Apoteksamtaler avdekker pilletrøbbel

- Erfaringene er så gode at vi anbefaler helseministeren å gi klarsignal for tilsvarende samtaler ved mange apotek, sier direktør Kai Finsnes i Apotekforeningen.
Problemene som ble oppdaget i samtalene mellom farmasøyt og pasient, dreide seg blant annet om å forstå hvorfor legemiddelet skulle brukes slik legen hadde anvist, om hvorfor legemidler må svelges hele og hvordan legemidler skal tas i forhold til måltider.
- Apotekforeningen mener pilotprosjektet viser at farmasøyter i apotek - gjennom samtaler med pasienten - avdekker problemer med medisiner og hjelper pasienten med å finne løsninger, sier direktør Kai Finsnes i Apotekforeningen.
Håper på Brustad-ja
- Når pilotprosjektet er så positivt, håper vi at helseministeren gir klarsignal for videreføring. Vi tror at vi i løpet av to år kan etablere tilbudet ved mange apotek - dersom Sylvia Brustad ønsker det, sier Finsnes.
Han mener at man allerede nå bør vurdere om samtale mellom farmasøyt og pasient bør få egen takst, og om det er pasient eller andre som skal betale.
Målet med prosjektet var å se om apotekene har mulighet og ressurser nok til å tilføre pasientene nyttig kunnskap om legemidlene - gjennom en planlagt, strukturert og dokumentert samtale mellom farmasøyt og pasient. - Pilotprosjektet viser at farmasøytene i apotek kan bidra til å redusere problemer som skyldes kompleks legemiddelbruk, hevder Finsnes.
Problemer for de fleste
135 pasienter som enten var over 60 år og brukte minst fem legemidler, eller pasienter som brukte legemidler for hjerte- og karlidelser eller lungelidelser, deltok i prosjektet. Sammen med farmasøyten satte brukerne opp en liste over de legemidlene de brukte, og de ble bedt om å beskrive det de syntes var vanskelig med legemiddelbruken.
Farmasøytene identifiserte legemiddelrelaterte problemer for 127 av de 135 pasientene. Mange av brukernes problemer dreide seg om å forstå hvorfor legemiddelet skal brukes slik legen har anvist, å forstå hvorfor legemidler må svelges hele - og hvordan legemidler skal tas i forhold til måltider.
Totalt ble det identifisert 543 legemiddelrelaterte problemer, opptil 12 pr. pasient. Pasientenes lege ble kontaktet for 90 av problemene, og legen endret forskrivingen i 51 tilfeller. Legeendringene utgjør ni prosent av de 543 legemiddelrelaterte problemene som ble funnet totalt.
Gjennomføringen
Apotekforeningen mottok 450.000 kroner i prosjektmidler for pilotprosjektet «Legemiddelgjennomganger i apotek». Prosjektet er gjennomført som et samarbeid mellom alle apotekgrupperingene i Norge.
Det ble rekruttert 39 farmasøyter, hvorav 38 gjennomførte to-fire samtaler hver. Oversikt over legemiddelbruken ble hentet fra apotekets datasystem, FarmaPro, og ved opplysninger fra pasienten selv. Gjennom samtalen skulle farmasøyten avdekke eventuelle legemiddelrelaterte problemer og om mulig hjelpe pasienten med en løsning - enten ved å diskutere dette med pasientens lege eller ved å gi et generelt, farmasøytisk råd.
Pasientene brukte totalt 1003 legemidler, et gjennomsnitt på 7,4 legemidler.
Farmasøytene ga råd
Farmasøytene ga råd til alle pasientene og foreslo endringer i 24 prosent av situasjonene. Farmasøytenes råd og foreslåtte endringer dreide seg i hovedsak om praktisk legemiddelbruk, mens situasjonene som ble diskutert med lege var av behandlingsmessig karakter.
Pasientevalueringene viste at pasientene var svært godt fornøyd med tjenesten. Farmasøytene mente på sin side at de hadde god nok kompetanse til å gjennomføre samtalene, og de opplevde ordningen som nyttig for pasientene.
- Prosjektet viser at farmasøyter i apotek avdekker legemiddelrelaterte problemer gjennom legemiddelsamtaler og hjelper pasienten med løsninger på dem. Leger endrer i relativt stor grad forskrivingen når de kontaktes av farmasøyt etter en legemiddelsamtale.
Oversikten fra apotekets FarmaPro gir ikke en fullstendig legemiddeloversikt. Det er derfor nødvendig med pasientens opplysninger i tillegg. - Samtalene er gjennomførbare i dagens apotek, med hensyn til tid og farmasøytenes kompetanse. Pasientene opplevde samtalene som nyttige, sier direktør Kai Finsnes til Dagens Medisin.

