Allmennlegeforeningen i kronikk om ekspertutvalgsleder: – Begår karakterdrap
I en kronikk skriver styret i Allmennlegeforeningen at leder for regjeringens fastlegeutvalg, Kjetil Telle, begår karakterdrap på en hel yrkesgruppe, og at presentasjonen av fastlegeutvalgets rapport var en «rystende opplevelse».
«Telle begår regelrett karakterdrap på en hel yrkesgruppe som vi aldri før har hørt maken til. Det virker som Telle går inn for å svekke fastlegenes omdømme.»
Det skriver styret i Allmennlegeforeningen i en kronikk som nylig ble publisert i Nordnorsk debatt.
Kronikken ble forfattet etter at Kjetil Telle, som ledet regjeringens fastlegeutvalg, holdt en presentasjon om utvalgets rapport og forslag til tiltak for å styrke fastlegeordningen i Tromsø for Helsefellesskapet i Troms og Ofoten.
I kronikken gir styret i Allmennlegeforeningen presentasjonen det glatte lag.
– Det var en rystende opplevelse, skriver styret.
Styret skriver at utvalgsleder Telle ga synspunkter som ikke kan gjenfinnes i utvalgsrapporten, og at han mener krisen i fastlegeordningen kan avblåses. De hevder også at Telle mener pasienter får den hjelp de trenger og at fastleger driver medisin etter innfallsmetoden.
– Reagerer på en forenklet fremstilling
Leder av Allmennlegeforeningen, Nils Kristian Klev, sier til Dagens Medisin at i motsetning til andre deler av helsetjenesten hvor legene er fast ansatt, vil endringer i finansieringsmodeller eller rammebetingelse for fastlegene ha direkte innvirkning på arbeidstid og inntekt. Det er derfor ikke rart om engasjementet er høyt blant legene når det foreslås større endringer, sier han.
– Allmennleger er opptatt av å levere gode tjenester. Reaksjonene fra oss og våre medlemmer går på en forenklet fremstilling av fastleger som en dårlig organisert tjeneste og som ikke drives på en tilstrekkelig profesjonell måte.
– Kan du utdype hvilke synspunkter Telle presenterte for ordførere, kommunedirektører og sykehusledere i Helse Nord som ikke kan gjenfinnes i rapporten som utvalget har levert?
– Vi opplever at rapporten, og Telle under presentasjonen av den, nedskalerer alvoret i utfordringene i fastlegeordningen. Rapportene tar blant annet ikke med tall over hvor mange som mangler fastlege nå, men stopper i 2021.
Anklager for karakterdrap, men ønsker ikke konflikt
Foreningslederen peker på at fastlegenes oppgaver har blitt flere siden ordningen ble opprettet.
– Likevel gjøres det et poeng av legenes økte inntekt i presentasjonen. Vi trenger flere fastleger for å løse alle oppgavene, før flere leger er på plass blir det naturligvis mer jobb på hver. Skal en sammenlikne inntekt må en se det opp mot arbeidstid.
Klev sier at det i 2002 var i underkant av 5.000 flere leger i spesialisthelsetjenesten enn det var i fastlegeordningen. I 2021 var forskjellen vokst til neste 13.000.
– Det ble påpekt at vi i Norge har høy legedekning, men veksten i legeårsverk har hovedsakelig vært i spesialisthelsetjenesten og ikke i fastlegeordningen.
– Dere skriver i kronikken at Telle mener krisen i fastlegeordningen kan avblåses, at pasientene får den hjelpen de trenger, og at fastleger driver medisin etter innfallsmetoden, sa han dette?
– Det ble sagt at situasjonen i fastlegeordningen ikke er noe krise for pasientene. De som mangler fastlege får den hjelpen de trenger av vikarer eller andre fastleger. Grunnen til det er fordi fastlegene strekker seg langt for pasientene. Men det er også årsaken til at stadig flere slutter grunnet for stor arbeidsmengde. Det er derfor behov for flere fastleger.
