NFA-lederen mener ALIS-kravet om to års erfaring som fastlege må bestå

I 2017 ble det innført krav om at alle leger som starter som fastlege, eller i annet pasientrettet arbeid i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, skal være spesialister i allmennmedisin eller allmennlege i spesialisering (ALIS). Og i mars 2019 ble en ny ordning for spesialistutdanning i allmennmedisin innført.

Fafo har på oppdrag fra KS, forsket på erfaringer med innføringen og konsekvenser av ulike deler av den nye ordningen. Rapporten kom tidligere denne uken.

Les mer: Fafo-rapport om «ny» ALIS-ordning: Dette anbefaler forskerne

Leder i Norsk forening for allmennmedisin (NFA) Marte Kvittum Tangen mener det er bra at KS engasjerer seg for spesialistutdanningen i allmennmedisin, og har engasjert Fafo til å gjennomføre denne forskningen.

Ifølge rapporten var det i starten utfordrende for både legene i spesialisering i allmennmedisin (ALIS), veiledere og kommunale helseledere å finne ut hvordan de skulle tilpasse seg den nye ordningen. Men etter oppstartvanskene har mange ting falt mer på plass.  

Kvittum Tangen viser til at det har skjedd store endringer siden innføringen i mars 2019.

– Nå har det kommet på plass en nasjonal ALIS-ordning og kommunene har fått bedre økonomiske tilskudd enn tidligere. Vi har også fått regionale ALIS-kontor som er under oppbygging, som skal være til hjelp og støtte også for kommunene.

– Som å bli kirurg uten å øve på å operere

Når det gjelder Fafo-forskernes forslag til endringer, har NFA-lederen noen faglige innvendinger.

Blant annet peker rapporten på at kravet om to år med såkalt åpen uselektert praksis, byr på noen problemer for ALIS som ikke er i fastlegejobb og dermed også for kommunene. Fafo-forskerne anbefaler at regelverket og rammebetingelsene videreutvikles slik at de legger til rette for smidige ordninger.

Dette kravet, som i praksis innebærer at man må ha to års erfaring fra fastlegejobb, mener Kvittum Tangen må bestå.

– Min faglige vurdering er at det å ha erfaring fra arbeid i uselektert praksis, altså erfaring med å følge opp alle typer pasienter – unge, gamle, med ulik sosial status og etnisitet – over tid, er en grunnleggende ferdighet å ha hvis man skal være spesialist i allmennmedisin.

Hun understreker at allmennmedisin er mye mer enn fastlegevirksomhet, og viser til at mer enn en tredjedel av medlemmene i NFA ikke er fastleger.

– Det er også viktig med gode legevaktleger, sykehjemsleger og allmennleger som driver med forskning, men det er likevel en forutsetning for å bli spesialist i allmennmedisin at man har erfaring med å følge opp pasienter over tid i uselektert praksis.

– Har man ikke det, blir det litt som at man kan bli kirurg uten å øve på å operere, sier hun.

Vil ikke fire på spesialistkrav

I den nye modellen for spesialistutdanningen i allmennmedisin legges det opp til at mye av læringen skal skje gjennom veiledning. Både forskerne bak den ferske Fafo-rapporten og regjeringens ekspertutvalg for gjennomgang av allmennlegetjenesten, peker på at kravet om at ALIS-veileder må være spesialist i allmennmedisin, skaper utfordringer.

Fafo-forskerne viser til at de store utfordringene i fastlegeordningen gjør det vanskeligere å finne disse spesialistene. I mange kommuner er det ikke spesialister i allmennmedisin på alle legekontor, og noen steder ikke i hele kommunen, kommer det frem i rapporten.

«Uten godkjent veiledning kan ikke kommunen tilby spesialistutdanning, og kan dermed ikke ansette ALIS. Dette forsterker rekrutteringsproblemene og blir en ond sirkel», heter det i rapporten.

Både ekspertutvalget og Fafo-forskerne tar til orde for at kommunene i større grad gis ansvar for å vurdere hvilke allmennleger som har tilstrekkelig kompetanse til å veilede ALIS.

Kvittum Tangen er ikke overbevist om at dette er en god idé.

–  De foreslår å se på en endring som gjør at man ikke må være spesialist i allmennmedisin for å være ALIS-veileder. Jeg er opptatt av at det skal være god kvalitet i utdanningen. Når man blir spesialist har man fått et kvalitetsstempel som gir forsikring for pasientene og samfunnet. Ingen ville eksempelvis komme på ideen om at LIS skulle veilede LIS i sykehus.

– Jeg tror at de med lengst erfaring som allmennlege og som selv har tatt spesialistutdanning, er de beste veilederne. Samtidig ser jeg at det er behov for smidige ordninger slik at ALIS-løpet kan gjennomføres i kommunene.

– Bedre å samarbeide

Fafo-forskerne trekker også frem muligheten for at små kommuner kan gå sammen og lage en slags veileder-pool. 

NFA-lederen mener dette er et godt forslag.

– Det er et bedre alternativ å legge til rette for at kommunene samarbeider for å få tilgang på kvalifiserte ALIS-veiledere enn å endre på kravet om at veilederne må være spesialist i allmennmedisin.

Hun understreker samtidig at det er forskjell på supervisjon og veiledning.

– Alle ALIS trenger også supervisjon, og det trenger ikke være fra en spesialist. Supervisjon innebærer at man får hjelp og råd fra en kollega på kontoret. Det trenger man både når man er ung og nyutdannet, og når man skifter jobb. Man skal ha mye god lokalkunnskap for å være en god allmennlege, sier Kvittum Tangen.

– Viktig med gode systemer

Hun er ellers helt enig med Fafo-forskerne når det gjelder at ALIS-modellen må ta høyde for at folk flytter på seg underveis i utdanningsløpet. 

– Det er selvfølgelig en del som flytter på seg i løpet av en lang utdanning. Og da er det viktig å ha gode systemer som sørger for at man får med seg dokumentasjon på den utdanningen man har gjennomført allerede. Her tror jeg ALIS-kontorene kan være til god hjelp.

Som forskningsleder Terje Olsen ved Fafo, tror Kvittum Tangen at en del av de vedvarende utfordringene Fafo-rapporten peker på vil løse seg med tiden.

– Det er gjennomført mange gode tiltak, og det har blitt bra å være lege i spesialisering i allmennmedisin – ALIS – i Norge. Jeg tror også det har blitt bedre å være kommune med ansvar for utdanningsløpet.

Les også: KS: – Vi har ikke nok fastleger, vi trenger en ALIS-ordning som fungerer