Arbeidsmoral truer helsen
Vaktordninger, lange pasientlister og sterk ansvarsfølelse: Norske leger er pliktoppfyllende inntil det helsefarlige. Beinhard arbeidsmoral gjør at legene bringer med seg infeksjoner og andre sykdommer på arbeidet.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
- Jeg kjenner en kollega som sto og opererte en pasient mens hun hadde lungebetennelse og førti i feber. Senest for et par dager siden måtte jeg beordre en syk assistentlege vekk fra pasientene og be ham gjøre kontorarbeid, sier avdelingsoverlege Dag Berild ved infeksjonsmedisinsk avdeling på Aker sykehus.
Smittefarlige leger på jobb
- Leger mangler skoftekultur, men ved infeksjoner bør vi holde oss borte fra jobben, understreker han bestemt. I dag er dette langt fra tilfelle: De nyeste tallene fra legekårsundersøkelsen viser at fire av fem leger i løpet av ett år er på arbeidet - til tross for at de lider av sykdommer de ville ha sykmeldt pasienter for. Mer enn halvparten av legene var på jobb med infeksjonssykdommer som influensa, lungebetennelse og bronkitt. Kvinnelige leger går på jobb med svangerskapssykdommer. - Trolig er tallene enda høyere enn hva som fremkommer i studien, konstaterer lege og universitetslektor Elin Olaug Rosvold ved Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin, Universitetet i Oslo. Anonyme svar fra 1015 norske leger har gjort det mulig for henne, som den første, å presentere en oversikt over hvilke sykdommer leger bringer med til arbeidet. Undersøkelsen er en del av Legeforeningens prosjekt om legers levekår. Gode fraværsgrunner
- Jeg synes at hvis man er forkjølet, spesielt ved influensa, er det riktig å holde seg hjemme fra jobb. Både nesesekresjon, hoste og feber gir grunn til fravær. Å unngå pasientkontakt og heller drive med kontorarbeid, er en annen mulighet, men kan likevel lett ende med kontakt med annet helsepersonell, eller pasienter, sier Berild. Avdelingsoverlege Oddbjørn Brubakk ved infeksjonsmedisinsk avdeling ved Ullevål sykehus, legger terskelen noe høyere for fravær enn sin kollega. - Ved nedsatt allmenntilstand, feber eller klare influensasymptomer bør leger holde seg vekk fra jobb. Det er ikke nødvendig å være hjemme ved en vanlig forkjølelse, sier han. Verken Brubakk eller Berild kjenner til konkrete tilfeller der pasienter er blitt syke som følge av at legen gikk syk på jobb. Begge mener leger generelt er flinke til å ivareta personlig hygiene når de møter syke på arbeidet. Det er Elin Rosvold ikke enig i: - Studier viser at leger i mindre grad enn sykepleiere følger hygieniske rutiner som håndvask. Hun fastholder at de syke legene kan være en risiko for både pasienter og annet helsepersonell. - Også ikke-infeksiøse plager som oppkast, smerter og depresjon vil trolig innvirke på legens evne til å gjøre en adekvat jobb, poengterer hun. Unge og utilfredse
Foruten plagene har Elin Olaug Rosvold også sett på hvilke leger som oftest går syke på arbeidet: - Leger i alderen 30-39 år er den gruppen som oftest er på jobb selv om de er syke. En årsak kan være at de står i et gjensidig avhengighetsforhold til kolleger, der de må dekke opp for hverandres sykefravær gjennom for eksempel vaktordninger. De er også i en periode av livet der de er sårbare for tap av inntekt på grunn av høye lån og andre utgifter. Noe paradoksalt hadde leger som var lite tilfreds med jobben, mindre fravær fra arbeidet enn andre ved sykdom. - Dette er overraskende, men kan skyldes at mistrivsel på jobben ofte henger sammen med en følelse av ikke å kunne bestemme over sin egen arbeidssituasjon. En annen mulighet er at denne gruppen leger lettere enn andre rapporterer at de har vært syke på jobb. I tillegg til de unge og utilfredse, finner hun at allmennleger og spesialister utenfor sykehus oftere går på jobben enn andre leger. Dette kan skyldes vansker med å finne vikar, ansvarsfølelse overfor pasientene og bekymringer for økonomisk tap. Livstruende sykdom
Rosvold vedgår at hun i sin studie hever pekefingeren, men understreker at hun mest av alt ønsker å slå et slag for legers egenhelse. - Leger ser ut til å ha et problem med å akseptere egen sykdom. De har en tendens til å neglisjere egne symptomer, har motstand mot å innta pasientrollen og vil ikke røpe egen sykdom for kolleger. Fra tidligere studier vet vi at 80 prosent av alle leger har forskrevet legemidler til eget bruk, sier hun. Mest alarmerende er det kanskje at leger også behandler seg selv når de rammes av livstruende sykdom, noe flere senere angrer på. Detaljer om dette upubliserte arbeidet vil Rosvold ikke røpe. - Farene ved å la være å kaste inn håndkleet ved sykdom er tydelige allerede. Samme hvor heltemodig og samvittighetsfullt det kan framstå, sier hun. Andel av norske leger som i løpet av et år er på arbeid med symptomer og sykdom: Influensa - 36.8 % Luftveisinfeksjoner - 24.6 % Andre infeksjoner - 3.8 % Feber - 3.2 % Oppkast - 2.3 % Muskel- skjelettplager - 12.0 % Svangerskapsrelaterte sykdommer - 1.4 % Depresjon - 1.5 % Korrektur er foretatt i teksten 8.6.01 Opphav:
- Leger mangler skoftekultur, men ved infeksjoner bør vi holde oss borte fra jobben, understreker han bestemt. I dag er dette langt fra tilfelle: De nyeste tallene fra legekårsundersøkelsen viser at fire av fem leger i løpet av ett år er på arbeidet - til tross for at de lider av sykdommer de ville ha sykmeldt pasienter for. Mer enn halvparten av legene var på jobb med infeksjonssykdommer som influensa, lungebetennelse og bronkitt. Kvinnelige leger går på jobb med svangerskapssykdommer. - Trolig er tallene enda høyere enn hva som fremkommer i studien, konstaterer lege og universitetslektor Elin Olaug Rosvold ved Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin, Universitetet i Oslo. Anonyme svar fra 1015 norske leger har gjort det mulig for henne, som den første, å presentere en oversikt over hvilke sykdommer leger bringer med til arbeidet. Undersøkelsen er en del av Legeforeningens prosjekt om legers levekår. Gode fraværsgrunner
- Jeg synes at hvis man er forkjølet, spesielt ved influensa, er det riktig å holde seg hjemme fra jobb. Både nesesekresjon, hoste og feber gir grunn til fravær. Å unngå pasientkontakt og heller drive med kontorarbeid, er en annen mulighet, men kan likevel lett ende med kontakt med annet helsepersonell, eller pasienter, sier Berild. Avdelingsoverlege Oddbjørn Brubakk ved infeksjonsmedisinsk avdeling ved Ullevål sykehus, legger terskelen noe høyere for fravær enn sin kollega. - Ved nedsatt allmenntilstand, feber eller klare influensasymptomer bør leger holde seg vekk fra jobb. Det er ikke nødvendig å være hjemme ved en vanlig forkjølelse, sier han. Verken Brubakk eller Berild kjenner til konkrete tilfeller der pasienter er blitt syke som følge av at legen gikk syk på jobb. Begge mener leger generelt er flinke til å ivareta personlig hygiene når de møter syke på arbeidet. Det er Elin Rosvold ikke enig i: - Studier viser at leger i mindre grad enn sykepleiere følger hygieniske rutiner som håndvask. Hun fastholder at de syke legene kan være en risiko for både pasienter og annet helsepersonell. - Også ikke-infeksiøse plager som oppkast, smerter og depresjon vil trolig innvirke på legens evne til å gjøre en adekvat jobb, poengterer hun. Unge og utilfredse
Foruten plagene har Elin Olaug Rosvold også sett på hvilke leger som oftest går syke på arbeidet: - Leger i alderen 30-39 år er den gruppen som oftest er på jobb selv om de er syke. En årsak kan være at de står i et gjensidig avhengighetsforhold til kolleger, der de må dekke opp for hverandres sykefravær gjennom for eksempel vaktordninger. De er også i en periode av livet der de er sårbare for tap av inntekt på grunn av høye lån og andre utgifter. Noe paradoksalt hadde leger som var lite tilfreds med jobben, mindre fravær fra arbeidet enn andre ved sykdom. - Dette er overraskende, men kan skyldes at mistrivsel på jobben ofte henger sammen med en følelse av ikke å kunne bestemme over sin egen arbeidssituasjon. En annen mulighet er at denne gruppen leger lettere enn andre rapporterer at de har vært syke på jobb. I tillegg til de unge og utilfredse, finner hun at allmennleger og spesialister utenfor sykehus oftere går på jobben enn andre leger. Dette kan skyldes vansker med å finne vikar, ansvarsfølelse overfor pasientene og bekymringer for økonomisk tap. Livstruende sykdom
Rosvold vedgår at hun i sin studie hever pekefingeren, men understreker at hun mest av alt ønsker å slå et slag for legers egenhelse. - Leger ser ut til å ha et problem med å akseptere egen sykdom. De har en tendens til å neglisjere egne symptomer, har motstand mot å innta pasientrollen og vil ikke røpe egen sykdom for kolleger. Fra tidligere studier vet vi at 80 prosent av alle leger har forskrevet legemidler til eget bruk, sier hun. Mest alarmerende er det kanskje at leger også behandler seg selv når de rammes av livstruende sykdom, noe flere senere angrer på. Detaljer om dette upubliserte arbeidet vil Rosvold ikke røpe. - Farene ved å la være å kaste inn håndkleet ved sykdom er tydelige allerede. Samme hvor heltemodig og samvittighetsfullt det kan framstå, sier hun. Andel av norske leger som i løpet av et år er på arbeid med symptomer og sykdom: Influensa - 36.8 % Luftveisinfeksjoner - 24.6 % Andre infeksjoner - 3.8 % Feber - 3.2 % Oppkast - 2.3 % Muskel- skjelettplager - 12.0 % Svangerskapsrelaterte sykdommer - 1.4 % Depresjon - 1.5 % Korrektur er foretatt i teksten 8.6.01 Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
| Se også: | - Supermennesket for fall |
Dagens Medisin11/01
Øystein Eiring
