Nyheter for deg som jobber i helsevesenet. Annonser er kun beregnet for helsepersonell.

Annonser er kun beregnet for helsepersonell.

  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Dramatisk økning i keisersnitt

Antall keisersnitt har økt med 25 prosent fra 1998 til 2002. Én viktig årsak er at kvinnen selv langt oftere enn før ber om keisersnitt - og får det.
Publisert: 2004-02-12 — 00.00 (Oppdatert: 2015-05-22 — 08.38)
Denne artikkelen er over syv år gammel.
I tallmaterialet som SINTEF Helse har utarbeidet for Dagens Medisin, går det også frem at mens 11,6 av fødslene i 1998 ble forløst med keisersnitt, var tallet for 2002 på 15,3 prosent. Det er en økning fra 6762 keisersnitt til 8434. Totalt ble det i 2002 født 54.979 barn, mens det fire år tidligere ble født 58.097. Den største økningen finnes i gruppen kompliserende bidiagnoser. Mens det i 1998 bare var 984 barn som ble forløst med keisersnitt og hadde slike bidiagnoser, var tallet i 2002 på 2535 barn. Avdelingsdirektør Hans Petter Aarseth i Sosial- og helsedirektoratet (Shdir) er ikke bekymret for utviklingen, men han følger den svært nøye. Shdir har ikke noen retningslinjer for hvor keisersnittprosenten bør ligge, men Aarseth sier at spennet mellom sykehusene ligger fra ni til 22 prosent, og at det foretrukne tallet er nærmere ti. Selvvalgte keisersnitt
Aarseth tror hoppet på kurven har to forklaringer. - Den viktigste grunnen var en stor internasjonal randomisert studie som konkluderte med at barn i seteleie burde forløses med keisersnitt. Selv om dette ikke er retningslinjene i Norge har likevel flere sykehus fulgt dette rådet. Et annet vesentlig poeng er at kvinnen selv, i langt større grad, bestemmer over egen fødsel og har bedt om keisersnitt. Selv om vi vet at dette er årsaken til bare tolv prosent av alle keisersnitt, kan vi likevel forsøke å gjøre noe med dette tallet, ikke minst med å bedre svangerskapsomsorgen, sier Aarseth. Ingen DRG-gevinst
Hans Petter Aarseth forteller at dette arbeidet er i gang, og at det i løpet av året kommer nye retingslinjer for svangerskapsomsorgen. Han tror ikke DRG-poengene har noen innflytelse over valg av keisersnitt. - Dette ser jeg helt bort fra. Det er ikke noe forretning i keisersnitt-inngrep. Enda flere i Sverige
Også i Sverige har antallet keisersnitt økt kraftig de siste ti årene, med en stagnasjon det siste året. Statistiker Karin Kallén ved universitetet i Lund arbeider nå med en analyse om hva økningen skyldes. I Sverige ble cirka 16 prosent av alle fødsler forløst med keisersnitt i 2002. Dette var en økning på ti prosent. Ved setefødsel har andelen keisersnitt økt med 25 prosent på ti år. Også spesialistene i Sverige har diskutert hvorvidt setebarn bør forløses med keisersnitt eller ikke. En svensk rapport som nylig ble lagt frem, gir sin støtte til at setebarn bør forløses med keisersnitt. Ifølge rapporten «koster» det 400 keisersnitt for å redde livet på et setebarn som ville ha dødd ved vaginal forløsning. Store barn
Norske leger har uttrykt sin bekymring for at flere norske kvin-ner føder store barn. Store babyer kan få alvorlige skulderskader fordi de blir sittende fast i fødselskanalen under forløsningen. Hvert år får minst 30 danske barn alvorlige skader etter fødselen fordi de er for store. Skadene oppstår hvis barnets skuldre blir sittende fast etter at hodet har kommet ut. Det krever et akutt inngrep for å unngå at barnet skal få hjerneskader på grunn av surstoffmangel, et inngrep som er så voldsomt at barnets skuldre kan skades. Kjenner ikke omfanget
