Fant ingen sammenheng mellom ME og meningokokkvaksine

En ny studie som er godkjent for publikasjon i tidsskriftet Vaccine, viser ingen sammenheng mellom vaksinen for hjernehinnebetennelse og utvikling av sykdommen ME.
Professor Per Magnus ved Folkehelseinstituttet har vært førsteforfatter for studien. - Ingenting i denne studien tyder på at vaksinen har ført til ME, sier Magnus.
Meningokokkvaksinen ble tilbudt åttendeklassinger i perioden 1988-1991, og vaksineringen ble gjennomført som et forskningsprosjekt.
Ikke flere vaksinerte i ME-gruppen
Studien er en «case control»-studie med cirka 200 ME-pasienter i den aldersgruppen som fikk tilbud om å delta i vaksineforsøket. Som kontrollgruppe deltok rundt 390 personer i samme aldersgruppe som ikke hadde fått ME.
- Vi ønsket for det første å undersøke om flere hadde fått vaksine mot hjernehinnebetennelse i den gruppen som hadde ME. Det skulle man forvente dersom vaksinen hadde vært årsaken til sykdommen, sier Magnus.
Studien viste imidlertid at omtrent 45 prosent hadde fått vaksinen både i den gruppen som hadde ME, og i den gruppen som var friske.
- Resten hadde sagt nei til vaksine - eller hadde fått narrevaksine. Dette tyder altså ikke på at det er vaksinen som har ført til sykdommen, sier Magnus.
Slo ut på samme tid
I tillegg studerte forskerne ME-pasientene nøyere og delte dem inn i to grupper; de 55 prosentene som ikke hadde fått vaksinen - og de som hadde blitt vaksinert.
- Vi sammenlignet tidspunktet sykdommen hadde slått ut på. Noen av pasientene var blitt syke i 14-15-årsalderen, andre i 20-årene. Men i gjennomsnitt var det samme debutalder hos de to gruppene. Vi mener at dersom vaksinen hadde vært årsaken til sykdommen, ville utbruddet ligge tettere opp til vaksinasjonsalderen hos denne gruppen, sier Magnus.
Rundt 300 av dem som deltok i vaksineforsøket, og som i ettertid har blitt rammet av ME, har søkt om erstatning fra staten. 
Kan ikke utelukke
Magnus vil ikke kommentere hvilken betydning undersøkelsen vil få for utfallet av erstatningssakene fordi han ikke kjenner sakene.
- Kan dere fastslå at det ikke er en sammenheng mellom vaksinen og diagnosen ME?
- Det vi kan si, er at vi ikke har funnet noe som tyder på det. Men vi kan ikke utelukke at det finnes enkeltpersoner som har fått ME på grunn av vaksinen, og vi kan heller ikke utelukke at noen er spart for å få ME på grunn av vaksinen. Studien er utført på et begrenset antall personer, og det er en viss usikkerhet knyttet opp til dette, sier Magnus.
Dessuten var svarprosenten i kontrollgruppen lav, og Magnus påpeker at man ikke kan utelukke skjevheter på grunn av dette.
Selvgranskning?
Magnus sier at studien må anses som en del av en større helhet. - Det er ikke sikkert at studien vil spille så stor rolle for den enkelte ME-pasient, som føler at sykdommen er utløst av vaksinen, sier Magnus.
- Ser du noe betenkelig i at Folkehelseinstituttet gransker seg selv på denne måten?
- Folkehelseinstituttet gransker ikke seg selv. Vi gjennomfører en vitenskapelig undersøkelse for å se om det er en sammenheng mellom vaksinen og ME i befolkningen - fordi det er fremkastet mistanke om en slik sammenheng, sier Magnus.

Snikende utvikling etter vaksinen

- En undergruppe av pasientene jeg har hatt til utredning, har hatt en gradvis, snikende utvikling av sykdommen som følge av vaksinen, sier Harald Nyland i Bergen.

Professor Harald Nyland ved Haukeland universitetssykehus har bidratt med data fra Haukelands pasienter.
- Dette er en solid studie. Pasientene som har deltatt, er diagnostisert med ME etter kriteriene i folketrygdloven. De henviste pasientene har vært syke i gjennomsnittlig fem år, og de har vært undersøkt svært grundig for å utelukke alle andre sykdommer, sier Nyland.
Komplikasjon
Nyland mener studien viser at ME sjelden er en direkte, akutt vaksinekomplikasjon av hjernehinnebetennelsevaksinen. Han påpeker likevel at noen pasienter har hatt en utvikling av sykdommen som følge av vaksinen.
- ME er en kompleks tilstand. Ifølge Centers for Disease control i USA er det en kombinasjon av miljøfaktorer og genetiske forhold, som ennå ikke er kartlagt. En del foreldre forteller at det skjedde en forandring i kapasitet umiddelbart etter vaksinen. En undergruppe av pasientene jeg har hatt til utredning, har hatt en gradvis, snikende utvikling av sykdommen som følge av vaksinen, sier Nyland.
Vil ha epidemiologisk studie
Harald Nyland har arbeidet med denne tilstanden siden 1990. - Det er nødvendig med en epidemiologisk studie, der man sammenligner årskullene før og etter 1973-76 med vaksinekullene. Først da kan man ha grunnlag for å påstå at vaksinen har hatt effekt på sykdommen, mener Nyland.
- Er det flere som har fått ME i vaksinekullene enn i resten av befolkningen?
- Forekomsten av ME er 1-2 pr 1000 innbyggere. Det vil være behov for en kartlegging i befolkningen for å finne ut om det er mer i vaksinekullene, sier han.
Bedre behandling
Professor Per Magnus ved Folkehelseinstituttet er enig i at det bør drives befolkningsundersøkelser for å finne årsakene til ME. - Der kan man se på mange eksponeringer, inkludert vaksiner, sier han.
Helsedirektoratet og NAV jobber nå for bedre behandling og diagnostikk av denne pasientgruppen.
ME rammer unge, med store helsemessige og sosiale konsekvenser. - Det verste og mest komplekse for pasientene er energisvikten og utmattelsesreaksjonen, sier Harald Nyland.

Vil ikke kommentere

Overlege Ola Didrik Saugstad ved Rikshospitalet har vært engasjert i saken om hjernehinnebetennelsevaksinens betydning for utviklingen av ME.

Han ønsker imidlertid ikke å kommentere studien overfor Dagens Medisin.
- Folkehelseinstituttet gikk ut med resultater fra studien overfor WHO, selv om det var avtalt at vi ikke skulle det før den var publisert. Derfor trakk jeg meg fra studien, og mener ikke det er riktig at jeg kommenterer den, sier Saugstad.
Han uttaler imidlertid at studien ikke bør ha betydning for de 300 som har søkt om erstatning.

Dagens Medisin 30/08