– Norge skal fortsatt ha kreftbehandling i verdensklasse
Til tross for nylige budskap om at helsevesenet skal gjøre mindre og ikke kan gi maksimal behandling, er fremdeles ambisjonen at Norge skal ha kreftbehandling i verdensklasse, ifølge statssekretær Karl Kristian Bekeng (Ap).
FELIX KONFERANSESENTER (Dagens Medisin): Da Helsepersonellkommisjonen la frem sin rapport i begynnelsen av februar, slo kommisjonsleder Gunnar Bovim fast at det i fremtiden kommer til å være færre ansatte per pasient. Og at det ikke kommer til å være rom for å gi maksimal behandling til enhver tid.
Siden den gang har det pågått en diskusjon om hvorvidt det norske helsevesenet fortsatt skal levere behandling i verdensklasse, eller om man er nødt til å senke ambisjonsnivået.
Under Dagens Medisins kreftkonferanse torsdag slo statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Karl Kristian Bekeng (Ap), fast at på kreftfeltet skal Norge fremdeles være blant de fremste i verden.
– Det betyr at vi fortsatt skal gi behandling i verdensklasse. Vi skal være blant de beste, og innen noen felt skal vi være de beste. Og så er det slik at i Norden og Europa må vi samarbeide også. På noen områder særlig på sjeldne kreftområder, er det viktig at vi kan samarbeide med andre land slik at vi til sammen har en sum av veldig gode miljøer, sa Bekeng under en paneldebatt.
Han viste til at Helsepersonellkommisjonen peker på at det blir færre fagfolk per pasient, og understreket at det ikke er et ønske - men en utvikling.
– Vi blir 250.000 flere over 80 år i løpet av de neste 20 årene, sa han og la til at andelen i yrkesaktiv alder vil være omtrent som i dag.
– Vi må la fagfolk bruke mesteparten av tiden sin på pasienter, forskning og klinisk utprøvning og være i front i faget. I debatter som for eksempel i Oslo, er Høyre og Arbeiderpartiet enige om at det er nødvendig å samle Ullevål og Rikshospitalet nettopp for å utnytte fagfolk bedre enn det vi gjør i dag.
– Det handler om tillit
På spørsmål om tiltak som frigjør mer helsepersonellkapasitet bør prioriteres høyere, svarte Bekeng:
– Absolutt. Det er en av Helsepersonellkommisjonens viktigste konklusjoner.
Han viste til at leder i Norsk onkologisk forening, Daniel Heinrich, – som også var del av panelet - har uttalt til Dagens Medisin at det er behov for å finne gode, smarte måter å ta unna arbeidsmengden på, og at det for eksempel kan bety at pasienter som ikke har behov for hyppig oppfølging, får færre oppfølgingstimer.
– Må det være like mange kontroller for alle, eller vet onkologene best hva de har behov for? Det er noen pasientgrupper som kan følge opp mye selv, hvis man kan prioritere ressurser pasienter som synes det er vanskelig, og da nettopp kunne tilpasse er det en måte å spare personell og samtidig kanskje gi bedre pasientbehandling.
– Det handler om tillit. Tillit til fagfolk og at de kan gjøre gode vurderinger.
– Positivt potensial
Tone Trøen (H) som er leder av helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, understreket også viktigheten av tiltak som frigjør kapasitet.
– Det blir helt avgjørende i årene som kommer. Det har vi sett på mange områder, det har vi diskutert i fastlegeordningen og spesialisthelsetjenesten.
Hun viste til at man i Norge har et «positivt potensial» når det gjelder å ta i bruk teknologi og digitalisering.
– Der Norge de siste årene stort sett har brukt arbeidskraft til å løse utfordringene, har andre også tatt i bruk mer teknologi, digitalisering og automatisering. Vi må se på det som et potensial vi også har - gitt at vi nå kommer i den situasjonen som veldig mange andre land har vært i. Vi må også prioritere, og prioritere vekk oppgaver, sa Trøen.
– Her tror jeg ikke det er noe stor motsetning mellom oss politisk, dette utfordringsbildet ser vi ganske likt på.
Hun gjentok også budskapet om at Høyre ønsker at regjeringen skal nedsette et prioriteringsutvalg, slik at den kommende prioriteringsmeldingen skal ha legitimitet.
– Det er mange
tøffe diskusjoner om hva vi skal prioritere og hva som skal være kriteriene for prioritering. Vi politikere
som til slutt skal fatte beslutning trenger å ha en bred debatt og et bredt grunnlag, å danne de vedtakene på. Det ville være veldig trist om det ikke er et enstemmig Storting bak en prioriteringsmelding. Det vil sikre at de viktige oppgavene vi skal løse fremover og prioriteringen av dem står seg over tid uavhengig av hem som sitter i regjering.
– Smartere, ikke nødvendigvis mindre
I sykehustalen tidligere i år, oppfordret helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) helseregionene til å se på hva de kan gjøre mindre av. Daniel Heinrich understreket at det heller bør handle om å gjøre ting smartere.
– Jeg konstaterer at statssekretæren, og jeg regner med at det er på vegne av helseministeren, sier at vi fremdeles skal ha kreftbehandling i verdensklasse.
Han viste til at sykehustalen har blitt oppfattet av noen ledere i helsevesenet som at man skal ned fra det nivået.