- Det finnes dessverre ingen norsk statistikk på omfanget av slike skader. Vi har best oversikt over de skadene som kan registreres umiddelbart etter fødselen, sier avdelingsleder Anne Kjersti Daltveit i Medisinsk fødselsregister. Hun legger til at antallet babyer over 4,5 kilo har økt med 40 prosent de siste ti årene. I år 2000 veide nesten 3000 norske barn så mye ved fødselen. I 2000 ble det født 2777 barn på over 4,5 kilo i Norge. Dette innebærer en stor økning i tunge babyer på ti år. Store babyer ses tradisjonelt hyppigst hos mødre med diabetes og hos spesielt overvektige kvinner. Det undersøkes nå hva den kraftige økningen de siste årene kan skyldes. Fem kilo tung
Professor Ivan Hvid ved Århus kommunale sykehus sier til danske Dagens Medicin at han tror skulderskader hos store nyfødte vil være et økende problem. Ved den ortopediske avdelingen behandler han hvert år opptil ti barn som har slike skader. Den danske spesialistforeningen for gynekologer og obstetrikere, DSOG, vil nå presentere nye retningslinjer for anvendelse av keisersnitt når store babyer skal fødes. Slik håper de å redusere antallet skulderskader. Jordmor Anne Poulsgaard ved Hillerød Sygehus i Danmark har studert fødselskomplikasjoner hos danske kvinner. Hun konkluderer med at kvinner som har diabetes, som hovedregel bør tilbys keisersnitt hvis de venter barn som ligger an til å bli store - hun definerer det til over fem kilo.
Tøffe kvinner i Hammerfest I Hammerfest og Alta føder de fleste kvinnene vaginalt. I fjor ble kun mellom åtte og ni prosent av babyene forløst med keisersnitt - og slik har kurven vært de siste ti årene. - Lange og inngående samtaler med de fødende, og tett kontakt med primærhelsetjenesten, er noe av hemmeligheten, sier avdelingsoverlege Kåre Augensen ved Hammerfest sykehus. Augensen, som har vært ved fødeavdelingen i ti år, bruker selv mye tid på de kvinnene som av ulike årsaker ber om å få keisersnitt. Tidligere erfaringer
- Noen av disse kvinnene har tidligere opplevelser etter en fødsel som er negative, og som de ikke ønsker på ny. Da gjennomgår vi fødselen i detalj og ser hva som kan ha skjedd. Ofte finner vi en forklaring som kvinnen slår seg til ro med. De kvinnene som er veldig redde for smerte, blir informert om epidural og annen smertelindring. Når de forstår at vi skal overvåke dem nøye, føler de fleste seg så trygge at de ønsker å gjennomgå en normal vaginal fødsel, sier Augensen. Han tror også at et tett forhold med jordmødre og fastleger i kommuner er med på at de gravide føler trygghet. Få ber om keisersnitt
Augensens erfaring er dessuten at det ikke er mange kvinner i Finnmark som ber om å få keisersnitt. - Den trenden er ikke kommet hit ennå. Jeg er jo kjent med at avdelinger andre steder i landet opplever et sånt press for å få keisersnitt at de nesten har resignert, sier han. Ved fødeavdelingen i Hammerfest tok de i fjor imot rundt 430 barn. I tillegg ble det født omlag 150 på fødestuen i Alta. Ved fødestuen utføres ikke keisersnitt. Augensen møter ofte mødre som takker ham for at han tok seg tid til å berolige dem før fødselen, og som i etterkant er lykkelige over at de fødte på normalt vis. Setebarn fødes vaginalt
Kåre Augensen opplyser til Dagens Medisin at også når det gjelder barn som ligger i seteleie, så fødes disse vaginalt. - Vi følger norske retningslinjer og ser ingen grunn til at disse barna skal forløses ved keisersnitt. Vi har gått gjennom alle setefødsler hos oss de siste ti årene, og ikke et eneste barn, født i sete vaginalt, har tatt skade av det. Når vi opplyser gravide om våre tall, opplever vi at de stoler mer på det enn på undersøkelser fra andre land, fastslår Augensen. Juridisk tenkemåte?
