Ghostwriting: Kan ikke drive politivirksomhet

I forrige utgave av Dagens Medisin gikk professor Jørund Straand ut og sa at nå må alle medisinske institusjoner få på plass regelverk som bannlyser ghostwriting som en uakseptabel praksis. 

Forfalskning
Redaktør i Tidsskrift for Den norske legeforening, Charlotte Haug, sier til Dagens Medisin at hun håper det ikke er tvil hos institusjonene om at ghostwriting ikke skal aksepteres.
- Det er rett og slett forfalskning. I Tidsskriftet har vi strenge regler for forfatterskap og medforfatterskap - og dermed ingen toleranse for ghostwritere og gjesteforfattere, sier Haug.
Hun legger til: - Tidsskriftet kan ikke drive politivirksomhet. Vi er, som andre tidsskrifter, avhengige av at artikkelforfattere snakker sant når de underskriver på at de kjenner til, og har fulgt, forfatterskapskriteriene.
Institusjonene må følge opp
Haug viser til Sudbø-saken i 2006, da en fikk ny oppmerksomhet rundt kriteriene for forfatterskap og bakgrunnen for dem. 
- Det er svært viktig at institusjonene følger opp når for eksempel ghostwriting avdekkes. Både hos oss, og internasjonalt, er dessverre erfaringen hos tidsskriftredaktører at institusjonene gjør svært lite når brudd på publiseringsetikk skjer hos deres egne ansatte. For noen år tilbake hadde Tidsskriftet en plagiatsak, og det viste seg at institusjonene gjorde minimalt, sier Haug.
Reelle forfattere
Hun påpeker at publisering er et ledd i den lange kjeden av formelle og uformelle kontrollsystemer som skal sikre kvaliteten på medisinsk forskning og praksis.
- Medisinske forskningsartikler har vanligvis mange forfattere fordi det reelt sett er flere som bidrar. Det er et kvalitetsstempel, en forsikring om at resultatene har vært gjenstand for bred debatt, nøye gransking og kollegial prøving. Men det forutsetter at det dreier seg om reelle forfattere, presiserer Charlotte Haug.
Dagens Medisin 04/10