Mer urininkontinens ved diabetes

En studie som ble publisert i BMC urology (1) 10. september, undersøkte om den økte risikoen for urininkontinens hos kvinner med diabetes kan forklares av diabetesrelaterte faktorer, slik som blodsukker, HbA1c-verdi, diabetesvarighet og albumin-kreatininratio.
I denne studien kunne ikke disse faktorene forklare den økte risikoen. Forskergruppen fant imidlertid at kvinner med diabetes oftere hadde angina, var hyppigere innlagt i sykehus de siste tolv månedene og fikk mer hjemmehjelp enn kvinner uten diabetes.
Indikerer dårlig helse
Førsteforfatteren, stipendiat og lege Marit Helen Ebbesen ved Institutt for samfunnsmedisinske fag ved Universitetet i Bergen, sier dette indikerer at kvinner med diabetes og urininkontinens kan ha dårligere helse enn kvinner uten diabetes. Hun understreker at dette er en tverrsnittstudie, og man kan derfor ikke trekke konklusjoner om årsak og utfall.
I doktorgradsarbeidet har stipendiaten med seg disse på laget: lege Yngvild Skåtun Hannestad ved kvinneklinikken på Haukeland Universitetssykehus, professor Steinar Hunskår fra sitt eget institutt og professor Kristian Midthjell ved HUNT forskningssenter i Verdal.
Sammenheng
I den første studien (2), som ble gjennomført mens Ebbesen gikk på forskerlinjen, fant hun og hennes tre forskerkolleger en klar sammenheng mellom diabetes og urininkontinens. Kvinnene med diabetes hadde tilnærmet 80 prosent økt risiko for slik inkontinens. Etter å ha gjennomført justerte analyser for alder, kroppsmasseindeks (KMI), røyking - og hvorvidt de hadde gjennomgått en fødsel - hadde kvinnene med diabetes fremdeles omkring tyve prosent økt risiko for inkontinens sammenlignet med kvinnene uten diabetes.
Denne gangen ville de prøve å finne en forklaring på hvorfor det er slik. Alle kvinnene som deltok i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT 2), fikk tilsendt et spørreskjema, der de blant annet ble bedt om å svare på en rekke spørsmål knyttet til diabetes 1 og 2.
- Hva slags inkontinens er mest utbredt blant kvinner med diabetes?
- Vi fant mest blandingsinkontinens, altså en kombinasjon av symptomer på stress- og urge-inkontinens, svarer Ebbesen.
- Hvilke tiltak kan være aktuelle å vurdere ved de to inkontinenstypene?
- Ved stressinkontinens er det som alltid aktuelt med knipeøvelser, og i mer alvorlige tilfeller et operativt inngrep, mens det ved urge-inkontinens jo finnes flere medikamenter som kan redusere problemene med overaktiv blære.
- Hvilke kliniske konsekvenser kan man trekke av deres resultater, etter ditt syn?
- Leger bør kanskje spørre kvinner med diabetes om de har inkontinensproblemer, sier Ebbesen.
Kateter kan bidra
- Hva slags sammenheng kan det være mellom inkontinens på den ene siden og sykehusinnleggelse og bruk av hjemmetjeneste på den andre?
- Resultatene våre tyder på at de som er inkontinente, har en viss sykelighet utover diabetessykdommen. De ujusterte tallene viste dessuten at eldre diabetikere var mest utsatt for inkontinens. I løpet av sykehusoppholdet kan de for eksempel ha fått innlagt kateter, noe som kan ha bidratt til vannlatingsproblemene.
Ønsker flere svar
- Hvordan forklarer du sammenhengen med angina?
- Angina er et symptom på åreforkalkning. Spørsmålet er om det også foreligger åreforkalkning i de arteriene som er knyttet til blæren, og om dette i neste omgang kan påvirke blærefunksjonen, svarer stipendiaten.
Hun håper å få flere svar når de skal følge denne gruppen kvinner over tid i en prospektiv studie gjennom HUNT 3-undersøkelsen.
INTERESSEANMELDING:
Doktorgradsarbeidet til Marit Helen Ebbesen er finansiert av Norsk Forskningsråd (som forskerlinjestudent), og per dags dato av Universitetet i Bergen (stipendiatstilling).
Marit Helen Ebbesen: Ingen oppgitte interessekonflikter
REFERANSER:
Ebbesen MH, Hannestad YS, Midthjell K, Hunskaar S. Diabetes related risk factors did not explain the increased risk for urinary incontinence among women with diabetes. The Norwegian HUNT/EPINCONT study. BMC Urol. 2009 Sep 10;9(1):11.
Ebbesen MH, Hannestad YS, Midthjell K, Hunskaar S. Diabetes and urinary incontinence - prevalence data from Norway. Acta Obstet Gynecol Scand. 2007 86(10):1256-1262.

Temabilag: Hormonelt, Dagens Medisin 16/09