vi muligens følge opp psykisk lidelse hos pasienter med immunendringer ekstra nøye, mener overlege og førsteamanuensis Solveig Klæbo Reitan.
De siste årene har forskere kunnet påvise direkte biologiske sammenhenger mellom psykiske lidelser og endringer i immunsystemet.
- Tidligere har man ikke visst om immunendringen kom som følge av den psykiske lidelsen, eller vise versa. Nå er det imidlertid klart at samtidig som psykisk stress kan påvirke immunsystemet, kan også immunendringer gi psykiske symptomer og sykdommer. Kanskje kan til og med immunologiske forhold hos mor påvirke fosteret til psykisk lidelse i voksen alder, sier Solveig Klæbo Reitan, overlege og førsteamanuensis II ved St. Olavs Hospital, avdeling Brøset og NTNU i Trondheim.
Sammenfallende symptomer
Endret aktivitet i immunsystemet ses ved psykiske lidelser som depresjon og psykoser, hos personer med hjerte- og karsykdom, ved revmatisme og allergier, ved fedme/metabolsk syndrom, ved infeksjoner, ved kreft- og kreftbehandling. Samtidig er det stor forekomst av depresjon i disse pasientgruppene. Mange av symptomene ved immunrelatert sykdom er de samme som ved depresjon - blant andre tretthet/fatigue, dårlig matlyst og pessimisme.
- Allerede nå bør vi muligens følge opp psykisk lidelse hos pasienter med immunendringer ekstra nøye, og samtidig lete etter slik immunaktivitet hos flere med psykisk lidelse, særlig der ordinær behandling ikke fører frem. Trolig er dette også helt essensiell kunnskap for å forstå lidelser som fibromyalgi og ME/kronisk tretthetssyndrom, mener Klæbo Reitan. 
Cytokiner
Endret immunaktivitet kan vises ved serummåling av cytokiner - proteiner som blant annet fungerer som viktige signaloverførere i immunsystemet og som kan være en indikator på immunaktivitet.
En rekke studier viser sammenhenger mellom endret immunaktivitet og depresjon. En av dem er en studie med 850 kreftpasienter, publisert i januar år (Heinze m.fl.). Den viste signifikant økning av depressive symptomer etter immunstimulering i form av injeksjon av interferon-alfa - (et cytokin).
Flere andre studier har vist at slik behandling fører til depresjon hos et stort antall pasienter. En norsk studie (Hestad m.fl.) har vist at elektrosjokkbehandling av deprimerte bidro til å normalisere nivå av cytokinet TNF. En undersøkelse fra Sverige som ble publisert i fjor (Lindqvist m.fl.), fant signifikant økt cytokinnivå hos personer som hadde begått selvmordsforsøk, og særlig høye nivåer hos dem med alvorlig depresjon. 
I 2008 konkluderte Capuron og medforfattere at inflammasjon så ut til å være en vesentlig faktor for den høye forekomsten av depressive symptomer ved metabolsk syndrom.
- Det gjenstår å se hvilken klinisk betydning disse sammenhengene mellom depresjon og immunaktivitet har. Det pågår også mye forskning på hvilken betydning immunaktivitet har for utvikling av schizofreni og andre psykoselidelser, og de nærmeste årene vil gi svar på det, kommenterer Klæbo Reitan.
Hormonsystemet som bindeledd
- Tidligere trodde man at hjernen var «immunlogisk priviligert» og ikke påvirket av immunresponser. I dag vet vi at dette er feil. Det finnes egne celler i hjernen, som astrocytter, som produserer immunsignaler. I tillegg kan immunaktivitet i periferien på ulike måter påvirke hjernen. Nerveceller har også reseptorer for cytokiner.
- Det er også slik at hormonsystemet er et potent bindeledd mellom immunsystem og psyke. Både immunendringer og psykiske forhold påvirker flere endokrine responser - på samme måte som hormonelle responser påvirker både immunsystemet og psyken. Etter hvert blir det trolig mer vanlig å snakke om psyko-nevro-endo-immunologi, sier Solveig Klæbo Reitan. 

Nye diagnostiske kriterier?

- Ny kunnskap innen psykoimmunologi kan åpne for nye diagnostiske kriterier for depresjon, mener forsker Lucile Capuron.
Én av Europas fremste forskere innen psykoimmunologi er Lucile Capuron, Phd. og ansvarlig for forskningen ved Laboratorium for psykonevroimmunologi ved Universitetet i Bordeaux i Frankrike.
Capuron står bak flere studier på immunsystemet og påvirkning på hjernen. I selskap med flere andre forskere mener hun at cytokiner, proteiner som styrer immunrespons, kan forårsake depresjon at og vi må tenke nytt om psykiske lidelser.
  - Ny kunnskap innen psykoimmunologi kan åpne for nye diagnostiske kriterier for depresjon, uttaler Capuron til Dagens Medisin.
- Hva er det viktigste fremskrittet tilknyttet den nye kunnskapen?
- Det gir oss flere behandlingsmuligheter og kan bidra til utvikling av helt nye medisiner til behandling av depresjon, svarer Capuron