Han legger ikke skjul på at det er mange fordeler med å arbeide ved en forholdsvis liten avdeling, og ikke minst opparbeide seg erfaring. - Ved store avdelinger oppstår det lett en juridisk tenkemåte, og med mindre erfaring blir man uttrygg. Da er det nok enklere å si ja til ønsket om keisersnitt, sier avdelingsoverlege Kåre Augensen ved Hammerfest sykehus.
Tvinger ingen til å føde Stadig flere gravide vil snakke med en jordmor om sin angst for fødselen. - Ingen bør tvinges til å føde mot sin vilje, men fritt valg mellom fødsel og keisersnitt er ingen god løsning, sier avdelingsjordmor Margrethe Tangerud Bjelland ved SiR. STAVANGER: Ved fødepoliklinikken på Sjukehuset i Rogaland (SiR) forsøker jordmødre gjennom samtale å skape trygghet og gi gravide økt tillit til sin egen kropp og egne krefter. - Vi må skille mellom normal redsel og spenning foran en fødsel, og en angst som helt overskygger tilværelsen for kvinnen. Det er viktig at kvinnene kommer til oss så tidlig som mulig i svangerskapet. Da kan mest mulig bearbeides før fødselen, sier Margrethe Tangerud Bjelland til Dagens Medisin. Samarbeider godt
Etter at legene er blitt kjent med at gravide kan komme til fødepoliklinikken og planlegge fødselen, henviser legene stadig flere til samtale med jordmor og eventuelt lege ved klinikken. Tangerud Bjelland syns at samarbeidet med primærhelsetjenesten fungerer godt. - Angsten kan ha ulike årsaker. Noen har tidligere vanskelige fødsler, traumer fra overgrep eller vold, spiseforstyrrelser eller problemer i parforholdet. Vi forsøker å finne ut hva angsten gjelder. Hos oss får ikke kvinnen terapi for angst, men vi tar utgangspunkt i hennes symptomer og bruker dem som en ressurs i svangerskap, fødsel og barseltid. Flere vil ha keisersnitt
Ved SiR er keisersnittprosenten på 11,2. Fødepoliklinikken merker at stadig flere mødre ber om keisersnitt, og da er samtale spesielt viktig. Gynekologer og jordmødre samarbeider for å støtte kvinnene mest mulig. - Hvis mødre tvinges til å føde mot sin vilje, får de ingen god fødsel, og det ønsker ingen. Imidlertid kan vi ofte få til en bevisstgjøringsprosess hvor kvinner som først ba om keisersnitt, snur etter samtaler og går inn for å føde på vanlig måte, sier Tangerud Bjelland. Hun mener dette handler mye om hvordan sykehuset legger til rette for fødselen, for eksempel ved at de fødende får tilbud om kur på en bestemt dag - og at de for eksempel vet at de får epidural som smertelindring. I noen tilfeller inngås avtale med en fast jordmor som skal ta imot barnet, men klinikken har ikke ressurser til å love alle dette. Ikke sykeliggjøring
- Er det en fare for at stadig nye tilbud til dem som skal føde, bidrar til å sykeliggjøre tilstander som vi tidligere regnet som normale? - Jeg tror ikke det, men jeg er ikke for at alle skal få anledning til å velge keisersnitt uten at det er spesielle grunner for det. - Vi jobber hele tiden for å bli bedre, og vi utretter mye med små ressurser. Samtalene som vi tilbyr, er ekstremt viktige. De forbereder ikke bare en fødsel. En god fødselsopplevelse gir kvinnen økt mestring i barseltiden og videre i livet. Kvinnene i dag utvikler seg mer intellektuelt, men er i mindre grad i pakt med kroppen sin, sier Margrethe Tangerud Bjelland.
Opphav: Kvinnehelsebilag, Dagens Medisin 03/04

Tine Dommerud / Sigurd Aarvig

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!