Allergivaksine kan redusere astma
En fersk studie av barn med allergi viser at allergivaksinasjon kan redusere både forekomst og grad av astma.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
205 barn med høysnue ble inkludert i PAT-studien; den europeiske studien om pollenimmunterapi. Seks sentre i Finland, Sverige, Danmark, Tyskland og Østerrike deltok.
Ett av målene med studien var å avdekke om immunterapi med ekstrakt fra bjerk- og/eller gresspollenallergen på barn med høysnue kan forebygge forekomsten av astma.
Immunterapi
Barna var 6-14 år gamle og gjennomsnittsalderen var på 10,7 år. Samtlige hadde en allergidiagnose mot gress- eller bjerkepollen. Disse ble randomisert til enten å bli underlagt en behandling av immunterapi, eller til en kontrollgruppe. Samtlige av barna hadde moderate til alvorlige symptomer på høysnue, men ingen av dem hadde symptomer på astma som krevde daglig behandling. Den ene gruppen ble behandlet med allergivaksinasjon i tre år, mens den andre gruppen fungerte som en åpen kontrollgruppe. Av etiske årsaker ble det besluttet ikke å inkludere en placebogruppe. Allergivaksinasjon ble gitt som aller- genekstrakt av gress- eller bjerkepollen. Færre symptomer på astma
Barna i forsøksgruppen fikk en injeksjon hver uke i to måneder, og etter dette hver sjette uke i tre år. Resultatene viser at barna som ble behandlet med allergivaksinasjon, hadde signifikant færre astmasymptomer da de ble kontrollert tre år etter behandlingen. En signifikant andel flere barn i kontrollgruppen rapporterte om økende astmasymptomer etter både to og tre år. Studien konkluderer med at immunterapi kan redusere forekomsten av astma hos barn med pollenallergi. Barna er også fulgt opp etter fem år, men resultatene av dette er ikke publisert. Det er også planlagt en test av objektene i år, det vil si 10 år etter. Mer bevisst
- Resultatene er ikke overraskende. Det er publisert flere studier som viser gode resultater med allergivaksinasjon av barn med allergi, sier én av forfatterne, pensjonert professor i pediatrisk allergologi, Sten Dreborg. I 1992, da studien startet, jobbet han i Linköping i Sverige. Mellom 1996 og 2001 jobbet han ved Voksentoppen senter for astma og allergi Oslo. Dreborg håper studien medfører en mer bevisst bruk av immunterapi. - Studien viser at immunterapi gir resultater hvis den brukes før pasienten får en kronisk forandring i luftveiene; det vil si før pasienten har utviklet astma. Kilde: J Allergy Clin Immunol 2002;109:251-6
Norge opp fra bunnen? Sammenlignet med resten av Europa ligger Norge på bunn i allergivaksinering. En rykende fersk veileding kan medvirke til å endre på dette. Overlege Erik Florvaag ved Haukeland sykehus i Bergen tror at den nye norske praktiske veilederen i allergivaksinasjon vil være med på å bidra til at flere kan få tilbud om vaksine. Veilederen, som er til trykking i disse dager, er godkjent av Legeforeningen. Restriktivt i Norge
Før kortisonens tid var det vanlig å vaksinere allergikere - også i Norge. Midt på 1980-tallet ble det, blant annet gjennom en artikkel i British Medical Journal, kjent at vaksinerte personer hadde dødd av astma. Dette førte til stopp for allergivaksinasjonen i flere land, deriblant Norge og Sverige. Metoden ble imidlertid ikke helt borte, og i Danmark ble den forbedret og opprettholdt. Sverige tok etter hvert opp behandlingen, mens miljøene i Norge helt frem til nå har vært noe restriktive til allergivaksinering. I år 2000 fikk 300 nye pasienter den treårige behandlingen, mens antallet nye pasienter i fjor fordoblet seg til 600. Totalt fikk 1200 norske pasienter behandling med allergivaksine i fjor. I Sverige var antallet 7700 pasienter. Ingen norske
- PAT-studien er en viktig studie. Den viser blant annet at allergivaksinering medfører mindre risiko for å utvikle astma, sier Erik Florvaag, overlege i klinisk allergologi ved Haukeland sykehus i Bergen. Han trekker frem at allergivaksinering påvirker de allergologiske mekanismene, ikke bare symptomene. Mens allergologi ikke er en spesialitet i Norge, har Sverige 90 spesialister i barneallergologi. Der er det spesialister over hele landet, mens astma og allergi i Norge er sentrert til ett senter - Voksentoppen. - Dette gir oss i Sverige en bedre anledning til å behandle flere, er professor emeritus Sten Dreborgs forklaring på hvorfor Norge ligger på bunn i bruk av allergivaksine. Få sekundære sentre
- Praktisk allergologi drives mest i allmennpraksis. Problemet er at vi mangler sekundære kompetansesentre. I dag må allergipasienter forholde seg til flere avdelinger alt etter hvilken allergi han har; hud, lunge, gastroenterologi. Vi mangler en samordnet og koordinert allergibehandling - en helhetlig omsorg, sier overlege Florvaag. En ny norsk praktisk veileder i allergivaksinasjon er til trykking i disse dager. Erik Florvaag tror denne, som er godkjent av Legeforeningen, vil være med på å bidra til at flere kan få tilbud om vaksine. Opphav:
Barna var 6-14 år gamle og gjennomsnittsalderen var på 10,7 år. Samtlige hadde en allergidiagnose mot gress- eller bjerkepollen. Disse ble randomisert til enten å bli underlagt en behandling av immunterapi, eller til en kontrollgruppe. Samtlige av barna hadde moderate til alvorlige symptomer på høysnue, men ingen av dem hadde symptomer på astma som krevde daglig behandling. Den ene gruppen ble behandlet med allergivaksinasjon i tre år, mens den andre gruppen fungerte som en åpen kontrollgruppe. Av etiske årsaker ble det besluttet ikke å inkludere en placebogruppe. Allergivaksinasjon ble gitt som aller- genekstrakt av gress- eller bjerkepollen. Færre symptomer på astma
Barna i forsøksgruppen fikk en injeksjon hver uke i to måneder, og etter dette hver sjette uke i tre år. Resultatene viser at barna som ble behandlet med allergivaksinasjon, hadde signifikant færre astmasymptomer da de ble kontrollert tre år etter behandlingen. En signifikant andel flere barn i kontrollgruppen rapporterte om økende astmasymptomer etter både to og tre år. Studien konkluderer med at immunterapi kan redusere forekomsten av astma hos barn med pollenallergi. Barna er også fulgt opp etter fem år, men resultatene av dette er ikke publisert. Det er også planlagt en test av objektene i år, det vil si 10 år etter. Mer bevisst
- Resultatene er ikke overraskende. Det er publisert flere studier som viser gode resultater med allergivaksinasjon av barn med allergi, sier én av forfatterne, pensjonert professor i pediatrisk allergologi, Sten Dreborg. I 1992, da studien startet, jobbet han i Linköping i Sverige. Mellom 1996 og 2001 jobbet han ved Voksentoppen senter for astma og allergi Oslo. Dreborg håper studien medfører en mer bevisst bruk av immunterapi. - Studien viser at immunterapi gir resultater hvis den brukes før pasienten får en kronisk forandring i luftveiene; det vil si før pasienten har utviklet astma. Kilde: J Allergy Clin Immunol 2002;109:251-6
Norge opp fra bunnen? Sammenlignet med resten av Europa ligger Norge på bunn i allergivaksinering. En rykende fersk veileding kan medvirke til å endre på dette. Overlege Erik Florvaag ved Haukeland sykehus i Bergen tror at den nye norske praktiske veilederen i allergivaksinasjon vil være med på å bidra til at flere kan få tilbud om vaksine. Veilederen, som er til trykking i disse dager, er godkjent av Legeforeningen. Restriktivt i Norge
Før kortisonens tid var det vanlig å vaksinere allergikere - også i Norge. Midt på 1980-tallet ble det, blant annet gjennom en artikkel i British Medical Journal, kjent at vaksinerte personer hadde dødd av astma. Dette førte til stopp for allergivaksinasjonen i flere land, deriblant Norge og Sverige. Metoden ble imidlertid ikke helt borte, og i Danmark ble den forbedret og opprettholdt. Sverige tok etter hvert opp behandlingen, mens miljøene i Norge helt frem til nå har vært noe restriktive til allergivaksinering. I år 2000 fikk 300 nye pasienter den treårige behandlingen, mens antallet nye pasienter i fjor fordoblet seg til 600. Totalt fikk 1200 norske pasienter behandling med allergivaksine i fjor. I Sverige var antallet 7700 pasienter. Ingen norske
- PAT-studien er en viktig studie. Den viser blant annet at allergivaksinering medfører mindre risiko for å utvikle astma, sier Erik Florvaag, overlege i klinisk allergologi ved Haukeland sykehus i Bergen. Han trekker frem at allergivaksinering påvirker de allergologiske mekanismene, ikke bare symptomene. Mens allergologi ikke er en spesialitet i Norge, har Sverige 90 spesialister i barneallergologi. Der er det spesialister over hele landet, mens astma og allergi i Norge er sentrert til ett senter - Voksentoppen. - Dette gir oss i Sverige en bedre anledning til å behandle flere, er professor emeritus Sten Dreborgs forklaring på hvorfor Norge ligger på bunn i bruk av allergivaksine. Få sekundære sentre
- Praktisk allergologi drives mest i allmennpraksis. Problemet er at vi mangler sekundære kompetansesentre. I dag må allergipasienter forholde seg til flere avdelinger alt etter hvilken allergi han har; hud, lunge, gastroenterologi. Vi mangler en samordnet og koordinert allergibehandling - en helhetlig omsorg, sier overlege Florvaag. En ny norsk praktisk veileder i allergivaksinasjon er til trykking i disse dager. Erik Florvaag tror denne, som er godkjent av Legeforeningen, vil være med på å bidra til at flere kan få tilbud om vaksine. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Astma og allergibilag, Dagens Medisin 06/02
Kristin A. Henriksen
