Mener forsøk blant fengelsinnsatte var uetisk

Seksten rusmiddelavhengige innsatte i norske fengsler fikk sydd inn en kapsel med naltrekson i kroppen. Etikkprofessor Jan Helge Solbakk mener forsøket brøt med forskningsetiske kjøreregler.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.


Forsøket, som var planlagt å omfatte hundre innsatte, skulle finne ut av hvorvidt implantater med naltrekson hadde like god effekt som metadonvedlikehold av rusmiddelavhengige i kriminalomsorgen.
Naltreksonkapselen sys inn under huden på nedre del av magen. Naltrekson er ment å gjøre at herointilførselen blir uten effekt. Virkningen varer opp til seks måneder.
De første tre månedene kritiske
Prosjektet inviterte innsatte i flere fengsler på Østlandet til å være med. Hypotesen, ifølge prosjektbeskrivelsen, var en effektiv blokkering i seks måneder etter løslatelse. Det ble søkt om godkjenning i 2003, og prosjektet startet i 2006.
Tilbakefall og overdoser er svært vanlig blant tidligere innsatte de første tre månedene.
Tilfeldig fordeling
De første seks månedene etter løslatelse fra fengslet skulle det være en tilfeldig fordeling mellom hvem som fikk metadon gjennom legemiddelassistert rehabilitering (LAR) – og hvem som fikk operert inn implantatet.
46 meldte seg frivillig
Lege og stipendiat Philipp Lobmaier ved Seksjon for kliniske rusmiddelproblemer ved Universitetet i Oslo er daglig ansvarlig for forsøket blant innsatte. Professor Helge Waal er prosjektansvarlig.
Lobmaier forteller at 46 innsatte meldte seg til forsøket, hvorav 16 fikk operert implantat – og 11 fikk metadon.
Resultatene ikke offentliggjort
Etter de seks første månedene skulle forsøkspersonene få velge om de ville fortsette med implantatet eller gå over til metadon.
Resultatene av studien vil etter all sannsynlighet bli publisert i et internasjonalt tidsskrift senere i høst. Lobmaier kan derfor ikke gå ut med resultatene av studien, blant annet når det gjelder hvor mange som valgte å bytte til metadon.
Ikke godkjent
Bruk av naltrekson-implantater er ikke godkjent av norske myndigheter.
– Behandlingen er søkt om, og innvilget godkjent til forskningsbruk av Statens Legemiddelverk, sier Lobmaier.
Godkjente forsøket
Regional Forskningskomité for medisinsk forskningsteknikk (REK) påpekte viktige svakheter ved prosjektet, men godkjente det likevel.
Etikkprofessor Jan Helge Solbakk mener, etter å ha lest prosjektbeskrivelsen, at prosjektledelsen ikke tok til følge viktige ankepunkt med forsøket.
– Jeg kan ikke se at komiteens viktigste ankepunkt overhodet ble tatt til følge av prosjektledelsen – nemlig å tilby metadonbehandling til alle dem som oppfylte inklusjonsvilkårene for naltrekson-implantat, men som takket nei til å delta i studien, sier Solbakk.
Farlig og usikker ventetid
– Utfra prosjektledelsens svar på dette ankepunktet fra REKs side er det åpenbart at de som oppfylte inklusjonskriteriene for behandling, men likevel takket nei til å delta i studien, gikk en farlig og usikker ventetid i møte for å få tilgang til metadonbehandling. Dette fordi de ble henvist til den ordinære søknadskøen for å få tilgang til slik behandling, sier han.
Brøt frivillighetsprinsippet
Dermed brøt prosjektledelsen i hvert fall to forskningsetiske kjøreregler vis à vis disse pasientene, påpeker Solbakk. 
– For det første brøt de frivillighetsprinsippet for deltagelse i forsøket, ettersom det ble lokket med muligheten for medisinsk behandling dersom de takket ja til forsøket.
– For det andre lot de en gruppe pasienter – de som takket nei til å delta i forsøket, men som tilfredstilte betingelsene for å få metadonbehandling – utsettes for en risiko som prosjektledelsen hadde hatt mulighet til redusere dersom de hadde blitt tilbudt metadonbehandling.
Kunne avbryte prosjektet
Lobmaier sier at prosjektet er en videreføring av tidligere arbeid med naltrekson-implantater.
– Dette arbeidet tyder på at implantatene vi bruker nå gir høyt nok naltreksonnivå i blod for å beskytte mot effekt av heroin i seks måneder, sier han, og presiserer at alle deltakerne hadde anledning til å avbryte behandlingen.
Ikke uetisk
– Dette er en sårbar gruppe. Kan forsøket oppfattes som uetisk?
– Nei, det synes jeg ikke. Når det gjelder forskningsprosjektet er jeg veldig bevisst på at innsatte får særskilt beskyttelse. Blant innsatte som er opiatavhengige er det stor fare for tilbakefall og overdose når de kommer ut av fengslet. Lobmaier mener at ingen innsatte har følt seg presset til å bli med på forsøket, fordi disse da har noe å komme ut til.
– Frivillighet er viktig i all forskning, spesielt i fengselsforskning. Dette understrekes av at det var 19 personer som frivillig trakk seg fra studien, sier Lobmaier.
God behandling for rett person
Lege og forsker Bjørg Hjerkinn ved avdeling for rus og avhengighetsbehandling ved Sørlandet Sykehus i Kristiansand, mener at naltrekson-implantater er en god behandling for rett person. Hun har selv gode erfaringer med dette fra forsøk hun har vært engasjert i.
Trenger mer seriøs forskning
– Men det må drives mer seriøs forskning på denne behandlingen og den må utprøves mer her i Norge. Hun kjenner til forsøket i kriminalomsorgen, og ser i utgangspunktet ingen betenkeligheter med å prøve ut en behandling som internasjonalt har vist så gode resultater. Jeg er enig i at dette er en sårbar gruppe, men man må prøve ut slik behandling på de som faktisk trenger den, påpeker Hjerkinn.
Må skylde på systemet
Det eneste hun mener er litt betenkelig er at alle som trenger det ikke får tilbud om behandling.
– Men her må man også skylde på systemet og på den lange ventetiden i Oslo når det gjelder å komme til behandling i LAR. For svært mange innsatte er det rett ut på gata igjen etter soning, minner hun om. 

Powered by Labrador CMS