– Telle ga en fremstilling av fastleger som et «one-man show» som er dårlig organisert og lite profesjonell. Det er noe vi ikke kjenner oss igjen i.
– Tar dere mann og ikke ball når dere sier han begår karakterdrap av en hel yrkesgruppe?
– I en kronikk spissformulerer man seg. Jeg opplever at Telle har tatt signalet og vært mer nyansert om fastlegene og utfordringene i senere presentasjoner. Vi ønsker ikke en konflikt med Telle som person, men kunne ikke la slike påstander stå uimotsagt. Vi håper vi nå fremover kan bruke tiden på en konstruktiv dialog om de konkrete tiltakene i rapporten.
Reagerer sterkt på liste-forslag
Foreningens hovedbudskap er at fastlegenes lister ikke kan bli lengre. Det vil føre til at flere leger slutter, sier Klev.
Når det gjelder utvalgets forslag til tiltak mener han at de oppgavene det foreslås at fastlegene skal slutte med, ikke monner.
– Skal legene ha tilstrekkelig tid til pasientene og til et liv utenfor jobben, kan ikke listene økes.
– Vi trenger flere leger da ordningen er i dag betydelig underdimensjonert. Pasientene har i utgangspunktet en rett til å velge fastlege, men i over halvparten av kommunene er det nå ingen ledige plasser og dermed ingen valgmulighet. Det bør være minst fem prosent ekstra listekapasitet om en skal sikre pasientene en reell valgfrihet.
– Er kortere lister viktigere enn at befolkningen som ikke står på liste får en fastlege?
– Skal vi opprettholde kapasiteten i fastlegeordningen må vi klare å beholde de fastlegene vi har og øke rekrutteringen. Da må arbeidsbelastningen ned. Halvparten av dem som slutter er under femti år. Det er leger som kunne jobbet som fastlege i mange år til.
– Da må de uten fastlege bare klare seg uten?
– De som står på lister uten fastlege, står ikke helt uten tilbud. Over 80 prosent er betjent av vikar, men det er oftest en dyr løsning for kommunene. Flere kommuner ha innsett at de kommer bedre ut av det ved å legge til rette for at legene kan ha litt kortere lister og ser at det har bedret rekrutteringen og hindret at leger slutter. Lillehammer og Tromsø er eksempler på at det nytter å tenke litt mer langsiktig.
Klev er enig i at LIS1 spiller en nøkkelrolle i å løse rekrutteringsutfordringen.
– Vi trenger flere leger og det er et paradoks at leger blir gående å vente på å komme i gang med LIS1 når vi mangler leger.
Tror ikke
større fastlegekontor vil øke kapasiteten
Ekspertutvalget foreslår etablering av større fastlegekontor, med flere leger og at annet helsepersonell kan ansettes for avlastning for fastlegene. Kjetil Telle sier til Dagens Medisin at det betyr at fastlegene kan delegere konsultasjoner og andre oppgaver i større grad, men at samme takst utløses.
– Slik kan fastlegers arbeidstid reduseres, men uten at inntekten reduseres tilsvarende, med rom for å øke listelengden hvis noen ønsker det.
Nils Kristian Klev og Allmennlegeforeningen ønsker at fastlegene selv kan finne den mest hensiktsmessige måten å fordele både administrative og medisinske oppgaver på internt på legekontoret, og at finansieringssystemet understøtter det.
– Erfaringene fra primærhelseteam-piloten var at det krever betydelig tilskudd i tillegg til takstene for å finansiere mer personell. Tilbakemeldingene fra legene var at det i liten grad reduserte den totale arbeidsmengden og kontorene økte ikke listelengden. Vi har derfor ikke stor tro på at mer personell inn på kontorene vil kunne øke kapasiteten i særlig grad.
Telle sier at forslaget ikke er det samme som primærhelseteam.
– Vi foreslår ikke primærhelseteam. De var innrammet på en mye strengere måte enn det vi foreslår.
Les tilsvaret fra ekspertutvalgets leder: – Kjenner meg ikke igjen