Må tenke nytt

Også professor dr.philos. Knut Hestad ved Psykologisk institutt ved NTNU i Trondheim mener vi må tenke nytt om depresjon.
- Det gjelder i hvert fall alvorlige depresjoner og særlig der hvor det ikke er åpenbare forklaringer på depresjonen. En god del av de tilbakevendende depresjonene er nok biologisk betinget og kan være forbundet med endringer i immunsystemet. Jeg har fått mange henvendelser fra pasienter som sa at de kjenner seg igjen når det gjelder sammenhengen mellom betennelsestilstand og depresjon, sier Knut Hestad.
Vaksinering og barseldepresjon
Han er førsteforfatter av en oversiktsartikkel over sammenhengen mellom depresjon og endringer i immunsystemet, hormoner og nervesystemet, publisert i fjor i Current Psychiatry Reviews. Han og tre andre norske medforfattere konkluderer med at det ser ut til å være en sterk indikasjon på at økt inflammatorisk aktivitet - betennelsesaktivitet - er forbundet med depresjon.
- Flere studier har for eksempel vist mye dårligere prognose for pasienter med hjerte- og karsykdom når de i tillegg er deprimerte. Influensavaksinering kan føre til depressive symptomer og samtidig økt nivå av interleukin-6 hos eldre. Fellesnevneren ser ut til å være aktivering av immunsystemet, sier Hestad.
Han legger til at en annen kobling mellom depresjon og immunologi er knyttet til barseldepresjon: - Ved graviditet nedreguleres immunforsvaret, for at fosteret ikke skal avstøtes. Etter fødselen oppreguleres immunforsvaret til normalt nivå. Denne aktiveringen med økt inflammatorisk aktivitet kan også bidra til utvikling av depresjon.

Har klinisk relevans

- Jeg ser at sammenhengen mellom høy immunaktivering og depresjon passer med flere av pasientene mine, og dette gjør at ting faller på plass hos enkelte, uttaler allmennlege Olav Martin Klepp ved Sykehuset Innlandet, Divisjon psykisk helsevern, Reinsvoll.
Han mener forskningen gir en ekstra dimensjon til begrepet depresjon.
 - Jo mer vi vet om årsaken, desto lettere er det å behandle. Dette er veldig interessant og utvider vår oppfatning om depresjon. Kunnskapen kan brukes i klinisk praksis, for eksempel ved valg av medikamenter - og for å ta stilling til hvilke medikamenter som bør unngås, sier Klepp til Dagens Medisin.

Psykoimmunologi

Psyko(nevro)immunologi er et begrep som favner samspillet mellom hjernen og immunsystemet.
- Det er etablert kunnskap at depresjon og annet psykisk stress kan gi endret immunaktivitet.
- Nyere forskning har vist at det ses immunendringer forut for depresjon og flere andre psykiske lidelser og at direkte og indirekte immunstimulering av ellers psykisk friske personer kan gi symptomer på psykiske lidelser.
- Det er forhøyet forekomst av depresjon hos personer med sykdommer forbundet med aktivering av immunsystemet/kronisk inflammasjon.
- Sykdomsadferd ved høy inflammatorisk aktivitet ligner på flere symptomer ved depresjon.
- En hypotese er at cytokiner kan være årsak til depresjon. Cytokiner er proteiner som styrer immunresponsen.
- Sentrale markører for endret immunologisk aktivitet/inflammasjon som brukes i studier i forhold til psykiske lidelser er IL2, IL4, IL6 og IL10, TNF-alfa,  gammainterferon og CRP.
- Det pågår nå forskning for å avdekke om også psykose påvirkes av immunendringer og om psykotiske lidelser kan ha en immunologisk etiologi (opprinnelse).
Kilde: Solveig Klæbo Reitan, St. Olavs Hosptal/NTNU

Medisiner på utprøvingsstadiet

Anti-inflammatoriske medisiner til depresjonsbehandling er foreløpig eksperimentelt.
Ifølge overlege Sigrun Hope er behandling med anti-inflammatoriske medikamenter ved depresjon eller schizofreni, som NSAIDs eller Cox-II-hemmere, foreløpig eksperimentelt.
- Jeg ville ha vært forsiktig med å behandle alle med psykiske lidelser med anti-inflammatoriske medikamenter selv om noen studier har vist effekt. Blant pasientene i vårt prosjekt er det en del som faktisk har lav immunaktivering, og mye tyder på at pasienter har økt forekomst av lavgradige infeksjoner som hepatitt C, cytomegalovirus og toxoplasma gondii. Ved slike tilstander er det antakelig ugunstig å dempe immunforsvaret. Jeg anbefaler derimot sterkt at pasienter med psykisk lidelse får forsøke antiinflammatoriske medisiner hvis de har en tilleggssykdom der slike medisiner er indisert, understreker Hope.

Viktig å behandle somatisk sykdom

Behandling av somatisk sykdom kan bidra til normalisert immunologisk aktivitet og trolig bedring av psykiske symptomer.
- Mange pasienter sliter med apati og konsentrasjonsproblemer og klarer ikke å stå på for å få topp behandling. Dermed er det få som mottar en så nøye oppfølging som deres økte sykdomsrisiko skulle tilsi. I tillegg til å redusere risiko for tidlig død, kan somatisk behandling bidra til å normalisere immunaktivitet og antakelig bidra til bedring av psykiske symptomer, sier psykiater og overlege Sigrun Hope ved teamet for Tidlig intervensjon ved psykose (TIPS) i Østfold og stipendiat ved prosjektet Tematisk Område psykose (TOP).
Nevrotoksiske effekter
Hope er opptatt av at langvarig forhøyet immunaktivatorer er forbundet med nevrotoksiske effekter og at det dermed er ugunstig å bli gående lenge uten behandling.
I fjor var norske forskere medforfattere til en studie publisert i Nature (Stefansson m.fl.) som viste at «Topp fem-risikogenene» for schizofreni er immunrelatert.
Tidlig intervensjon viktig
Videre publiserte Hope m.fl. en undersøkelse i fjor høst om høyere immunaktivering i blodprøver fra alvorlig sinnslidende.
- Resultatene støtter opp om forskningen til Capuron og andre om en nær sammenheng mellom immunforsvar og psykiske lidelser - og om at tidlig intervensjon ved psykose er viktig, fremholder Hope.
Dagens Medisin 08/10