– Det har vi lest om på flere områder, ikke bare innenfor kreft, at man ikke kan regne med å få behandling i verdensklasse i Norge fordi vi blir bedt om å gjøre mindre.
– Jeg tror vi skal gjøre ting smartere, og ikke nødvendig mindre. Når vi gjør ting smartere vil det føre til en samlet ressursbesparelse.
– Krever at man bruker ressurser først
Også kliniske studier vil kunne bidra til bedre bruk av ressursene, ifølge Heinrich.
– Når man etablerer kliniske studier på kreftavdelinger konsekvent over tid, er det ressursbesparende. Men det krever at man bruker innsats og ressurser først.
Han viste til at handlingsplanen for kliniske studier har fantastiske mål, med fem prosent av alle pasienter som skal inkluderes i kliniske studier, og 15 prosent økning hvert år. Men han mener oppdragsdokumentet ikke sier nok om hvordan man skal få det til.
– I oppdragsdokumentet bør det stå at alle må med – ikke bare de som driver med kliniske studier allerede. Det bør stå at de som ikke driver med det, skal starte med det og bygge infrastruktur, og at lederne skal godkjenne ressurser for å få på plass den infrastrukturen, sa Heinrich.
Statssekretær Bekeng svarte at dette budskapet til en viss grad er med i oppdragsdokumentet, fordi det står at man skal satse på desentraliserte kliniske studier.
– Man skal jobbe for å utvikle satellitsentre og infrastruktur også utenfor de store sentrale, store sykehusmiljøene. Det er et oppdrag som ble gitt til sykehusene allerede i fjor, så det er et arbeid som allerede er i gang.
– Så er det forståelig om man ønsker at det skal gå raskere, men da må jeg også nevne at sykehusene har store utfordringer med ettervirkninger av pandemi og andre utfordringer som de må håndtere samtidig, men at vi skal klare å få til en økning, det tror jeg vi er helt enig om.
– Forskning er løsningen på alt
President i Legeforeningen, Anne-Karin Rime, gikk så langt som å si at forskning er løsningen på alt.
– Hvis vi ikke prioriterer forskning nå, har vi i hvert fall ikke bedre resultater om 10-20 år.
Rime sa videre at hun tror intensjonene på politikernivå er gode.
– Men når det kommer til den praktiske hverdagen og det enkelte sykehus, som vi nå snakker om, og det ikke er folk, så blir forskning bortprioritert. Og så satser man på at den enkelt lege skal sitte på kvelder og i helger å følge opp studier og eventuelt inkludere pasienter.
Hun minnet om at tidligere helseminister Bent Høie (H) i handlingsplanen for kliniske studier ytret et ønske om at det i fremtiden skal være slik at hver enkelt pasient skal vurderes for en klinisk studie, i stedet for å plukke de få som skal inn.
– Jeg tror vi må vri hele tankegangen dithen og jobbe for det. Vi må tenke at hvis vi ikke gjør noe nå, har vi en dårligere og dårligere helsetjeneste fremover. Vi trenger et taktskifte, vi trenger at det går helt ned på det kliniske nivået. Helt ned til både legene og sykepleierne som skal utføre jobbene sine den dagen, og ikke da skyve bort forskning fordi vi ikke har tid fordi vi må gjøre disse fristbruddene eller så taper vi mye penger, sa Rime.
– Behov for et helsefagarbeiderløft
Bekeng viste til at dagens regjering arvet handlingsplanen for kliniske studier.
– Den var fersk og hadde gode mål
og intensjoner, som regjeringen deler.
– Det å gi den større tilliten og kanskje rullere litt tilbake på hva man skal sette som standardkrav på alle mulige områder, gir også litt mer rom for å gjøre den type vurderinger i stedet for. Det er ønskelig.
Det er også en ambisjon for regjeringen å sørge for at man fremover organiserer seg på en slik måte at det blir mer tid til å forske.
– En av de store utfordringene som Helsepersonellkommisjonen påpeker, er at det har vært en vedvarende utfasing av det personellet som kan avlaste, og gi leger, fagfolk tid til å gjøre en del av disse viktige oppgavene som vi nå snakker om. Der er det et behov for et helsefagarbeiderløft, det å få dyktige fagarbeidere tilbake inn i sykehusene er viktig, nettopp for å få mer tid til pasienten og til klinisk forskning.
– Må nå frem til dem som styrer helseforetakene
Assisterende generalsekretær i Kreftforeningen, Ole Alexander Opdalshei, sa at diskusjonen i panelet er en typisk diskusjon om kliniske studier.
– Vi i Kreftforeningen møter politikere som sier de ønsker kliniske studier, vi møter mange engasjerte klinikere som virkelig ønsker å få til dette. Men det skjer ett eller annet mellom, fra den politiske beskjeden til virkeligheten for den enkelte kliniker.
Det er kjempeviktig at man greier å få alvorligheten – at man virkelig ønsker disse kliniske studiene – frem til dem som styrer helseforetakene, understreket Opdalshei.
– For skal man lykkes med dette, hjelper det ikke hva Daniel [Heinrich] gjør alene. Han er avhengig av ressurser på andre avdelinger og må kanskje også jobbe mot legemiddelselskapene for å få tilgang til disse studiene.
– Det er mange avhengigheter, det er viktig at man nå greier å bli tydeligere, slik at ikke budskapet forsvinner et sted på veien. Da må man også tenke nytt om hvordan man disiplinerer ressursene, sa Opdalshei.