Legeforeningen trakk seg

Legeforeningen mener at både undersøkelsen og resultatene har store mangler og trakk seg fra pilotprosjektet. Foreningen vil ikke identifiseres med verken funn eller innhold.

President Torunn Janbu i Legeforeningen mener prosjektet ikke er gjennomført på en måte som gir muligheter til å trekke konklusjoner.
- Pasientene ble rekruttert ved at de ble spurt i apoteket om de ønsket å delta. Det som ikke ble registrert, er hvor mange som sa nei takk. Rapporten anslår dog at kun cirka 25 prosent av dem som ble spurt, sa ja. Dette betyr at de 135 som deltok, utgjør en liten selektert gruppe av anslagsvis 600 spurte. Det kan ikke trekkes generelle  konklusjoner, for eksempel om fornøydhet med samtalen, ut fra svarene til en slik liten gruppe - sannsynligvis bestående hovedsakelig av dem som i utgangspunktet var mest positive til tanken om samtale. 
Usikkert
Janbu mener dessuten at det er høyst usikkert om farmasøytene har kunnet skaffe seg en sikker oversikt over pasientens legemiddelbruk.
Legeforeningen fant det også kritikkverdig at en rapport fra et prosjekt i regi av Apotekerforeningen i Norge, skal evalueres av et selskap som er heleid av Danmarks apotekforening. - Det var manglende samsvar mellom det som var satt opp som formål med prosjektet, og med det som var gjennomført. Legeforeningen kunne heller ikke se at det var samsvar mellom de resultatene som var beskrevet og de konklusjonene som ble trukket i rapporten. På tross av innsigelser underveis ble dette stående, sier Torunn Janbu.
Kan ikke dokumentere
- Støtter dere Apotekforeningen i at dette tilbudet bør økes, og på sikt få egne takster og bli et tilbud de fleste andre steder?
- Det er viktig med riktig legemiddelbruk. Et organisert samarbeid mellom lege og farmasøyt kan tenkes å bidra til dette. Man har ikke kunnet dokumentere at det man her tenker å tilby, har positiv effekt på legemiddelbruk. For at samfunnet skal bruke penger på dette, må man som et minimum kunne kreve at det kan dokumenteres at tiltaket bidrar til sikrere og bedre legemiddelbruk, og - som det beskrives i prosjektets formål - gir bedre ressursutnyttelse for pasient og samfunn. At de få som sa ja takk til tilbudet, synes dette var positivt, gir ikke grunnlag for noen konklusjoner. Det kan også reises berettiget tvil om nytteeffekten av legemiddelsamtaler uten at man har sikker oversikt over pasientens totale legemiddelforbruk og helsesituasjon forøvrig.
Et godt samarbeid
- Ligger det i disse resultatene at legene gjør en for dårlig jobb?
- Legemiddelinformasjon er viktig, særlig til pasienter som bruker mange legemidler. Det kan være utfordrende å kommunisere og sikre at dette blir etterlevd. For at informasjonen skal bidra til tryggere legemiddelbehandling, må man ha oversikt over alle medikamenter pasienten bruker, og ha innsikt i hele helsetilstanden. I det aktuelle prosjektet snakker vi om en gruppe pasienter hvor mange har flere sykdommer og kroniske lidelser, noe som gjør dette ekstra viktig. Et godt samarbeid mellom farmasøyt og lege tror jeg vil kunne bidra til bedre legemiddelbruk. Det er viktig at vi samarbeider om dette - og ikke iverksetter og lar samfunnet betale for tiltak uten dokumentert verdi.

Opptatt av kundelojalitet

Leder Jan Emil Kristoffersen i Allmennlegeforeningen påstår at apotekbransjens fremste behov er å bygge kundelojalitet.

- Apotekene ønsker markedstilgang til den delen av befolkningen som bruker mest medikamenter. De vil selge ubrukelige selvtester og ha villscreening av diabetes og osteoporose på apotek - og legemiddelsamtaler med pasienter uten en obligatorisk kommunikasjonssløyfe eller dialog med
fastlege. Dette står til null i troverdighet og handler ikke om å tilføre helsetjenesten kvalitet, men om å bygge kundelojalitet. Det blir dyrt for samfunnet og til liten nytte, sa Kristoffersen bestemt da DM ba ham om å kommentere legemiddelsamtalene.
Dagens Medisin 07/08